Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fore-þeón

(v.)
Grammar
fore-þeón, (for-)

o excelsurpass

Entry preview:

hé óþerne on hálgum þeówdóme forþeón mæge, R. Ben. 131, 18.

Linked entry: for-þeón

freó-bearn

Entry preview:

þé ( Christ ) rodera weard æt frymðe genóm him tó freóbearne, Cri. 223. Cf. freó-dohtor

neósung

Entry preview:

miccle swíðor is Godes andweardnys and his neósung ǽghwǽr . . . Godes gást áfandað ealra manna heortan, and ðá ðe on hine gelýfað, þá hé gegladað mid his neósunge, Hml. Th. i. 288, 2-9.

scyndan

Entry preview:

R. 24, 22. 2. add: v. scynd-ness mon ǽnne mon scyndan scyle ðonne hé yfle costunga manege ðrowað de exhortatione, quae uni adhibenda est contrariis passionibus laboranti, Past. 455, 1

sib

(n.)
Grammar
sib, sibb; f.
Entry preview:

Add Fríne hié mon æfter monegum wintrum sió sibb gewurde þæs þe hié ǽst unsibbe wið monegum folcum hæfdon, Ors. 4, 7; S. 182, 17. <b>V a.

under

Entry preview:

<b>; I</b> 3 f. add: — mihte Abraham beón clǽne, ꝥ hé nǽre forligr geteald, þá þá hé hæfde cyfese under his rihtwífe ? quomodo defenditur Abraham adulterii reus non esse, dum viventi legitima uxore sua conjunctus est ancillae suae ?

wítegian

(v.)
Grammar
wítegian, wítgian; p. ode

To prophesy

Entry preview:

ne wítegode wé on ðínum naman? Mt. Kmbl. 7, 22. Ealle wítegan wítegudun (wítgadun, Rush.) óð Ióhannes, 11, 13. Mid wítegiende múðe, Guthl. 5 ; Gdwin. 36, 19.

Linked entry: wítgian

ge-húfod

(adj.)
Grammar
ge-húfod, adj.
Entry preview:

Provided with a húfe (q. v. ) Gehúfud vittatus Germ. 397, 525

Linked entry: húfian

hand-bell

(n.)
Grammar
hand-bell, e; f.
Entry preview:

A hand-bell Ðǽr nǽron ǽr búton vii upphangene bella and nú sind xiii upphangene and xii handbella before there were but seven hung-up bells, and now there are thirteen hung-up bells and twelve hand-bells, Th. Chart; 430, 6

cneówung

Entry preview:

Singe hé þreó hund sealma cneówigende, oððe hund and twéntig bútan cneówunge (sine genuflexione) . . . mid cneówunga oððe bútan cneówunge cum genuflexionibus vel sine genuflexione, Ll. Th. ii. 134, 14-18. Add

lof-georn

(adj.)
Grammar
lof-georn, adj.
Entry preview:

Desirous of praise Se ðe wǽre lofgeorn for ídelan weorþscype weorþe se carfull hé swýðast mǽge gecwéman his drihtne he that was eager for praise on account of empty honour, let that man be careful how best he may please his Lord, Wulfst. 72, 10.

wíd-síþ

(n.)
Grammar
wíd-síþ, es; m.
Entry preview:

A far journey, long travel Módor ne rǽdaþ, ðonne heó magan cenneþ, him weorðe geond woruld wídsíð sceapen, Salm. Kmbl. 744; Sal. 371. Wérig winneþ, wídsíð onginneþ, Exon.

búr-cote

(n.)
Entry preview:

Hé his módes scearpnesse eft gecierde tó ðám flǽsclican búrcotum ... hé wæs gecierred tó smeáganne flǽsclicum monnum gedafonode on hira búrcotum and on hiera beddum tó dónne ad cubile carnalium aciem mentis revocat ... carnalium cubile perscrutatur

hreówlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: in a way to excite pity Ic wille geswigian . . . hreówlíce hé wearð ádrǽfed of his ágenre þeóde praetermitto Pandionis flebilem fugam, Ors. 1, 8; S. 42, 18.

a-wendan

(v.)
Grammar
a-wendan, ic -wende, ðú -wendest, -wenst, he -wendeþ, -went, pl. -wendaþ; p. -wende; pp. -wended, -wend, -went.

To turn away or offavertremoveto turn upside downturnchangetranslatepervertavertereverteremutaretransferresubvertereTo turn or direct oneself to turn fromgodepartse vertereire

Entry preview:

Heó awent hyre hús and sécþ geornlíce óþ heó hine fint sche turneth upsodoun the hous and sekith diligently til sche fynde it, Wyc; Lk. Bos. 15, 8. He wæter awende to wínlícum drence he turned water into winelike drink, Ælfc. T. 27, 7: Ps.

swecc

(n.)
Grammar
swecc, swæcc, es; m.
Entry preview:

Ðæt hús wæs gefylled of ðære sealfe swæcce ( odore ), Jn. Skt. 12, 3. Gif ðú hyre blósðman brýtest, hé hæfþ swæc swylce ellen, Lchdm. i. 104, 20. Swecca swétast swylce stincaþ wyrta geblówene, Exon. Th. 178, 20; Gú, 1247. Swæcca, 358, 16; Pa. 46.

Linked entries: swæc swice

ge-bletsian

(v.)
Entry preview:

Lbmn. 415, 33. to prosper, favour, benefit Þú gebletsudest bearn Israhéla, Aarones hús eác geblet*-*sadest Dominus benedixit domui Israel, benedixit domui Aaron, Ps. Th. 113, 21. Þá gebletsode Metod þá forman twá, Gen. 192. Gebletsade, 1505.

DEÓR

(n.)
Grammar
DEÓR, diór,es ; n.

An animal, any sort of wild animal, a wild beast, DEERfĕra, bestia

Entry preview:

Ðæt is wrætlíc deór, hiwa gehwylces that is a curious beast, of every hue, 95 b; Th. 356, 29; Pa. 19.

Linked entries: dýr diór

sweord-bealu

(n.)
Grammar
sweord-bealu, (-o), wes; n.
Entry preview:

Bale or hurt caused by the sword, Beo. Th. 2298; B. 1147

samod-geherigendlic

(adj.)
Entry preview:

glosses conlaudabilis Þisne suna . . . samodgeherigendlicne hunc partum conlaudabilem, Hy. S. 109, 19