Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ele-leást

(n.)
Grammar
ele-leást, e; f.
Entry preview:

Lack of oil For eleleáste, Gr. D. 44, 21

ele-lendisc

Entry preview:

On stówe elelendiscre in loco peregrinationis, Ps. L. 118, 54. Elelendisc extorrem, Hpt. Gl. 412, 74. Elendisc, An. Ox. 275. Æielendiscne, 11, 21. Add

ele-tredde

(n.)
Grammar
ele-tredde, an; f.
Entry preview:

An oil-press, press in which olives are crushed Wǽron feáwa eleberian . . . hét hé þá gegaderian and dón on eletreddan ( in praelo ), Gr. D. 50, 29. Of þǽre eletreddan ( ex prelo ) nǽnige gemete ǽnig dǽl eles út eóde, 251, 2

ele-treów

Entry preview:

Ne ætýwde ǽnig wæstm on þám eletreówum fructus in oleis nullus appareret, Gr. D. 50, 11. Treówcynn eletreówum gelíce arbores similes oliuae, Nar. 36, 31. Add

ele-twíg

Grammar
ele-twíg, l. -twig,
Entry preview:

and add Eletwiges oleastri, Wrt. Voc. ii. 64, 7

Linked entry: twig

smirwung-ele

Grammar
smirwung-ele, smiring-ele, es; m.

Oil for anointing

Entry preview:

Oil for anointing Of ðam smiring-ele de oleo unctionis Ex. 29, 21

elnian

(v.)
Grammar
elnian, part. elnende; p. ode, ade; pp. od, ad [ellen strength] .

to make strong, strengthen ⬩ confortāre ⬩ to strive with zeal after another, endeavour to be equal, emulate ⬩ æmŭlāre, zēlāre

Entry preview:

to make strong, strengthen; confortāre Elnode he hine and sæt upp confortātus sēdit in lectŭlo, Gen. 48, 2. to strive with zeal after another, endeavour to be equal, emulate; æmŭlāre, zēlāre Nyl ðú elnian betwih awergde, ne elnende ðú sié dónde unrehtwísnisse

ELM

(n.)
Grammar
ELM, ellm, es; m.

ELM, elm-tree ⬩ ulmus

Entry preview:

An ELM, elm-tree; ulmus Genim elmes rinde take bark of elm, L. M. 1. 6; Lchdm. ii. 52, 9

Linked entry: ellm

el-reordig

(adj.)
Grammar
el-reordig, ell-reordig; adj.

Foreign-speaking, barbarous ⬩ barbărus, pĕregrīnus

Entry preview:

Foreign-speaking, barbarous; barbărus, pĕregrīnus Of gramum folce ða elreordigeealle wǽron de pŏpŭlo barbăro, Ps. Th. 113, 1

Linked entry: -reordig

and-fenga

Entry preview:

Gif þæs ondfengan ellen dohte, Rä. 62, 7. Add

eorlíc

(adj.)
Grammar
eorlíc, [=eorl-líc]; adj.

Manly ⬩ vĭrīlis

Entry preview:

Manly; vĭrīlis Eorlíc ellen manly strength, Beo. Th. 1278; B. 637

wyrt-truma

Entry preview:

add: v. ellen-wyrttruma. add: v. Cht. Crw. p. 68

wódness

Grammar
wódness, <b>. I.</b>
Entry preview:

Ox. 2057. v. ellen-wódness; wéden-heortness. Add

un-tweód

(adj.)
Grammar
un-tweód, adj.

Not inspired with doubt ⬩ unwavering

Entry preview:

Not inspired with doubt, unwavering Hé hæfde him on innan ellen untweódne, Andr. Kmbl. 2485; An. 1244

Linked entry: tweógan

el-þeódig

(adj.)
Grammar
el-þeódig, æl-þeódig, el-þiódig [ell-]; adj.

Strange, foreign, barbarous, one who is abroad ⬩ pĕregrīnus, barbărus, advĕna, alienīgĕna, qui pĕregre est

Entry preview:

Strange, foreign, barbarous, one who is abroad; pĕregrīnus, barbărus, advĕna, alienīgĕna, qui pĕregre est Eorlas elþeódige strange men, Andr. Kmbl. 397; An. 199. Þearfum and elþeódigum symble eáþmód paupĕrĭbus et pĕregrīnis semper hŭmĭlis, Bd. 3, 6;

síþ-geómor

(adj.)
Grammar
síþ-geómor, adj.

Sad and weary with travel

Entry preview:

Sad and weary with travel Ic ðysne sang síþgeómor fand, on seócum sefan samnode wíde, hú ða æþelingas ellen cýðdon, Apstls. Kmbl. 2; Ap. 1

furh

(n.)
Grammar
furh, (?) [; pl. fyrh], or fyrh (?); f.

A fir ⬩ pine

Entry preview:

A fir, pine Of ðá[m] ellen*-*stubbe on ðane óðerne ellenstubbe; ðanone on ðá ealdan fyrh, C. D. vi. 102, 26. On ðá ealdan firh, iii. 97, 24

cealdian

(v.)
Grammar
cealdian, ode; od; v. intrans.

frigescere

Entry preview:

To become cold; frigescere Eorþmægen ealdaþ, ellen cealdaþ [MS. cólaþ] earthly power grows old, courage becomes cold, Exon. 95a; Th. 354, 62; Reim. 69, Grn. Gl

þroht

(adj.)
Grammar
þroht, adj.

Oppressive ⬩ grievous

Entry preview:

Ellen biþ sélast ðam ðe oftost sceal dreógan dryhtenbealu, deópe behycgan þroht þeódengedál, 183, 8; Gú. 1324

elcora

(adv.)
Grammar
elcora, elcra; adv.
Entry preview:

Else, otherwise Ac elcra, elles hú sed secus, i. aliter (ellcra, Hpt. Gl. 481, 47), An. Ox. 3202. Hwylc beren mǽnde hé ðonne elcora (elles, Bl. H. 39, 27) bútan heofona ríce?, ib. note. Wæs his rest on his hǽran oððe elcora (elles, Bl.