Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feórþan-dǽl

(n.)
Grammar
feórþan-dǽl, es; m.

a fourth

Entry preview:

A fourth part, a fourth Ðes feórðling oððe feórðandǽl ðinges hic quadrans, Ælf. Gr. Z. 61, 6. Quadrans ys fýrðling oððe feórðandǽl; ǽlc þǽra þinga þe man mæg tódǽlan on feówer on emne se feórðandǽl byð quadrans gecíged, Angl. viii. 306, 28-30. Ǽr þon

Linked entries: dǽl feórþa

fóran-dæg

(n.)
Grammar
fóran-dæg, foran-dæg, es; m.
Entry preview:

The early part of the day Ǽlc man sylð on forandæge his góde wín (omnis homo primum bonum uinum ponit, Jn. 2, 10), Hml. Th. ii. 70, 26: Nap. 23. Substitute:

firen-dǽd

Entry preview:

Fyrendǽda, mándǽda flagitia, i. vitia, i. spur-citia, scelera, Wrt. Voc. ii. 149, 28. Ic fyrendǽda wræc, deáðcwealm Denigea, B. 1669. Add

freóls-dæg

Entry preview:

Hú on freólsdagum ( in sanctorum natalitiis ) seó nihtlice wæcce tó healdenne sý ... sealmas sýn gesungene þe tó þám freólsdæge belimpað, R. Ben. 39, 4-9. Add

fugel-dæg

(n.)
Grammar
fugel-dæg, es; m.
Entry preview:

A day on which poultry might be eaten Gif hit fuguldaeg sié. Gif hit þonne festendæg sié, Cht. Th. 460, 20

georstan-dæg

Similar entry: gistran-dæg

gesweotulung-dæg

(n.)
Entry preview:

Epiphany Ðes dæg is gehaten Epiphania Domini, þæt is Godes geswutelungdæg, Hml. Th. i. 104, 19

gebyrd-dæg

Entry preview:

Add: the anniversary of birth Se gebyrddæg ( natalitius dies ) þæs eádigan Procules þæs martires, Gr. D. 61, 27. Ǽr Eástrum and ǽr Crístes gebyrddæge ( ante dominicum natale ), Bd. 4, 30; Sch. 535, 20

gearcung-dæg

Entry preview:

Óðrum dæge þe wæs gearcungdæg ( Para-sceuen ), Mt. 27, 62. v. gegearcung-dæg; gearwung-dæg. Add

gearwung-dæg

(n.)
Grammar
gearwung-dæg, es; m.
Entry preview:

A day of preparation Georwungdæg wæs parasceue erat, Jn. R. 19, 31, 42. Fore gearuungdæg (on ðǽm dæge gearuadon heora mett tó eástro symble, note in margin ), Jn. L. 19, 42. Cf. gearcung-dæg

ge-dæf

(adj.)
Grammar
ge-dæf, Wülck. Gl. 257, 30.

Similar entry: ge-þæf

gierstan-dæg

Similar entry: gistran-dæg

hálig-dæg

Entry preview:

Add: — Giwarð háligdæg (-doeg, L. ) facto sabbato, Mk. R. 6, 2

heáhmæsse-dæg

(n.)
Grammar
heáhmæsse-dæg, es; m.
Entry preview:

A day on which high mass is celebrated An heáhmæssedagum, ꝥ is Sancte Stephanes and Sancte Ióhannes . . ., Nap. 36

lác-dǽd

Entry preview:

Lácdǽde, cystinesse munificently, An. Ox. 3833. Add

mæsse-dæg

Entry preview:

Eádmund cyning forðférde on Sc̃s Agustínus mæssedæg, Chr. 946; P. 112, 2. On Sćĕ Gregories mæssedæg, 951; P. 112, 7. Se cyng hét ofsleán ealle ðá Deniscan men þe on Angelcynne wǽron on Bricius messedæg, 1002 ; P. 135, 2. Add

mán-dǽd

Entry preview:

Mándǽde piaculo, An. Ox. 2006. Mándǽda facinorum, i. criminum, 921 : passionum, i. uitiorum, 1137. Add

midne-dæg

Entry preview:

Se dæg wæs on þeóstre niht gecierred fram midnedæg (middum dæge, v. l. ) oþ nón, Shrn. 67, 18. On ǽrnemerigen, on undern, on midnedæg, and on ðǽre endlyftan tíde, Hml. Th. ii. 74, 9. Add

mis-dǽd

Entry preview:

Unrihthǽmed, árleásta fela, mán and morðor, mis-dǽda worn, Met. 9. 7. Úrum misdǽdum impietatibus nostris, Ps. Th. 64, 3, Áhwerf nú fram synnum and fram misdédum mínra gylta þíne ansióne averte faciem tuam a peccatis meis, Ps. C. 84. Add

morgen-dæg

Grammar
morgen-dæg, I. add: — Ða hit þá on morgendæg wæs
Entry preview:

primo deinde aurore diluculo, Nar. 22, 1