Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

híwcúþ-ness

(n.)
Grammar
híwcúþ-ness, e; f.

Familiarity

Entry preview:

Familiarity. with a person Seó swǽslice híwcúþnes þǽre sóðan lufe caritatis familiaritas, Gr. D. 250, 8.

mann-cyst

(n.)
Grammar
mann-cyst, e; f.
Entry preview:

Manly virtue Healdan wé þæt mid gódum dǽdum and mid æðelum mancystum, þæt wé beón gódum mannum gelíce in ðám mægenum þé wé dón magon, and in ðám dǽdum þe wé þurhteón magon, Verc. Först. 169. Cf. gum-cyst

Linked entry: cyst

for

beforein front ofbeforesinceagoforfromthroughon account offorfromthroughinstead of in place ofin exchange forin return forin expiation ofin redemption foron behalf ofin support ofin respect toin relation toas regardsagainstfromin spite ofnotwithstandingin accordance withaccording toas representative offorto takein compensation foras punishment forfor the sake ofon behalf of for the benefit ofAs representative of

Entry preview:

þára folca wæs þæs gefeohtes georn, Somnite for þǽm anwalde . . . .

in-segel

Entry preview:

Cóm tácn of heofenum, and þæt bearn swytelíce mid inseglum beclýsde Omnitenens sigillum manifestandi militis sui in aeternae memorationis indicium praemisit, Guth. Gr. 104, 13.

sealtan

(v.)
Grammar
sealtan, p. seóle; pp. sealten to salt. Take here <b>sealten,</b>
Entry preview:

and add Ðonne þú sealt flǽsc wille, þonne twenge þú mid þínre swíðran neoþewearde þíne wynstran, þǽr se lýra þiccost sí, and dó mid þínum þrím fingrum swilcce þú sealte, Tech. ii. 125, 3

þicce

Entry preview:

</b> add :-- Þǽr árás þicce æcer and manigfeald seges multa surrexit, Gr. D. 240, 3. v. bríw-, un-þicce

west

(adv.)
Grammar
west, adv.
Entry preview:

Rufinus wolde habban him self þone anwold þǽr eást, and Stileca wolde sellan his suna þisne hér west, Ors. 6, 37 ; S. 296, 7. Þonne þunor cumeð west oððe norð, Archiv cxx. 48, 20

for-liden

(adj.)
Grammar
for-liden, adj.

Much-travelled

Entry preview:

Much-travelled, that has travelled far and wide Se ilce Nathan wæs forliðen (cf. gelyðen, 26, 13), þæt hé wæs gefaren fram ǽlcen lande tó óðren, and fram sǽ to sǽ, swá þæt hé hæfde ealle eorðe gemǽren þurhfaren, St. A. ix. 11

náwiht-lic

Entry preview:

Ongeán þám ingehýde se deófol syleð nytennysse náhtlicum mannum (worthless men), and eác þæt hý híwigon þæt hý ingehýd habban, Wlfst. 59, 15.

ymb-gangan

Entry preview:

Add: to surround, encompass 'Send mé þínne engel on fýrenum wolcne þæt þá embgange ealle þás ceastre þæt ne magen geneósian for þsém fýre.' And þus cweþende fýren wolc[n] ástáh of heofonum, and hit ymbsealde ealle þá ceastre, Bl. H. 245, 29

ge-lǽte

Entry preview:

Andlang strǽte oþ þǽra strǽta gelǽto, C. D. iii. 436, 22

hlinian

(v.)

to reclineto lean

Entry preview:

Hé æt gereordum hlenode on þæs Hǽlendes bearme, Shrn. 32, 18. Se ele gewǽtte þone flór þǽre stówe þe hí on hlinedon (incubuerant), Gr. D. 160, 14. Hlioniga (hlinig, L., site, W.

wyrd

Grammar
wyrd, <b>. IV</b> 2.
Entry preview:

Of þǽre wyrde (ex quo ejus uno facto) þæs weres wé geleornodon ꝥ wé gelýfdon eallra óþra weorca, 248, 4.

á-hleápan

Entry preview:

Seó mycelnes þæs stánclifes swá áhleóp ( saltum dedit ) ꝥ hit ná gehrán þæs scræfes hrófe, 213, 28. Ðá áhleóp se líchoma up of ðám wætere, Shrn. 143, 27. Add

be-streddon

(v.)
Grammar
be-streddon, be-stregdan; p. -strédde

To bestrew

Entry preview:

To bestrew, cover by scattering Hé þæt Crtístes mǽl on ðone seáð ásette, and hit heóld, oð þæt his ðegnas mid moldan hit bestréddon and gefæstnedon donec adgesío a militibus puluere terrae figeretur. Bd. 3, 2 ; Sch. 194, 20. Substitute:

ge-fére

(n.)
Grammar
ge-fére, es; m.
Entry preview:

Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42

medum-ness

Grammar
medum-ness, I.
Entry preview:

Seó gyfu ne bið oncnáwen of þǽre medem*-*nysse, ac gewuna hí is tó getácnigenne of þǽre sáwle dǽdum, Hml. S. 23 b, 240. Ða medomnesse ðǽre strengio se salmscop ongeat hanc dignitatem fortitudinis Psalmista considerat, Past. 85, 22. Add

sigor-fæst

Entry preview:

Add: as an epithet of men Ne byð nǽfre nǽnig leán þæs sigores búton hit sý mid gewinne gecampod. Hwanon beóð hálige men sigorfæste (victores), nymðe hí campian wið þám searwum þæs ealdes feóndes?, Gr. D. 221, 9: 234, 2

wyrt-geard

Entry preview:

Þá gelǽdde hé hine tó þæs wyrtgeardes (-túnes, v.l.) gate eum duxit ad horti aditum, Gr. D. 25, 14. Paulinus onféng þá nytte þæs wyrtgeardes (horti). And þá þá se cyningces áðum gelómlíce eóde in þone wyrtgeard (hortum), 180, 28. Add

leósan

(v.)
Grammar
leósan, (=? for-leósan)
Entry preview:

Huberd wæs leósende þǽre wífmannefor his unrihtcræfinge, Cht. Th. 633,26