wíte-bróga
Penal horror ⬩ a horrid punishment ⬩ torment
Entry preview:
Penal horror, a horrid punishment or torment Ne mé weorce sind wítebrógan, ðe ðú tó mé beótast, Exon. Th. 250, 31; Jul. 135. Eal ðæt man ús foresegð embe helle wítebrógan (cf. Wende him God fro heuene riche into helle witerbrogen (hellewites brogen?)
burg-geat
Entry preview:
Add: the gate of a burg (v. burg, Ia) Ðus feor sceal beón þæs cinges grið fram his burhgeate þǽr hé is sittende, Ll. Th. i. 224, 7. þá heortan æt þínum burhgeatum behele, Lch. i. 328, 24. [He wende to þan burhȝate þer þe king on bure lai, Laym. 17670
ne
Entry preview:
Add Hé his ðǽr nó ne wénde. Past. 197, 14. Ne scírð hé nó hwæðer hié reáfoden oððe hwelc óðer yfel fremeden, 329, 7. Wé gesyngiað, gif wé óðerra monna welgedóna dǽda ne lufigað and ne herigað, 231, I. Ðeáh ic nú ðis recce, næ (ne, v.l. ) tǽle ic ná micel
þafung
Entry preview:
Consent, permission Be bisceopes pafunge cum consensu episcopi, L. Ecg. C. 26; Th. ii. 152, 3. Be his þafunge permissionem suam, R. Ben. Interl. 77, 6. Ðú wéndest ðæt seó weord ðás woruld wende búton Godes geþeahte and his þafunge, Bt. 5, 1; Fox 8, 32
sceorp
Dress, apparel
Entry preview:
Dress, apparel : — Gemétte Machens his ágenne sunu mid purpurum gegieredne. Hé hiene ðá for ðæm girelan g ebealg . . . and wénde ðæt hé for his forsewennesse swelc sceorp werede, Ors. 4, 4; Swt. 164, 33. Somnite áwendan on óðre wísan heora sceorp Samnites
Linked entry: á-scirpan
regn
Entry preview:
Wæs seó eá for regna (réna, v. l.) micelnesse swíðe réðe fluuius prae inundantia pluuiarum ripas suas transierat, Bd. 3, 24; Sch. 309, 16. Ic wénde ꝥ þá triów for miclum wǽtan and regnum swá heáge weóxon. Ðá sægde se bisceop ꝥ nǽfre in þǽm londum regnes
scort
Entry preview:
Add Wæs þǽr án stów swýþe sceort ( locus brevissimus) in þæs muntes sídan, Gr. D. 49, 5. Add Hé wénde ꝥ swá scort (sceort, v. l. ) man (cf. lytelne, 10) ne mihte ná habban swá ormǽtne hlísan þurh hálinesse, Gr. D. 46, 18. 2 b. Add Ðá wolde se cniht
winter-setl
A place to stop in for the winter ⬩ winter-quarters
Entry preview:
A place to stop in for the winter, winter-quarters Se consul wénde ðæt hé búton sorge mehte on ðæm wintersetle gewunian ðe hé ðá on wæs, Ors. 4, 8; Swt. 188, 5. Hié ðǽr sceoldon wintersetl habban, 4, 10; Swt. 200, 11. Hié wintersetl (-setle,v. l.) námon
un-geára
not long ago ⬩ lately ⬩ before long ⬩ soon
Entry preview:
of past time, not long ago, lately Ic wæs ungeára on niht ábysgod on wæccum nuper occupatus noctu vigiliis, Bd. 4, 25; S. 600, 39. Ðæt wæs ungeára, ðæt ic ǽnigra mé weána ne wénde bóte gebídan, Beo. Th. 1868; B. 932. of the future, before long, soon
fere
able ⬩ seaworthy
Entry preview:
and add: of persons, able, fit for service Þá beád man fyrde be fullum wíte, þæt ǽlc man þe fére wǽre forð wende, Chr. 1016; P. 147, 26. Sóna þæs hí fére wǽron, hí worhton castel æt Hæstinga port, 1066; P. 199, 25. Hé sylf and his férestan menn férdon
tó-heáwan
To hew to pieces, ⬩ cut to pieces
Entry preview:
To hew to pieces, cut to pieces Se cásere cwæð þaet Basilla sceolde gebúgan tó ðam cnihte, oþþe hí man tóheówe mid swurde on twá, Homl. Skt. i. 2, 360. Man sceolde ða scipu tóheáwan, Chr. 1004; Erl. 139, 26. Wé synd ealle beléwde tó úre lífleáste, ðæt
á-þráwan
to twist ⬩ twine ⬩ curl ⬩ to twist ⬩ give a different direction to a moving body
Entry preview:
Add: to twist, twine, curl Mid þráwingspinle synd áþráwene (antiae frontis) calomistro crispantur, An. Ox. 5329. Gyldne styþa hié úton wreþedon and áþráwene ðár ingemong stódon, Angl. iv. 143, 100. Þá áþráwenan goldþrǽdas torta aureafila, Wit. Voc. ii
on-hyscan
to mock, make a jest of ⬩ to reproach, abuse, speak ill of ⬩ to detest
Entry preview:
to mock, make a jest of Drihten onhnyscþ (? -hyscþ, MS. T.) hine Dominus irridebit eum, Ps. Spl. 36, 13. Ic wénde ðæt hí mec onhyscte illudi me a senibus existimavi, Nar. 25, 22. to reproach, abuse, speak ill of Ðonne men eów onhiscaþ ( exprobaverint
Linked entries: on-hiscan on-hnyscan on-hohsnian
un-treówþ
Bad faith ⬩ perfidy
Entry preview:
Bad faith, perfidy Ða Dænescan, ðe wæs ǽrur geteald eallra folca getreówast, wurdon áwende tó ðære méste untríwðe and tó ðam mǽsten swicdóme ðe ǽfre mihte gewurðan, Chr. 1086; Erl. 223, 7. Antigones forlét ðæt setl. Ac Umenis him wénde from Antigones
eást-weard
Entry preview:
Substitute for the example Eástweard orientem uersum, Ælfc. Gr. Z. 225, 9. defining direction of motion Gewende se here eástweard intó Frommúðan, Chr. 998; P. 131, 12. Hí wendon eástweard tó Lundene, 1013; P. 143, 25. defining diiection of measurement
mersc
A marsh
Entry preview:
A marsh Mersc calmetum, Wrt. Voc. ii. 13, 42: 103, 10: 127, 55. Tó mærsce, Cod. Dip. Kmbl. iii. 175, 32. Ðat lond at Ðorpe mid médwe and mid merisce, iv. 295, 7. On sealtum mersce, Ps. Spl. 106, 34. Hé ða weaxendan wende eorþan on sealtne mersc ( in
Linked entry: merisc
ge-ǽtrian
to poison
Entry preview:
to poison (lit. and fig.). Take here ge-ǽtred, and add Ondrǽd þé þone ðrowend þe geǽttrað mid þám tægle . . . biþ his hiht geǽttrod mid þæs ðrowendes tægle, Hml. Th. i. 252, 9. Nǽddran fela manna tó deáðe geǽttrodon, ii. 238, 12. Wæs án cnapa geǽttrod
Linked entry: ǽtrian
un-gearu
not ready ⬩ not prompt ⬩ indisposed to act ⬩ not ready ⬩ not in a fit state for use ⬩ uncultivated ⬩ not ready, not prepared for attack
Entry preview:
not ready, not prompt, indisposed to act Se sixta leahter is accidia geháten, ðæt is slǽwð on Englisc, ðonne ðam menn ne lyst nán gód dón and hé bið ǽfre ungearu tó ǽlcere duguðe, Homl. Skt. i. 16, 299. [Ungearu to elchere duȝeðe, O. E. Homl. i. 103,
for-hradian
hurry ⬩ to anticipate
Entry preview:
Add: to go too quickly, hurry Ðá ðe nabbað ildo tó ðon ðæt hié mægen lǽran, and hí ðeáh forhradiað ðæt hié hit ongiennað quos a praedicationis officio aetas prohibit, et tamen praecipitatio impellit, Past. 383, 22. to anticipate Forhradode Godes engel
Linked entry: fore-hradian
up-weard
Upwards ⬩ up. ⬩ up ⬩ upward ⬩ backward
Entry preview:
Upwards, up. of motion, from a lower to a higher point Ðá gewende eal se sang upweard tó heofenum, Homl. Th. ii. 548, 14: Elen. Kmbl. 1609; El. 806. (? v. preceding word) up into a country. Swegen wende intó Humbran múðan, and swá uppweard andlang Tréntan
Linked entry: up-riht