bær
Entry preview:
Bare (nudam) róde bar (mudus) folgaþ, Scint. 218, 15. Hé læg on þǽre baran flóra, Hml. S. 31, 853. Wísdóm geseón bærne, Shrn. 186, 30. Hine lyst bet cyssan óðerne on bær líc þonne þér þǽr cláðas betweónan beóð, 185, 31: 186, 1.
be-scerian
Entry preview:
Hé méde hyne bescyrað (privat), Scint. 123, 16. Tó hwon bescyredest þú þé twyfealdre bletsunga?, Bl. H. 49, 35. Hwá bescirede mé mínes hihtes?, Hml. S. 33, 96. Bescyrede fraudaret, Wrt. Voc. ii. 38, 24. Ic eom bescyred fraudor, 18. Bescered, 37, 58.
ge-hýdan
Entry preview:
cf. þæt gafol bið . . . on þǽm sciprápum þe beóð of hwæles hýde geworht, Ors. l, l; S. 18, 18) Wénað wǽglíðende þæt hý on eálond sum eágum wlíten, and bonne gehýdað heáhstefn scipu tó þám unlonde (the whale) oncyrrápum, . . . and þonne in þæt églond
geong-lic
Entry preview:
Geonglica lima iuuenilia membra, Scint. 144, 4. ¶ used substantively, a young person, a juvenile :-- Understand þú geonglic ꝥ ic wyð þé nu gerímige, Angl. viii. 307, 39
Linked entry: geon-lic
ge-þeódrǽden
Entry preview:
Add: a joining together Fingra geþeódrǽdene digitorum coniunctione, Scint. 69, 19. communion, fellowship, association, society, company Ne nán bróðor óðerne mid his geþeódrǽdenne ne lette, R. Ben. 74, 23.
fýran
Entry preview:
Ox. 2492 note) ná durre eorþan heortan fremedre ut uomer linguae nostrae proscindere non audeat terram cordis alieni, Scint. 124, 5. Ongeán fírigende hand manus resulcans, iterum aperiens, An. Ox. 46, 49
sceand
Entry preview:
Add Ne wuldra þú on teónan fæder þínes, nys þé wulðor ac sceand (confusio), Scint. 174, 8.
a-spendan
To spend entirely ⬩ consume ⬩ squander ⬩ to spend ⬩ expend ⬩ lay out ⬩ bestow ⬩ distribute ⬩ consumere ⬩ dissipare ⬩ expendere ⬩ sumptum facere ⬩ erogare ⬩ impertiri
Entry preview:
Ben. interl. 58 : Scint. 1
sundor-hálga
Entry preview:
Twegen men . . . án wæs sunderhálga, and óðer wæs openlíce synful, Bóceras and sunderhálgan, Scint. 203, 3. Ða Fariséiscan and sundorhálgan (scribes) hine tó deáðe fordémdon, H. R. 9, 28. Manega ðæra sunderhálgena (Pharisaeorum), Mt. Kmbl. 3, 7.
Linked entry: hálga
un-þæslíc
Unsuitable ⬩ unseemly ⬩ unbecoming ⬩ unfit
Entry preview:
Unþæslíce míslára inportunas suggestiones, Scint. 33, 19
út-lendisc
Entry preview:
Útlendiscum extraneo, Scint. 193, 16. Hig noldon ðæt útlendiscum þeódum wǽre ðes eard þurh ðæt ðe swíðor gerýmed ðe hí heom sylfe ǽlc óðerne forfóre, Chr. 1052; Erl. 184, 31. Hé útlændisce hider in tihte, 959; Erl. 121, 3
á-teorung
exhaustion ⬩ faintness ⬩ weariness ⬩ wasting away ⬩ decay ⬩ failing
Entry preview:
Heó scínð búton ǽteorunge hire beorhtnysse, Hml. Th. i. 444, 2. Getácnað se móna áteorunge úre deádlicnysse, 154, 29
bold-getæl
a district ⬩ province
Entry preview:
Manige men of manigum boldgetalum (scírum, v. l.) multi ex diversis provinciis, 45, 23. Substitute:
ceorung
Entry preview:
Gif ǽnig ongeán sumne hæfð ceorunge ( querelam ), Scint. 24, 3. Add
cystig-ness
Entry preview:
Voc. ii. 50, 21. abundance Hé metta mid cystignysse wealð aescarum largitate feruescit, Scint. 56, 2
ge-emnettan
Entry preview:
Z. 296, 2. to equal Þæt hé micelnysse synna mæge geemnyttan ( exaequare ) mid genihtsumnysse mægena, Scint. 43, 13. to adjust, square Him bið hefigtýme geðúht ðæt hí heora þeáwas be his regole geemnetton, Hml. Th. i. 524, 18. intrans.
Lyge
Entry preview:
Ða Deniscan tugon hira scipu up on Temese, and ðá up on Lygan, Chr. 895; Erl. 93, 32. Se foresprecena here worhte geweorc be Lygan, 896; Erl. 93, 35. Lygean, 913; Erl. 102, 2
lysu
Entry preview:
Gif frí wíf leswæs hwæt gedéþ xxx scill. gebéte, 73; Th. i. 20, 7. Lot sceal mid lyswe, list mid gedéfum [v. list], Exon. 92 a; Th. 345. 16; Gn. Ex. 189
prýte
Entry preview:
Prýte heáge út áwyr[p]þ elatio excelsos deiect, Scint. 46. Gelíce ðám dwæsan ðe for heora prýtan léwe (sáre, MS. C.), ( on account of the infirmity of pride in them ) nellaþ beorgan, Wulfst. 165, 9.
Linked entry: prýde
un-eáðelíce
with difficulty ⬩ with trouble or inconvenience ⬩ under difficulties
Entry preview:
Ða scipu wurdon swíðe unéðelíce áseten the ships were stranded in a most inconvenient manner, 897; Erl. 95, 29