ge-stillan
Entry preview:
Take here ge-styllan in Dict., and add: To reach by leaping (v. stellan to leap), to assail, attack (of disease) Hé wæs gestelled (correptus) mid feferádle, Gr. D. 276, 13. Gestelled and geðreád, 286, 16: 288, 8. Gestelled ( per-cussus) mid mettrumnesse
ge-stregdan
Entry preview:
to strew, scatter; — Tuiggo hiá ge[s]trédon (strægdun, R.) ł legdon on weg ramos sternebant in via, Mt. L. 21, 8. Þá gestródnan vel tóstencte dispersae, i. distribute. Wrt. Voc. ii. 140, 70. Reste mid wyrtgemengnessum gestréded, Wlfst. 263, 6. in special
ge-bréfan
Entry preview:
To state briefly, epitomize: Gif hwylcum cnihte lyste má þinga and deópra gesetnyssa be him witan þonne wé hér habbað gebréued, Angl. viii. 308, 11. Nú wé þás þing habbað sceortlíce gebréued, 322, 22. —
Linked entry: -bréfan
ge-dífan
Entry preview:
To plunge, immerse Rammes wul on wætere gedýfed and æfter þám on ele, Lch. i. 356, 12
Linked entry: ge-dýfan
ge-wídmǽran
Entry preview:
to spread the fame of, celebrate Þæs hálinysse hlísa hine sylfne gewídmǽrode (-mǽrsode, v. l.) feorr and wíde cujus sanctitatis opinio sese ad notitiam hominum longe lateque tetenderat, Gr. D. 44, 2. Hí þanon gangende gewídmǽrodon (diffamaverunt, v.
hríman
Entry preview:
To cover with hoar frost Nis þæt feor heonon þæt se mere standeð, ofer þǽm hongiað hrímde (hrinde, MS.) bearwas (cf. wǽron . . . swíðe hrímige bearwas . . . and on ðǽm clife hangodan on ðǽm isgean bearwum manige swearte sáula, Bl. H. 209, 32-35), B.
níwiend
Entry preview:
and híwiend
ed-cœ́lness
Entry preview:
Substitute: ed-célness refreshment On edcoelnesse in refrigerium, Ps. Vos. 65, 12
ed-hwyrft
Entry preview:
III.</b> Add: Hé ús edhwyrft forgeaf tó þám écean lífe þe wé ǽr forworhton, Verc. Först. 78, 18
ed-rine
Entry preview:
-ryne, Ps. Rdr. 18, 7
ed-wist
Entry preview:
Críst is on twám edwistum, on Godcundnysse and on menniscnyise, Hml. Th. ii. 292, 15. Add
-wend(ed)ness
Similar entry: á-wendedness
hǽnan
To stone
Entry preview:
To stone For hwylcum ðæra weorca wylle gé mé hǽnan . . . ne hǽne wé ðé for gódum weorce propter quod eorum opus me lapidatis . .. de bono opere non lapidamus te, Jn. Skt. 10, 32, 33 : 11, 8. Ðú ðe ða wítegan hǽnst quæ prophetas lapidas, Lk. Skt. 13,
Linked entry: ge-hǽnan
hǽtan
To heat, make hot
Entry preview:
To heat, make hot Ðæt fýr ðe man ðæt ordál mid hǽtan sceal the fire with which the ordeal is to be heated, L. Ath. 4, 7; Th. i. 226, 11 : 14. Tó hǽtanne magan to heat the stomach, L. M. 2, 10; Lchdm. ii. 188, 16. Hit gelamp sume dæige ðæt ðæs swánes
Linked entry: ge-hǽt
bríwan
To cook, dress food ⬩ coquere
Entry preview:
To cook, dress food; coquere Bríw his mete wið ele dress his meat with oil, L. M. 2, 51; Lchdm. ii. 264, 22; 266, 29
wíg-bed
An altar
Entry preview:
An altar [from wíg (wíh) and beód; some forms, e.g. wígbeddes, weóbedd, suggest that the word was thought to be derived from bed] Weófod altar vel ara, Wrt. Voc. i. 26, 51. Hé scolde ðone Godes alter habban uppan áholodne, ðæt hé meahte on healdan ða
clýsan
To close ⬩ shut ⬩ claudere
Entry preview:
To close, shut; claudere
CNYLLAN
To KNELL ⬩ sound a bell ⬩ pulsare ⬩ campaná signum dare
Entry preview:
To KNELL, sound a bell pulsare, campaná signum dare Ðæm cnyllende ontýned biþ pulsanti aperietur Lk. Skt. Rush. 11, 10. Cnyllaþ cnyllsaþ, Lind. and ontýned biþ iów pulsate et aperietur vobis 11, 9: 12, 36: R. Ben. 48. Cnylled pulsatus R. Cone. 1
Linked entry: cnyllsan
cohhetan
To bluster ⬩ tumultuari
Entry preview:
To bluster; tumultuari Hí ongnnnon cohhetan they began to bluster Judth. 12; Thw. 25, 20; Jud. 270
cræftan
To exercise a craft ⬩ to build ⬩ architectari
Entry preview:
To exercise a craft, to build; architectari Ic cræfte architector Ælfc. Gr. 36; Som. 38, 35