Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-limp

(n.)
Grammar
be-limp, es; n.
Entry preview:

Wið liþa sáre, gif hý of hwylcum belimpe oþþe of ǽnigum þincge gesárgude beóð, Lch. i. 312, I. On horse hwítum sittan belimp gód getácnað, iii. 202, 28. Smyltum belimpum secundis successibus, An. Ox. 7, 170.

blód-gyte

bloodshed

Entry preview:

Hé sægde ꝥ ðæt nǽfre wæs álýfed ǽnigum men ꝥ hé þǽr ǽnig nýten cwealde oþþe blódgyte worhte negabat licere animal ullum interfici, Nar. 28, 18. Tácnað ꝥ micelne blódgyte on sumre þeóde, Lch. iii. 180, 12.

Linked entries: gyte blód-gíta

ceáp-stów

Entry preview:

Nis se man on lífe, ðe ǽfre gehýrde ðæt man crafode hine on hundrede oððon áhwár on gemóte, on ceápstówe oþþe on cyricware, Lch. iii. 288, 5. Ceápstówa nundinarum. Wrt. Voc. 79, 81: 59, 63.

Wætlinga-ceaster

(n.)
Grammar
Wætlinga-ceaster, e; f.

St. Alban's

Entry preview:

Alban's Wæs hé ðrowigende se eádiga Albanus ðý teóþan dæge Kalendarum Iuliarum neáh ðære ceastre ðe Rómáne héton Verolamium, seó nú fram Angelðeóde Werlameceaster oþþe Wæclingaceaster (uaetlingacæstir, -cester, uetlinguacaester, Lat. versions,Txts. 133

tramet

(n.)
Grammar
tramet, es; m.

A page

Entry preview:

Lá hwylc tramet (pagina) is, oððe hwylc sprǽc ðæs godcundan lareóudómes, áðer oðþe ðære ealdan cýðnesse oþþe ðære níwan, ðæt ne sý seó rihteste bysen úran menniscan lífes, R. Ben. 133, 2. Tramod, R. Ben. Interl. 118, 2.

melu

Entry preview:

Genim þás wyrte and meluw, 12. a powdery substance resembling flour Genim heorotes sceafoþan of þám horne, oþþe þæs hornes melo, Lch. ii. 72, 14. v. ác-, beán-, hwǽte-, hwíting-, wyrm-melu

hundred

(n.)
Grammar
hundred, a territorial division.
Entry preview:

Nis ǽni man on lífe þe ǽfre gehýrde ꝥ man crafode hine on hundræde oþþon áhwár on gemóte, Ll. Th. i. 184, 11. Add

mǽg

Entry preview:

Add: a kinsman Gif áðer oþþe mǽg oþþe fremde þá ráde forsace, Ll. Th. i. 268, 21. Léte heó hit tó sweolcum hire méga swelce hit hire tó geearnigan wille, C. D. ii. 100, 22.

fremu

Entry preview:

Sé þe óðerne mid wóge forsecgan wille, ꝥ hé áðor oþþe feó oþþe freme þe wyrsa sý, 266, 23. Freme (feorme, freoma, v.ll. ), 384, 24. Wǽron earme men besyrwde ge æt freme ge æt fóstre ge æt feó. Wlfst. 158, 30.

hríþer

Entry preview:

Begete hé þára syxa ǽnne æt ánum hrýðere, oþþe æt þám orfe þe þæs weorð sý, 160, 1. Be .xxx. pæñ. oþþe be ánum hrýðere, 232, 7. Nán man hrýðer ne sleá búton hé habbe twégra trýwra manna gewitnesse, 296, 17. Án hríðr, C. D. i. 311, 3.

ampella

(n.)
Entry preview:

A bottle, flask Cróges oþþe ampellan lenticule, Wrt. Voc. ii. 94, 26: 52, 62. Se wer bletsode ele on ánum fæte þe wé anpolan hátaþ . . . on ánre glæsenan anpollan, Hml. S. 31, 1120, 1124. Gedó on ǽrene ampullan, Lch. ii. 30, 8.

fefer

Entry preview:

Þá hors þá þe sýn on feofre (fefore, v. l.) oþþe on ǽnigre ádle, Lch. i. 328, 9. Ðǽm febere febri, Lk. L. 4, 39. Of feber febre, Mk. p. 2, 12. Fefer drífende febricitans, Mk. R. 1, 30. Hál from februm, Mk. L. 1, 31. Add:

menen

Entry preview:

Gif hé þeów oþþe þeów mennen (þeówne, þeowene, v. ll. ) ofstinge. Ll. Th. i. 50, 3 : Gen. 2233

hwéne

Entry preview:

Syxtig míla brád, oþþe hwéne brádre, Ors. 1, 1; S. 18, 31. Sió lyft bioþ hwéne hnescran gecynde, Bt. 34, 11; F. 150, 27. with adv. Þæt is tó heriaune hwéne rihtlícor, Bt. 14, 3; F. 46, 13. Hwéne æfter hé cuið, Past. 99, 14.

wæter-pyt

(n.)
Grammar
wæter-pyt, wæter-pytt, es; m.

A water-pit, well

Entry preview:

Gif hwá ádelfe wæterpyt (cisternam, Ex. 21, 33), oþþe betýnedne ontýne, Alf. 22; Th. i. 50, 6. Ofer ealle wæterpyttas super omnes lacus aquarum, Ex. 7, 19. Hig dulfon wæterpyttas they dug for water, 7, 24

weorold-widl

(n.)
Grammar
weorold-widl, es; n.
Entry preview:

Worldly pollution, defilement contracted in this life Ðæt fýr georne áséceþ eorðan sceátas, óþþæt eall hafaþ ældes leóma woruldwidles wom wælme forbærned, Exon. Th. 62, 25; Cri. 1007

Linked entry: widl

súþ-rador

(n.)
Grammar
súþ-rador, -rodor, es; m.
Entry preview:

Óþþæt seó sunne on súðrodor sǽged weorþeþ postquam Phoebus equos in aperta refudit Olympi, Exon. Th. 207, 14; Ph. 141

Linked entry: súþ-rodor

byrne

(n.)
Grammar
byrne, a corslet.
Entry preview:

Gewǽpnod, ná mid reádum scylde, oððe mid hefegum helme, oþþe heardre byrnan, Hml. Th. ii. 502, 13. Gegyrede heó hý mid hǽrenre tunecan and mid byrnan, ꝥ is mid lytelre hacelan, Shrn. 140, 30. Hé geann his áðume twégra byrnena, Cht. Crw. 23, 16. Add

greátnes

Entry preview:

Substitute: coarseness of material Ne cíden nó þá munecas ymb þá deáge oþþe greátnesse (grétnysse, R. Ben. I. 92, 2) hyra reáfa de colore aut grossitudine non causentur monachi, R.

tó-heáwan

(v.)
Grammar
tó-heáwan, p. -heów; pp. -heáwen

To hew to pieces,cut to pieces

Entry preview:

To hew to pieces, cut to pieces Se cásere cwæð þaet Basilla sceolde gebúgan tó ðam cnihte, oþþe hí man tóheówe mid swurde on twá, Homl. Skt. i. 2, 360. Man sceolde ða scipu tóheáwan, Chr. 1004; Erl. 139, 26.