ge-sweorf
Entry preview:
Geswearfes of seolfre syx pænega gewǽge, Lch. i. 336, 8. Gesweorf ferruginem, i. rasura ferri, Wrt. Voc. ii. 147. 65 : ferruginem, 35, 32. Add
getæl-fers
Entry preview:
Ferse that depends on the number of feet Mid getelferse ł syxfétum catalectico uersu, An. Ox. 127
ge-tǽse
Entry preview:
Eác hi sint tó monienne ðætte hit. nó ne geliéfen ðætte ðá willan and ðá getǽsu ðe him on ðisse worulde becumað sién leán ne subsidia itineris in obstacula perventionis vertant . . .
ge-dirfan
Entry preview:
on bebodum þínum ego autem exercebor in mandatis tuis, Ps. L. 118, 78. to endanger, imperil. Cf. ge-deorfan ; Cild bið on wætere gedyrfed; gif hé ætwint, langlífe hé bið, Lch. iii. 184, 4: 188, 4. Gedyrfed jactata, Germ. 402, 46.
Linked entries: ge-deorfan ge-dyrfan dirfan
ge-feall
Entry preview:
A falling, fall Tungla gefeall, Wlfst. 186, 3
Linked entry: feall
ge-fére
Entry preview:
A companion Be Aþelbaldes gefére . . . Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42
ge-edstaþeliend
Entry preview:
One who re-establishes, restores, repairs Geedstaþeliend ealles manncynnes reparator humani generis, Angl. xi. 112, 3
gebúr-land
Entry preview:
Land occupied by gebúras Ðis sindon þá land-gemǽro þæs gebúrlandes (þǽsse búrlandes, C.D. v. 401, 34) tó Abbendúne, C.D.B. iii. 201, 14
Linked entry: bur-land
ge-byhte
Entry preview:
A bight, bend Andlang díces oð þaet gebyhte; of þám gebyhte andlang hagan, C.D. i. 257, 33
Linked entry: -byhte
geflit-glíw
Entry preview:
Jeering, mockery Geflitglíwe (printed -slit-) cavillatione (cf. cavillatio bismrung, geflit convitium, 129, 68), Wrt. Voc. ii. 85, 65:18, 65
ge-fóg
Entry preview:
Fitness Gedó on ꝥ fæt þe þú hit mæge on mid gefóge geseóþan put it into a vessel in which you can suitably seethe it, Lch. ii. 28, 16
gefóg-stán
Entry preview:
A stone hewn so as to be ready for use in building Wé scylen beón on ðisse ælðeódignesse útane beheáwene mid swingellan, tó ðǽm ðæt wé eft sión geteald and geféged tó ðǽm gefógstánum on ðǽre Godes ceastre bútan ðǽm hiéwete ǽlcre suingean nunc foris per
Linked entry: stán-gefóg
ge-drycnan
Entry preview:
To dry up, emaciate with disease Án wind cóm, and se wól mid þǽm winde. Þes moncwealm wæs. . . ofer ealle menn gelíce, þéh þe sume deáde wǽron, sume uneáþe gedrycnede aura corrumpens generali cunctos tabe confecit; ut etiam quos non egit in mortem turpi
Linked entry: -drycnan
gedwǽs-mann
Entry preview:
A silly, foolish person Secgað sume gedwæsmenn þæt sum orfcyn sý þe man bletsigan ne sceole, and cweðað þæt hí þurh bletsunge misfarað and ðurh wyrigunge geðeóð, Hml. Th. i. 100, 29. Ús sceamað tó secgenne ealle ðá sceandlican wiglunga þe gedwæsmenn
gedwol-bisceop
Entry preview:
A heretical bishop Arrianus se gedwol-biscop þára ungeleáffullra Langbeardna, Gr. D. 234, 10, 21 : 235, 1. Gecyrdum þám gedwolbiscope, 238, 20. Se fæder sænde þone gedwol-biscop, II : 15
ge-cor
Entry preview:
Gif eów huá brocie for eóuuere gecore, Txts. 436, 3-4
Linked entry: -cor
gild-dæg
Entry preview:
A day for a religious ceremony, v. gildan; <b>IV,</b> gild; Gelddagas (geldagas, Wrt. Voc. i. 16, 54), þæt sind hálige cerimonia vel orgia Wülck. Gl. 107, 22. Cf. freóls-dæg
gímend
Entry preview:
. ; a α :-- Þár þár nys gýmend folc hrýst ubi non est gubernator populus corruit Scint. 117, 7. an observer, v. gíman; Ealra ðǽra tácna ðe ðǽr gelimpað ic eom sceáwere and gýmend, Hml. Th. i. 504, 3
ge-wíte
Entry preview:
Punishment, torment Þæt hé him ásecge on hwilcum gewíte ic eom, Solil. H. 68, 5