Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

of-lysted

(v.; part.)
Grammar
of-lysted, -lyst; part.

Possessed with a very strong desire, very desirous for

Entry preview:

Possessed with a very strong desire, very desirous for (with gen. of object) Eubolus wearð swá mycclum oflyst Basilies láre, ðæt him ne lyste nánes metes, Homl. Skt. i. 3, 42: Bt. 35, 6; Fox 168, 23.

sárig

(adj.)
Grammar
sárig, adj.

feeling grief, sorry, sorrowful, sad expressing grief, mournful, sad, bitter

Entry preview:

Ðæs ðe hé swá geómor wearð, sárig for his synnum, Exon. Th. 450, 15; Dóm. 88. Hé wearð swíðe sári graviter accepit, Gen. 48, 17. Ne forseoh sáriges béne, Ps. Th. 54, 1. On salig wé sárige úre organan áhéngan, 136, 2.

hrepian

(v.)
Grammar
hrepian, and <b>hreppan.</b> [The two forms may be taken together.]
Entry preview:

Wearð án líc gebróht tó ðæs hálgan byrgene . . . þá árás se deáda mid ðám þe hé hrepode þá byrgene, 18, 307. 'Ic sette míne hand ofer ðé untrumne' . . . se cyning wearð gehǽled sóna swá hé hine hrepode, 24, 157.

ge-sǽlig

Entry preview:

Sume hé bereáfaþ hiora welan (weal; quosdam remordet) swíþe hraþe þæs ðe hí ǽrest gesǽlige weorþaþ, 39, II ; F. 218, 22. Gesǽlie, 5, 13; S. 13, 21: 36, 2; S. 104.

heofon-feld

(n.)
Grammar
heofon-feld, es; m.

A Northumbrian local name

Entry preview:

Seó stów is geháten Heofonfeld on Englisc wið ðone langan weall ðe ða Rómániscan worhton the place is called in English Heavenfield, by the long wall that the Romans made, Swt. A. S. Rdr. 96, 33

línen

(adj.)
Grammar
línen, adj.

linen

Entry preview:

Made of flax, linen Línen lineum: línen wearp linostema, Ælfc. Gl. 62, 63; Som. 68, 97, 98; Wrt. Voc. 40, 6, 8. Línnin rýhae villa, Ep. Gl. 28 d, 19. Línen byssina, Hpt. Gl. 526, 31.

Scot-land

(n.)
Grammar
Scot-land, es; n.
Entry preview:

Án diácon wearð forþféred on Sceot*-*lande (cf. an Scotta eálonde, 215, 21), and ðæs diácones nama wæs Njál háten, Wulfst. 205, 16. Hí cómon on Scotland ( Hiberniam ) upp, Bd. l, l; S. 474, 10.

stillan

(v.)
Grammar
stillan, p. de.
Entry preview:

to become still or calm Ðá stylde se storm sóna, and seó sǽ wearð eft smylte, Shrn. 147, 9. Se æðeling hét streám*-*fare stillan, stormas restan, Andr. Kmbl. 3150 ; An. 1578 : Salm.

stunian

(v.)
Grammar
stunian, p. ode.
Entry preview:

Ðá wearð stearc storma gelác; stunede sió brúne ýð wið óðre one dark wave dashed against the other, Met. 26, 29

Linked entry: stinan

yppe

(adj.)
Grammar
yppe, adj.
Entry preview:

Mid Sigelwarum sóð yppe wearð, dryntlíc dóm Godes, Apstls. Kmbl. 128; Ap. 64. Gif ðis yppe bið, Elen. Kmbl. 870; El. 435

Linked entry: uppae

for-beornan

Entry preview:

Þ hús wearð forburnon buton þám ánum poste, Hml. S. 26, 232. Add:

ge-sweorcan

Entry preview:

Forst. 147, 18. anger Wearð gecýdd þám cyninge embe Iudan sige, and he geswearc on móde (when king Antiochius heard these things, he was full of indignation, I Mace. iii. 27), Hml.

gefá

Entry preview:

., þonne onscunode heó hine swylce hé wǽre hire gefá, Wlfst. 237, 27. in a legal sense, one who is party to a blood-feud as pursuer Gif þeów wealh Engliscne monnan ofslihð ... héden his þá gefán, Ll. Th. i. 150, 1.

heáf

Entry preview:

Wearð micel morcnung and ormǽte wóp, swá ꝥ se heáf swégde geond ealle þá ceastre . . . þá cwæð hé : 'Sege mé for hwilcum intingum þeós ceaster wunige on swá micclum heáfe and wópe,' Ap. Th. 6, 8-20: Exod. 35.

Lunden

(n.)
Entry preview:

Tó Lundene weard, P. 148, 14: 1052; P. 179, 7. On Paules byrig binnan Lundene, C. D. iv. 290, 15. On Súðrian wið Lundenne, iii. 349, 36. Hér wæs micel wælsliht on Lundenne, Chr. 839 ; P. 64, 3. Gemát on Lunden, 1050; P. 171. 37. Aƀƀ tó Lunden, 38.

wealwian

(v.)
Grammar
wealwian, p.ode

To fade, witherwallow = to fade away

Entry preview:

Ðǽr ðǽr hit gefrét ðæt hit hraþost weaxan mæg and latost wealowigan (wealowian, Cott. MS.) ubi quantum earum natura queat, cito exarescere atque interire non possint, Bt. 34, 10; Fox 148, 22. [Welewen marcescere, Wick. Is. 19, 6.

reáf

(n.)
Grammar
reáf, es; n.
Entry preview:

Hí sǽton on blacum reáfum weán on wénum, Cd. Th. 191, 10; Exod. 212. Ðá dyde heó of hire wydewan reáf depositis viduitatis vestibus, Gen. 38, 14

be-tweoh

Grammar
be-tweoh, (i, y, u), -tuh.

betweenamongbetweenamong

Entry preview:

L. 20, 26. with acc. between :-- Sete weall betuh ðé and ðá burh. Past. 165, 8. among, local (lit. or fig.) Stígan tó heofonum betweoh engla þreátas. Shrn. 50, 16. Betwyh, 118, 2.

guma

Entry preview:

Gumena weard, Crä. 59: Hy. 6, 19. Gumena brego, An. 61. of earthly princes Gumena baldor, Gen. 2693 : Jud. 9. Gumena aldor, Dan. 549. Gumena drihten, 613; B. 1824. Gumena weard, Dan. 636. Sigecyning . . . gúðweard gumena, Exod. 174.

stípan

(v.)
Grammar
stípan, p. te.
Entry preview:

to raise, build high, erect Tó heofonum up hlǽdræ rǽrdon, strengum stépton stǽnenne weall ofer monna gemet, Cd. Th. 101, 2 ; Gen. 1676. fig. to exalt, elevate, dignify, ennoble Ic ðé on tída gehwone duguðum stépe, Cd. Th. 139, 7 ; Gen. 2306.