Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wraxl

(n.)
Entry preview:

wrestling Gewrixl (-wraxl?) palestrum, An. Ox. 18 b, 68. (?)

Linked entry: -wraxl

bismer-leóþ

Entry preview:

A contemptible, frivolous, ridiculous song Tweógendlicra gewrita bismerleóð apocryphorum nænias, i. vanitates, Hpt. Gl. 522, 51. Bismærleóð nænias .i. vanitates (frivolorum ), 524, 71. Bismerleóð nenias. Wrt. Voc. ii. 87, 14: 60, 73. Substitute:

brýd-lic

Grammar
brýd-lic, brýde-lic.
Entry preview:

Þý brýdelican gewrite sponsali dramate (the Song of Solomon), Wrt. Voc. ii. 95, 34: 27, 25. Brýdlice sponsalia, Hpt. Gl. 498, 43. Of brýdlicum genialibus, Germ. 390, 144. Add

wíg-þracu

(n.)
Grammar
wíg-þracu, gen. -þræce ; f.

Violence of warwarfare

Entry preview:

Wé ða wíggþræce ( the Trojan war ) on gewritu setton, 1312 ; El. 658

séðan

(v.)
Grammar
séðan, p. de
Entry preview:

Ealle hálige gewritu sóðlíce séðaþ, ðæt se is Hǽlend Crist, Homl. Th. ii. 414, 9. Hé árás on ðam þriddan dæge, swá swá gewritu séðaþ, 598, 4. Sum óðer séðde and cwæþ alius quidam affirmabat dicens, Lk. Skt. 22, 59.

wǽgan

(v.)
Grammar
wǽgan, to deceive.
Entry preview:

Gif þú wiltest ealne þone wísdóm þe on þám bócum stynt, þonne woldest þú gelýfan ꝥ ic ná ne wǽge on þisum gewrite, Ælfc. T. Grn. 12, 8. Wǽgeð weorc eleberian mentietur opus oliuę, Ps. Rdr. 285, 17. Add

leornung

Entry preview:

Add: the action of learning Ðá ðe beóð gesette tó ðǽre ðénunga ðæs láreówdómes ðæt hí nǽfre ne gewíten from ðǽre geornfulnesse ðǽre rædinge and leornunge háligra gewrita ut qui ad officium praedicationis excubant, a sacrae lectionis studio non recedant

GE-LES

(n.)
Grammar
GE-LES, -lis, es; n.

Readingstudylearningstudiumlectura

Entry preview:

On gelesum háligra gewrita gelǽred in studiis scripturarum institutus, Bd. 5, 20; S. 641, 33. Betweoh geleoso ðære godcundan leornunge inter studia divinæ lectionis Bd. 3, 13; S. 538, 29

Linked entries: les ge-liese ge-lis

on-wrigenness

Entry preview:

Add On sprǽcum háliges gewrites oððe on dígelum onwrigennyssum (-wrigenessum, v. l. ), Gr. D. 139, 1

for-dilgian

(v.)
Grammar
for-dilgian, l. for-dílgian,
Entry preview:

Se hindsíð mancynnes and ꝥ heáflice gewrit ꝥ wearð þýs dæge fordílegod, Bl. H. 123, 7. Sýn ealle þá ǽhta þe þám cilde gebyrien swá fordýlegade and tódǽlede ita omnia obstruantur, R. Ben. 105, 2. and add

sealmsang-mǽrsung

(n.)
Grammar
sealmsang-mǽrsung, e; f.
Entry preview:

Celebration by psalm-singing, the service of the canonical hours Án weorc hé hæfde unforswigod and nǽfre geleórod, þæt wæs sealmsangmǽrsung and háligra gewrita smeágung he never failed to sing the hours and was never tired of studying the Scriptures,

ge-týdnes

(n.)
Grammar
ge-týdnes, -ness, e; f.

Learningknowledgeskillerŭdītiopĕrītia

Entry preview:

Mid ða getýdnesse ge cyriclícra gewrita ge eác gemǽnelícra cum erŭdītiōne litĕrārum vel ecclēsiastĭcārum vel genĕrālium, 5, 23; S. 645, 15

spere

Entry preview:

Swá sé ásent speru and flána sicut qui mittit lanceas et sagittas, Scint. 193, 16. v. eofor-, nægel-spere; gewriþ. Add

on-gewrigenness

(n.)
Grammar
on-gewrigenness, e; f.
Entry preview:

A revelation On þæs hálgan gewrites gesprecum ge eác on óðrum deóglum ongewrigenyssum (revelationibus), Gr. D. 139, 1

Linked entry: ge-wrigenness

blód-ryne

Entry preview:

Ðeós wyrt þone blódryne gewríð, Lch. i. 306, 22. Hé blódrynas áfeormaþ, 300, 16. Add

winter-gerím

(n.)
Grammar
winter-gerím, es; n.

numbering by yearsa number of years

Entry preview:

numbering by years Ymb þrítig wintergerímes after thirty units of a numbering which takes a year as the unit, i. e. after thirty years (cf. ymb þrittig wintra, 39, 3; Fox 214, 25 ), Met. 28, 26. a number of years Gé ða wintergerím on gewritu setton,

mús

(n.)
Grammar
mús, e; f.

a mousea muscle

Entry preview:

[Ðæt gewrit beó geworpen músen tó gnagene, Chart. Th. 318, 28.] a muscle Mús ðæs earmes torus vel musculus vel lacertus Wrt. Voc. i. 43, 48

hefeld-þrǽd

Grammar
hefeld-þrǽd, hefel-þrǽd, es; m.

A thread for weavinglicium

Entry preview:

A thread for weaving licium Gewríð tó ánum hefel [MSS. H. B. hefeld] þrǽde bind it to a yarn thread, Herb. 183; Lchdm. i. 320, 6. Ðá tóbræc hé ða rápas swá swá hefelþrǽdas and he brake the withs as a thread of tow, Jud. 16, 9.

weald

Grammar
weald, power.
Entry preview:

Add: an implement by which constraint is exercised, a bridle, v. ge-weald; <b>II,</b> weald-leþer Walde ceócan heora gewríð in camo maxillas eorum constringe, Ps.

ge-settan

Entry preview:

</b> to put a thing in a certain position. to put as representative, put for On hálgum gewrite bið gelómlíce heáfod gesett for þæs mannes móde, Hml. Th. L 612, 12. to put off, away Nathan ... hym of gesette þone naman Tyrus, Hml. A. 184, 87