Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eáge

Entry preview:

Add: eáge, es Eáge yfel oculus malus, Scint. 102, 15. On prince eáges in ictu oculi, 43, 16. Hí ne móston cuman on his eágon gesihðe, Chr. 1048; P. 174, 10, Þú gesáwe mot on þínes bróðor eáge, and ne gesáwe cyp on þínum ágenum eágan, R. Ben. 12, 4. Fram

eálá

Entry preview:

Eálá ðú láreów O magister ... eálá, gif hé gecyrde intó ðǽre byrig pro, si remeasset in urbem, Ælfc. Gr. Z. 280, 4-8. Eálá reówlic tíd wæs þæs geáres, Chr. 1086; P. 218, 26. Eálá hú leás is þysses middaneardes wela, 219, 6. Eálá men þá leófestan, mycel

eald

Entry preview:

Add: of great age. of living creatures Ald senex, Wrt. Voc. ii. 120, 47. Hú mæg man beón eft ácenned þonne hé bið eald (ald, L. R.)?, Jn. 3, 4. Ic eom eald tó híwigenne I am (too) old to pretend, Hml. S. 25, 94. Þá cyld ... and eác ðá ealdan ceorlas,

earce

Entry preview:

Add: a chest Sum ceorl ásette his earcan ( arcam ) mid hwǽte gefylde ofer þæs hálgan mannes byrgene . . . Þá semninga wæs geworden þoden, ꝥ hé áhóf upp þá earcan and hí forð áwearp, Gr. D. 41, 32-42, 8. the ark of the covenant Ðá hyrnan ðǽre earcan

earfe

Similar entry: earbe

eáse

(n.)
Entry preview:

wild carrot(?) Eáse vel næster caucale, Wrt. Voc. ii. 129, 74. (?)

Eást

(n.; adv.)
Grammar
Eást, es; m.
Entry preview:

Substitute: <b>eást;</b> adv. East, to the east; dele first passage, and add: marking direction, of movement Hér fór se here eást, Chr. 891; P. 82, 16. Swegen gewende eást tó Baldewines lande, 1046; P. 171, 2. Hé is eást irnende ( orientem

eást

(adj.)
Grammar
eást, adj.
Entry preview:

Substitute: [the positive is uncertain]; cpve. eástra; spve. eást(e)mest Þǽre eástan Eoae (the passage is: Eoae tripertitas Indiaeprovincias illustravit, Ald. 25, 31, the glosses to which in Hpt. Gl. 451, 13, 16 are, Eoae i. orientis þára eástan (in

eaht

Grammar
eaht, <b>; II.</b>
Entry preview:

add:

eald

Similar entry: fram-eald

eall

Grammar
eall, <b>. I 1 a.</b>
Entry preview:

Fram eallum costnungum tó ealre glædnysse, Hml. A. 26, 42. Farað intó ealne middaneard ( mundum uniuersum ), Mk. 16, 15. ꝥ Ealle þá .vii. dagas, Ll. Th. ii. 392, 13. <b>I 1 b.</b> add :-- Man déle æal healf ꝥ yrue, C.D. iii. 273, 5. <b&

eást

Grammar
eást, <b>; I 3.</b>
Entry preview:

Add Gebide þé þriwa eást, Lch. iii. 60, 16. Add Gif þunor bið mycel eást oððe norðeást, Archiv cxx. 48, 4

eást

(adj.)
Grammar
eást, adj.
Entry preview:

On ðæt eástre síc, C.D. iii. 438, 28. Add

eáþe

Entry preview:

add: (2 a) that may be easily moved to do something Munuc eáþe and hræd on hlehtre ( facilis ac promptus in risu ), R. Ben. 30, 9

ealu-benc

(n.)
Grammar
ealu-benc, ealo-benc, e; f.

An ale-bench scamnum cervĭsiam bibentium

Entry preview:

An ale-bench; scamnum cervĭsiam bibentium On ealu-bence on the ale-bench, Beo. Th. 5726; B. 2867

Linked entry: ealo-benc

eáre-lippric

Grammar
eáre-lippric, v. eár-liprica(-e).

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

eár-gespeca

(n.)
Grammar
eár-gespeca, eár-gespreca, an; m.

An ear-speaker, a whispererauricŭlārius, susurro

Entry preview:

An ear-speaker, a whisperer; auricŭlārius, susurro, Cot. 14

ealu-scóp

(n.)
Grammar
ealu-scóp, eala-scóp, es; m.

An ale-poet

Entry preview:

An ale-poet We lǽraþ, ðæt ǽnig preóst ne beó ealu-scóp we teach that no priest be an ale-poet, L. Edg. C. 58; Th. ii. 256, 15

Linked entry: eala-scóp

dæges eáge

(n.)
Grammar
dæges eáge, dæges ége,an ; n. [dæges, gen. of dæg a day; eáge, ége an eye: a day's eye]

DAISY bellis perennis, Lin

Entry preview:

A DAISY; bellis perennis, Lin Dæges eáge consolĭda, Wrt. Voc. 79, 14. Dæges ége consolĭda, Ælfc. Gl. 42; Som. 64, 26; Wrt. Voc. 31, 36: Lchdm. iii. 292, 8

eár-preón

(n.)
Grammar
eár-preón, es; m.

An ear-pin, ear-ringinauris

Entry preview:

An ear-pin, ear-ring; inauris Eárpreón vel eárring inauris, Ælfc. Gl. 65; Som. 69, 50; Wrt. Voc. 41, 7. Earpreónas vel eár-hringas inaures, 4; Som. 55, 91; Wrt. Voc. 16, 61

Linked entry: eár-hring