gewist-lǽcan
To feast ⬩ epulari
Entry preview:
To feast; epulari Ðá ongunnon hig gewistlǽccan cœperunt epulari, Lk. Bos. 15, 24
ǽfen-lǽcan
To grow towards evening ⬩ advesperascere
Entry preview:
To grow towards evening; advesperascere Hit ǽfenlǽcþ advesperascit, Lk. Bos. 24, 29
ge-lǽte
A going out ⬩ ending ⬩ meeting ⬩ exitus ⬩ occursus
Entry preview:
A going out, ending, meeting; exitus, occursus To wega gelǽtum to the meetings of ways, Mt. 22, 9. Twegra wega gelǽtu meetings of two ways, Cot. 110. Æt ðæra wæga gelǽte, Gen. 38, 21
Linked entries: þeóh-gelǽte ge-lét
cneord-lǽcan
To be diligent ⬩ study ⬩ studere
Entry preview:
To be diligent, study; studere M. H. 14a
Linked entries: lǽcan ge-cneordlǽcan ge-cnyrdlæcan
ah-lǽca
A miserable being ⬩ miscreant ⬩ monster ⬩ miser ⬩ perditus ⬩ monstrum
Entry preview:
A miserable being, miscreant, monster ; miser, perditus, monstrum He wiste ðæm ahlǽcan hilde geþinged he knew conflict was destined for the miscreant, Beo. Th. 1297; B. 646: 1983 ; B. 989
brýde láste
with conjugal footstep
Entry preview:
with conjugal footstep, Cd. 129; Th. 164, 16; Gen. 2715
lim-lǽweo
Entry preview:
Maimed or injured in the limbs Gif limlǽweo (other MS. -læpeo) lama ðe forworht wǽre weorþe forlǽten and hé æfter ðam þreó niht álibbe siððan man mót hylpan if a criminal that has been mutilated be left, and he live after that three days, then he may
Linked entry: lim-lǽw
freó-lǽta
Entry preview:
Frióléta vernaculus, Wrt. Voc. ii. 123, 35: libertus, 112, 80. Fríglǽta, 51, 2. Friólétan libertabus, 112, 72. Fríglǽtan, 51, 1. Add
ac-lǽc-cræft
An evil art ⬩ ars mala vel perniciosa
Entry preview:
An evil art; ars mala vel perniciosa Ðú ðé, Andreas, aclǽccræftum lange feredes thou, Andrew, hast long betaken thyself to evil arts, Andr. Kmbl. 2724; An. 1364
Linked entry: ag-lǽc-cræft
ge-dyrst-lǽcan
To dare ⬩ audere
Entry preview:
To dare; audere He ne gedyrstlǽcþ ðæt he furðon orðige oððe sprece he dare not even breathe or speak, Homl. Th. i. 456, 9 : Ælfc. Gr. 41; Som. 43, 29
ge-riht-lǽcan
Entry preview:
To justify, correct, direct, rectify, reprove; rectificare, corrigere, arguere Se Hǽlend wolde ða synfullan gerihtlǽcan the Healer [Saviour] would correct the sinful, Homl. Th. ii. 470, 14. Ðæt hys weorc ne sýn gerihtlǽhte ut non arguantur opera ejus
Lǽden-nama
Entry preview:
A Latin noun Gif ðú nást sumne lédennaman [lǽden- MS. H] hwylces cynnes hé sý if you do not know some Latin noun, of what gender it is, Ælfc. Gr. 50; Som. 51, 35
sumer-lǽcan
Entry preview:
To draw near to summer Wite gé ðæt hit sumorlǽhþ, Homl. Th. i. 614, 5
cúþ-lǽcan
Entry preview:
To make friends with Hé sende tó Róme gecorene ǽrendracan, wolde cúðlǽcan wið hí, Hml, S. 25, 644. v. ge*-*cúþlǽcan
sín-lǽca
Entry preview:
A magician, necromancer, sorcerer Scín*-*lǽcan (-lǽcean, -lécan) nebulonis, Txts. 81, 1372: nebulis (nebulonis? ), Wrt. Voc. ii. 60, 60: 79. 4. Ðæs leásan scínlǽcan falsi nebulo , 147, 2. Sabastianus ongon hine ( St.
winter-lǽcan
To draw near to winter
Entry preview:
To draw near to winter Swá seó sunne súðor bið swá hit swíþor winterlǽcð the further south the sun is, the nearer are we to winter, Lchdm. iii. 252, 2. Ðá hit winterlǽhte, ða férde seó fyrd hám, Chr. 1006; Th. i. 256, 15
æ-lǽten
divorced
Entry preview:
divorced,L. C. E. 7; Th. i. 364, 23
Linked entry: -lǽte
freó-lǽta
One made free ⬩ a freedman ⬩ libertus
Entry preview:
One made free, a freedman; libertus Freólǽta libertus, Ǽlfc. Gl. 8; Som. 56, 106; Wrt. Voc. 18, 55. Freó-lǽtan sunu the son of a freedman; libertīnus, 8; Som. 56, 107; Wrt. Voc. 18, 56
lǽst-wyrhta
A shoemaker
Entry preview:
A shoemaker Lǽstweorhta caligarius, Ælfc. Gl. 28; Som. 61, 23; Wrt. Voc. 26, 22. Lǽstwyrhta, Wrt. Voc. ii. 127, 66
lof-lǽcan
To praise
Entry preview:
To praise Sáwle mín lóflǽceþ [MS. -aþ] ł heoaþ ðé anima mea laudabit te, Ps. Lamb. 118, 175