hlinian
to recline ⬩ to lean
Entry preview:
Hé æt gereordum hlenode on þæs Hǽlendes bearme, Shrn. 32, 18. Se ele gewǽtte þone flór þǽre stówe þe hí on hlinedon (incubuerant), Gr. D. 160, 14. Hlioniga (hlinig, L., site, W.
wyrd
Entry preview:
Of þǽre wyrde (ex quo ejus uno facto) þæs weres wé geleornodon ꝥ wé gelýfdon eallra óþra weorca, 248, 4.
fearr
Entry preview:
Et suovetaurili(a) oðða þá þe æt þǽm geldum þǽr wæs swín and sceáp and fear, 31, 35: Bl. H. 199, 7. Fearr, Wrt. Voc. i. 287, 59. Hwæþer gé sién strengran ðonne leó oððe fearr, Bt. 32, 1; F. 114, 26. Sum módig fearr wearð ángencga . . .
ge-rýnu
Entry preview:
Hé þigde þá gerýnu (sacramentum) þæs drihten-lican líchaman and blades, Gr. D. 275, 12. Ill a. the consecrated elements of the Eucharist : — Sacerdas cóman and hi gehusloden mid háligre gerýnu, Hml. S. 9, 148
ge-sibsum
Entry preview:
Hié wǽron swá geþwǽre and swá gesibsume þæt hié ealle forgeáfon þǽm cásere þá fǽhðe, Ors. 6, 4; S. 258, 27. Gesibsume pacatos. Wrt.
á-streccan
to stretch out ⬩ hold oat ⬩ to extend:-- ⬩ to prostrate,
Entry preview:
Ástrehtne hneccan erectam cervicem, Scint. 83, 18. of time to extend:-- Seó fífte yld stód ástreht oð þæt Críst sylf com, Ælfc. T. Grn. 8, 31 : 19, 41. to prostrate, of a person's posture, lit. or fig.
be-ginnan
Entry preview:
</b> to attack :-- Ymbe þreó mónað þæs þe hié mon ǽr ongon (began, v.l. ), Ors. 5, II; S. 238, II
crísten-dóm
Entry preview:
Th. ii. 350, 32. time when or place where Christianity prevails Þá þe secgað þæt þeós world sý nú wyrse on ðysan crístendóme þonne hió ǽr on þǽm hǽþenscype wǽre . . . Hwǽr is nú on ǽnigan crístendóme betuh him sylfum ꝥ mon him þurfe swilc ondrǽdan?
hand-gift
Entry preview:
Add: — Næs þǽr gefremed firen æt giftum, ac þǽr Hálig Gást handgift sealde. [The passage seems based on Mt. i. 20: Noli timere accipere Mariam conjugem tuam; quod enim in ea natum est, de Spiritu Sancto est.
lettan
Entry preview:
Ox. 8b, 6. the action from which one is hindered given in genitive Wé þé þæs nú nellað lettan þæs þú ǽr geþóht hæfdest propositi tui ortnonomias dirumpere nolumus, Guth. Gr. 123, 20
lof-sang
Entry preview:
Voc. ii. 147, 11. 11. as part of a religious service, a canticle, v. lof; II :-- Óþrum dagum on ðǽre wucan sý cantic gesungen, þæt is lofsang, þe tó þám dæge belimpð, R. Ben. 38, 4. Lofsang of þám godspelle, þæt is: ' Benedictus.
ge-cýþan
Entry preview:
Add: to become known Þurh witena sægena ús gecýðde se mǽra nama ( celebre nomen innotuit ) þæs árwyrðan weres, Gr. D. 179, 11
and-gite
Entry preview:
Gúðláce on his ondgietan engel sealde þæt him sweðraden synna lustas, Gú. 83. Gif þú his ondgitan ǽnige hæbbe, An. 1523. Add
ge-dréfedlic
Entry preview:
Substitute: of darkness, thick, dense Þýsbernes swá gedréfedlic þæt hit man gefélan mihte tenebrae crassitudine palpabiles, Ors. I. J; S. 38, 14
nergend
Entry preview:
Þis is þæs ælmihtigan Dryhtnes sylfes múðes cwide . . . 'Ic eom se ælmihtiga Dryhten and eallra gásta nerigend," Verc. Först. 121, 8. Add
on-scendan
Entry preview:
to put to shame, confound, mock Þǽr wæs onscynded manna heortena heardnes hominum duritia confunditur, Gr. D. 194, 6. See preceding word
tempel-hálgung
Entry preview:
Templhálgunga, þæt is symbelnessa hyra eardungstówa wé ná ne begýmaþ schenofegias, id est sollemnitates tabernaculorum, non obseruamus, An. Ox. 40, 36. Add
yfelian
Entry preview:
Add Þæt mennisce cynn bið á yfeled and á in forwyrd gelǽded omnia mala erunt; interitus generis humani , Verc. Först. 120, 5
firwitgeorn-ness
Entry preview:
Sélre bið men þæt hé swelte, þonne hé his líchoman fyrwetgyrnessum gewenige melius est mori quam fornicari, Verc. Först. 130, 11
á-súgan
Entry preview:
Ic hét hié gebindan ðæt hié on niht wǽron from þǽm wyrmum ásogone ut nocte a serpentibus consumerentur, Nor. 16, 26. Add