sangere
Entry preview:
add: a church-singer; cantor Sceole wé healdan úrne palm oð þæt se sangere onginne ðone offringsang, Hml. Th. i. 218, 9. Bútan Iácóbe ðám songere, be þám wé ǽr sǽdon, wæs hé sanges mágister Norðhymbra cyricum, Bd. 4, 2; Sch. 345, 21
maþelian
Entry preview:
Fela wé mihton ymbe þissum þingum maðelian, Angl. viii. 332, 34. Þás þing þe wé ymbe sýn maðeligende, 307, 31. Add
un-gelíc
Unlike ⬩ different ⬩ dissimilar ⬩ diverse
Entry preview:
Wé syndon ungelíce ðonne ðe wé in heofonum hæfdon wlite we are different from what we were when we had beauty in heaven, Cd. Th. 274, 7; Sat. 150.
in-beornan
To burn
Entry preview:
To burn, be on fire Inbiorne wé inardescamus, Rtl. 95. 27
ed-níwinga
Entry preview:
Wé ðǽr eft edniówunga hæfdon micel gefeoht, Nar. 17, 21. Add
Linked entry: níwunga
ofer-drettan
to take with violence
Entry preview:
to take with violence Wé oferdryttan praeoccupemus, Ps. Spl. 94, 2
Linked entry: drettan
á-windwian
Entry preview:
Wé beþurscon úre fýnd and áwindwedan, Ps. Th. 43, 7. Add
lepeþ
Entry preview:
Might we however for lepeþ read léfeþ [cf. léf] or léweþ [cf. ge-léwan] = weakens, which would give very much the same meaning?
lǽr-gedéfe
Entry preview:
Leorna láre lǽr gedéfe wene ðec in wísdóm. Exon. 806; Th. 303, 31; Fä. 61. In this passage Ettmüller and Grein take lǽrgedéfe as an adj. but lǽr may well be, as Thorpe takes it, the imperat. of lǽran, which verb naturally accompanies leornian
Linked entry: ge-défe
mannian
To supply with men ⬩ to garrison
Entry preview:
To supply with men, to garrison Heora ǽlc férde tó his castele and ðone mannoden and metsoden swá hig betst mihton every one of them went to his castle and garrisoned and provisioned it as well as ever they could, Chr. 1087; Erl. 224, 16
á-ferian
Entry preview:
Take the last two passages under next word, and add On weg áferide, an uoeg áueridæ avehit , Txts. 43, 246. Siððon þú forð ofer þone bist áferod. Bt. 36, 3; S. 105, 14. ꝥ ne sý áfered ut non auferetur , An. Ox. II, 56
glidder
Entry preview:
Substitute: <b>glidder, glider;</b> adj. slippery Beðearf seó sáwel on dómes dæg . . . staðolfæstre brycge ofer þone glideran weg hellewítes brógan, Wlfst. 239, 14. lascivious Gehydge glidderre sensu lubrico, Ps. Srt. ii. p. 202, 17.
ofer-hygdig
Entry preview:
Gif hé wel áginnan wile ne mæig hé sleac beón ne tó oferhýdig, Angl. ix. 259, 21. Hé hæfde ǽnne swíþe oferhigdigne cniht, þám hé sylf mihte uneáðe gewyldan superbum valde puerum habuit, cui vix poterat vel ipse dominari, Gr. D. 36, 5. Add
scirpan
Entry preview:
Þá þá hé wæs eallinga eft scyrped vestitus, 343, 19. to equip for a journey Hé hine hám wel scyrpan wolde, Bd. 5, 19; Sch. 659, 25
nǽtan
Entry preview:
Swá mycle swíðor swá wé nú beóð nǽtte on þyssum lífe, swá mycle má wé feógað on ðám tóweardan lífe, 141, 18
geopenian
Entry preview:
Wille wé eów geopenian be ðám húsle, Hml. Th. ii. 262, 20. Add
hálig-mónaþ
Entry preview:
Se mónaþ ( September ) þe wé nemnað hálig*-*mónoð, Mart. H. 182, 26. Add
Scot-land
Entry preview:
Add Igbernia, ꝥ wé Scotland hátað Hibernia, Ors. 1, 1; S. 24, 16
twi-sprǽcness
Entry preview:
Forlǽtan wé leásunga and lícettunga, tǽlnessa and twysprǽcnessa, Verc. Först. 94, 3. Add
Linked entry: -sprǽcness
un-geteórigendlic
Entry preview:
Inexhaustible, unfailing Wé magon þurh ꝥ ús gegaderian þæne ungeteórigendlican goldhord, Nap. 87