norþeást-rodor
Entry preview:
.), swá sunnan uppgang bið æt middum sumera incedebamus contra ortum solis solstitialem, Bd. 5, 12; Sch. 615, 17
Linked entries: norþ-and-eást-rodor rodor
ofer-cídan
Entry preview:
Hé sylf cídde (ofercídde, v. l.) and þreáde (vehementer increpavit) þæs muneces dysignysse, and þá swá gecíded (ofercíded, v. l. ) hé wæs eft gecyrred tó his mynstre, Gr. D. 111, 16: 132, 23. Add
ofer-fǽtt
Entry preview:
Nú gesetton ðá hálgan fæderas ꝥ wé fæston mid geráde, and ǽlce dæg eton mid gedafenlicnysse, swá ꝥ úre líchama áléfed ne wurðe ne eft oferfǽt tó ídelum lustum, Hml. S. 13, 105. Add
stranglíce
Entry preview:
Add Ǽfre þe óðer man wearð on þám wyrrestan yfele, and þet swá stranglíce, ꝥ mænige menn swulton on þám yfele, Chr. 1086; P. 217, 30
wel-gelícod
Entry preview:
Add: well-pleasing, much liked Ic nát for hwí eów sindon þá ǽrran gewin swá welgelícad, Ors. 3, 7 ; S. 120, 2. On welgelícodon folces ðínes in beneplacito populi tui, Ps. Vos. 105, 4
æf-weardness
Entry preview:
Hí ofer ðæt swá dón noldon in ðæs fæder æfweardnysse, be ðám hí ongǽton ðæt hé him symble wæs ondweard on his gáste, Gr. D. 127, 25. On heora hláfordes æfweardnysse, 29, 2. Add
heáh-deór
A stag, deer ⬩ the hunting of deer
Entry preview:
A stag, deer Swá swíðe he lufode ða heádeór swilce hé wǽre heora fæder he loved the stags as if he were their father, Chr. 1086; Erl. 222, 29: Hexam. 9; Norm. 16, 3
Linked entry: heá-dor
DARU
Hurt, harm, damage ⬩ damnum, noxa
Entry preview:
Gemétte he his earm and his hand swá hále and swá gesúnde swá him nǽfre bryce ne daro gedón wǽre he found his arm and his hand so hale and so sound, as if breach or hurt had never been done to them, Bd. 3, 2; S. 525, 17.
ge-miltan
Entry preview:
Hé ádrígþ þá wǽtan, and wirð se swile swá heard swá stán, and ne mæg hine mon gemeltan ne gehnescian, Lch. ii. 212, 22. Gemaelted (liquefacta) is eorðe, Ps. Srt. 74, 4. Healfe cuppan clǽnes gemyltes spices, Lch. iii. 5.
mylen
Entry preview:
Sume menn syllað eác cyrcan tó hýre swá swá wáclice mylna . . . ac hit ne gedafnað ꝥ man dó Godes hús ánre mylne gelíc for lyðrum tolle, Hml. S. 19, 248-253. Fiscwer and mylne macian, Angl. ix. 261, 13.
of-spring
Offspring, progeny, posterity, descendants
Entry preview:
Ic dó ðínne ofspring swá menigfealdne swá ðære eorþan dust, 13, 16. Hí gesworen habbaþ ge for hý sylfe ge for heora ofspryng (gingran,MS. B.) L. A. G. tit.; Th. i. 152, 17. Ðis sý gedón for Síferþ and for his ofsprincg tó hyra sáwle þearfe, Cod.
Linked entry: spring
HUNGOR
HUNGER ⬩ famine
Entry preview:
Hér on ðyssum geáre wæs se mycla hungor geond Angelcynn swilce nán man ǽr ne gemunde swá grimme, 1005; Erl. 139, 36. Hungor se háta ne se hearda þurst, Exon. 64 b; Th. 238, 32; Ph. 613.
sceáwere
Entry preview:
[On þám halgen gewriten se mann hine sylfne mæig sceawigen swa swa on hwylcen sceawere in sanctis scripturis quasi in quodam speculo homo se ipsum considerare potest, Angl. xi. 374, 78.]
bi-rinnan
to run as a liquid ⬩ To wet, bedew ⬩ fluere, perfundere, irrigare
Entry preview:
to run as a liquid, hence - To wet, bedew; fluere, perfundere, irrigare Ðá wearþ beám monig blódigum teárum birunnen, sæp wearþ to swáte then many a tree became bedewed with bloody tears, their sap became [turned to] blood, Exon. 25 a; Th. 72, 19-23;
Linked entry: be-irnan
ge-æðele
Congenial ⬩ in accordance with one's nature, race ⬩ congĕnĭtus
Entry preview:
Congenial, in accordance with one's nature, race [ Similar entries v. æðelo]; congĕnĭtus Swá him geæðele wæs from cneómǽgum as was to them natural from their kindred, Chr. 937; Erl. 112, 7; Æðelst. 7
ge-eahtian
To estimate ⬩ value ⬩ æstĭmāre
Entry preview:
To estimate, value; æstĭmāre Gebéte swá hit mon geeahtige let him make amends as it may be valued, L. Alf. 26; Th. i. 50, 26 : L. Alf. pol. 32; Th. i. 82, 2
syde
Entry preview:
A decoction, the water in which anything has been seethed or boiled Ðysse sylfan wyrte syde ðære tóþa sár gelídigaþ, gyf hyne man swá wearmne on ðam múþe gehealdeþ, Lchdm. i. 280, 3
un-rétu
Anxiety ⬩ disquiet
Entry preview:
Anxiety, disquiet Ðá bǽdon mec míne geféran ðæt ic on swá micelre módes unréto and nearonisse mec selfne mid fæstenne ne swencte rogantibus amicis ne me anxietate et jejunio condeficerem, Nar. 30, 23
Linked entry: rétu
efen-blissian
Entry preview:
Is sǽd þæt se cining wǽre swá efenblissiende (efnblissende, v. l.) ita congratulatus esse rex perhibetur, Bd. 1, 26; Sch. 59, 4. Efenblissiende hyre wuldres ejus gloriae congaudens, Gr. D. 169, 10. Add
ge-swellan
Entry preview:
Gif se geswollena mon on þǽre lifre swá áswollen gebít, 200, 22. Wiþ geswollenum sáre, 202, 5. [O. H. Ger. ge-swellan tumere, tumefierí.]