Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

settan

(v.)
Grammar
settan, p. sette; pp. seted, set[t] (
Entry preview:

generally transitive, but see ). to set, place, put, cause to take a certain position Ic sette mínne rénbogan on wolcnum, Gen. 9, 13. Ic sette max on stówe gehæppre, Coll. Monast. Th. 21, 13. Hwæðer gé settan eówer nett on ða héhstan dúne, ðonne gé

Linked entry: on-settan

be-stǽlan

(v.)
Grammar
be-stǽlan, p. de
Entry preview:

To lay a charge of crime on a person, to convict a person (on with dat. ) of crime þæt mé nǽfre deófel náht on ne mæge bestǽlan æt mínum endedæge, Angl. xi. 101, 53. þæt se deófol eów náge náht on tó bestélenne ungeandettes, Wlfst. 135, 31. Sé þe frióne

Linked entry: stǽlan

Italia

(n.)
Grammar
Italia, e, an (Latin forms also occur) ; f.
Entry preview:

Italy On Ticinis he" wæs áféd Italian landes (cf. hé wæs áféd on Italia, Hml. Th. ii. 498, 24), Hml. S. 31, 12. Hé gefór on Italie (cf. in Italiam, l, ii; S. 50, 24), Ors. S. 2, 3. Hié sendon on Italie æfter Hannibale. . . he sceolde Italiam

and-werd

(adj.)
Grammar
and-werd, adj.

Presentpræsens

Entry preview:

Present; præsens On ðisum andwerdan dæge on this present day, Homl. Th. ii. 284, 5

efen-éhþ

(n.)
Grammar
efen-éhþ, -néhþ,e ; f.

A plain plānĭties

Entry preview:

A plain; plānĭties On ǽlcre efen-éhþe on every plain, Chr. 894; Th. 170, 36

Linked entry: -néhþ

líchanga

(n.)
Grammar
líchanga, an; m.
Entry preview:

A gibbet (?) Andlang gemǽres ðæt on líchangan; of líchangan on Pocgingróde, C.D. v. 321, 32

ge-cerring

(n.)
Grammar
ge-cerring, e; f.

A turningconversionconversio

Entry preview:

A turning, conversion; conversio On gecerringce oððe on gǽnhwyrfte in convertendo, Ps. Lamb. 125, 1

wíþig-pól

(n.)
Grammar
wíþig-pól, es; m.

A pool with willows on the banks

Entry preview:

A pool with willows on the banks On wíðepól, Cod. Dip. B. iii. 188, 30

brémel-þorn

(n.)
Grammar
brémel-þorn, es; m.

A bramble

Entry preview:

A bramble Andlanges furh on brémelþornan on ðá ealdan díc, C. D. iii. 10, 22

brér-hlǽw

(n.)
Grammar
brér-hlǽw, es; m.
Entry preview:

A hlǽw (q. v.) with briers on it On brérhlǽw, C. D. iii. 82, 21

Linked entry: hlǽw

bula

(n.)
Grammar
bula, an; m.
Entry preview:

A bull On bulan wyllan, C.D. iii. 81, 31. On bulan díc, vi. 62, 26

Candelmæsse-ǽfen

(n.)
Entry preview:

Candlemas-eve Ǽrest on Eásterǽfen, and óðre síðe on Candelmæsseǽfen, Ll. Th. ii. 256, 28

Linked entry: ǽfen

ge-iht

(adj.)
Grammar
ge-iht, adj.
Entry preview:

Yoked together On twá geiht biiugus, on ðreó geiht triiugus, Ælfc. Gr. Z. 289, 2

Linked entry: iht

ge-bygu

(n.)
Grammar
ge-bygu, e; f.
Entry preview:

A bend Andlang Wilig on hyssa pól; ðæt on ðǽre gebyge, C.D. v. 150, 6

Linked entry: -bygu

úþ-witigung

Entry preview:

Wæs sum mǽden . . . wlitig on wæstme and on úðwitegunge snoter, Hml. S. 35, 83. Add

gærstún-díc

Entry preview:

On becenes grestúndíc; ðet á be díc on Eccen, C. D. v. 330, 35. Add

healf

(n.; num.)
Grammar
healf, e; f.

a halfside, part

Entry preview:

a half Healfe ðý swétre sweeter by half, Bt. Met. Fox 12, 18; Met. 12, 9. side, part Mid ðæm worde biþ gecýðed hwæþer healf hæfþ ðonne sige with that phrase [asking permission to bury the dead] is declared which side has the victory, Ors. 3, 1; Swt.

Linked entries: healfe half

midlen

(n.)
Grammar
midlen, es; n.

The middlemidstcentre

Entry preview:

The middle, midst, centre Of midlene ex centro i. ex medio, Wrt. Voc. ii. 145, 66. On medlene in meditullio i. in medio, Hpt. Gl. 405, 37. Ic eom on eówrum midlene, Lk. Skt. 22, 27. On fýres midlene de medio ignis, Deut. 4, 15: 5, 24. Hé eardode in hǽðenra

Linked entry: medlen

þyrne

(n.)
Grammar
þyrne, an; f.

A thorn-bush

Entry preview:

A thorn-bush Þyrne, thyrnae dumus, Txts. 57, 710. Þorn oþþe þynne dumus, Wrt. Voc. ii. 25, 70. Þyrne frutices, ramos, 151, 44; dumus, i. spina, spineta, Wülck. Gl. 225, 23. Hé geseah ðæt seóþyrne ( rubus ) ... næs forburnen, Ex. 3, 2, 3. On ða þyrnan

be-gríwan

(v.)
Grammar
be-gríwan, (only in) pp. be-griwen
Entry preview:

To steep in, of profound knowledge Hé wæs on ðǽre ealdan ǽ getogen, and mid micelre gecnyrdnysse on ðǽre begriwen wæs (was deeply versed in it), Hml. Th. i. 384, 27. of guilt, sunk in On ánum dæge hé oft geworhte unrím scylda, and nǽnige gebétan ne

Linked entries: gríwan for-gríwan