fird-strǽt
high road
Entry preview:
A military road, high road Úp tó cynges ferd-strǽte, C. D. iii. 174, 8. Andlang bróces on ðá fyrdstrǽt, 443, 5
Linked entry: here-strǽt
fird-weard
Similar entry: fyrd-weard
fird-weorþ
Entry preview:
fit to serve in the fird Ealle ðá men ðá beón mótwerði, ferðwurði (ferduurði, 210, 14), C. D. iv. 208, 32. fit to bear arms, mighty in war: Fyrdwyrðeman (Beowulf), B. 1316
fram-fær
Entry preview:
A going away, departure Se hálga wer wende áweg fram ðǽre stówe ... se preóst stód fægnigende ðæs óðres framfæres, Hml. Th. ii. 164, 3. Ic ðé bebeóde þæt ðú ( a dragon ) gewíte of ðyssere stówe, and far tó wéstene ... and þú nánum men on ðínum framfære
Linked entry: fær
getæl-fers
Entry preview:
Ferse that depends on the number of feet Mid getelferse ł syxfétum catalectico uersu, An. Ox. 127
ge-fær
Entry preview:
On gefere in profectione, Bl. Gl. Oð þára Israhéla bearna gefære of Egyptum, Angl. xi. 9, 8. Add
ge-fáh
Entry preview:
Substitute: <b>ge-fáh;</b> adj. Exposed to the hostility of a slain man's friends because of the murder, at feud Be manslihte ... Gif of þǽre óðre mǽgðe hwá wrace dó on ǽnigum óðrum men bútan on þám rihthanddǽdan, sý hé gefáh wið þone cyning
ge-feá
Entry preview:
Add: joy; — Mid mycle gefeán gewuldrad, Bl. H. 139, 1. Ðám unblíðum sint tó cýðanne ðá gefeán (laeta) ðe him gehátene sindon, Past. 187, 16. Þéh þe hé úte wǽre belocen fram neorcxnawanges gefeán (gaudiis), hé gemunde þá ylcan gefeán, for þon þe hé ǽr
ge-fére
Entry preview:
A companion Be Aþelbaldes gefére . . . Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42
ge-fére
Entry preview:
Take here passages under <b>ge-fér</b> in Dict., and add Gegilda . . . his gegilde eft mid eahta pundum gebycge, oþþe hé þolie ǽ geféres and freóndscipes, Cht. Th. 612, 9. Feáwa witena þæs geféres (on ðám geférscipe, v.l.) pars quamvis parva
ge-fére
Entry preview:
Add:
ge-fic
Entry preview:
Ðonne se abbod and se práfost ungeráde beóð, ǽgðer ge hyra ágne sáula þurh þás frécenesse losiað, and eác swylce þára be him underþeódde synd, þonne hý sume mid geficum wið þone ánne þeódað and leásettaþ, sume wið þone óþerne dum contraria sibi invicem
ge-fóg
Entry preview:
Fitness Gedó on ꝥ fæt þe þú hit mæge on mid gefóge geseóþan put it into a vessel in which you can suitably seethe it, Lch. ii. 28, 16
hring-fáh
Entry preview:
Having circular bands of different colours (?. v. hring; <b>VI a</b>) :-- Tonica polimita hringfaag, a rotunditate circulorum, Txts. 100, 984. Hringfaag polimita, 88, 798. Hringfág, Wrt. Voc. ii. 68, 26
in-fær
Entry preview:
Add: m. an entrance, a way by which a place is entered His folce ðú scealt heofenan ríces infær geopenian. Hml. Th. ii. 134, 15. Þæt se ungesewena wulf infær ne geméte hwanon hé in tó Godes eówde cume ne lupus inuisibilis aditum inueniat, quo ouile Domini
hweól-fág
Entry preview:
For second line substitute Hwiólfáge cyclade. Wrt. Voc. ii. 20, 33
meter-fers
Entry preview:
Furtunatus sette þás naman ealle tó meterferse, Angl. xi. 2, 35. Eall swylce sum getýd wer sitte and sum meterfers mid his feðere áwríte, viii. 317, 22. Oft þá þeódwitan þus heora meteruersgewurðiað, 332, 15. Hig gewurðiað heora spǽce and heora meterversa