Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wósig

(adj.)
Grammar
wósig, adj.

Juicysucculent

Entry preview:

Juicy, succulent Ðeós wyrt is wel wósig, Lchdm. i. 270, 21. Genim ðás wyrte swá wósige gecnucude, 278, 23. Ða beóð fulle of gehwǽdum leáfum wel wósigum, 258, 3

á-scíran

(v.)
Grammar
á-scíran, p. de
Entry preview:

To make clear. lit. Biþ se flǽschoma áscýred swá glæs, Bl. H. 109, 36. fig. Þæt hálige godspel ne áscýrde hú hí gefreatwode wǽron, Hml. Th. i. 298, 33

Linked entry: scíran

ge-drehtness

(n.)
Grammar
ge-drehtness, e; f.
Entry preview:

Affliction, contrition Hé on swá micelre þrǽstnesse (gedrehtnessum, v. l.) and forhæfednesse módes and líchaman áheardode in tanta mentis et corporis coniritione duravit, Bd. 5, 12; Sch. 615, 3

Linked entry: -drehtness

missenlíce

(adv.)
Entry preview:

Swá nú missenlíce ( or adj. ?) geond þisne middangeard winde biwáwne weallas stondað, Wand. 75. Hé gumena cynnes manige missenlíce (under various conditions ? ) men of deáðe áwehte, An. 583. Add

scyfe

Grammar
scyfe, <b>I a.</b> add: glossing
Entry preview:

praecipitium Þá hors . . . þǽre eá wǽtres hryne heom ondrédon, efne swá hit sum deáþes plyht oððe scyfe wǽre aquam fluminis tangere quasi mortalem praecipitium pertimescebant, Gr. D. 15, 10

á-dwínan

Entry preview:

Ðá nigontýne geár gedóð ðæt án dæg mid ðǽre nihte ádwínð, and swylce ic swá cweðe tó náhte gewyrð, Angl. viii. 308, 32. Áduínendan tabida, Txts. 104, 1044. Add

ofer-brǽdan

(v.)

to overspread, overshadow, act as a covering overto overspread, put a covering over

Entry preview:

to overspread, overshadow, act as a covering over Ðæt land biþ eal unnyt swá se fiicbeám hit oferbrǽt, Past. 45; Swt. 337, 13-15. Oferbrǽdeþ, Met, 7, 13. Heofonlíc leóht com ofer hí ealle and hí swá swá mycel scýte hí ealle oferbrǽdde, Bd. 4, 7; S. 575

Linked entries: of-brǽded fore-brǽdan

scínan

(v.)
Grammar
scínan, p. scán, sceán
Entry preview:

To shine. lit. Ic scíne splendeo , Ælfc. Gr. 26, 2 ; Som 28, 42. Sciénþ candescit , Past. 14, 6 ; Swt. 89, 1. Swá se lígræsc scíuþ ( fulget ). Lk. Skt. 17, 24 : Bt. 5, 2; Fox 10, 29. Ðonne seó sunne on heofone beorhtost scíneþ, 9; Fox 26, 15. Scýneþ

rǽdan

(v.)
Entry preview:

Two verbs originally distinct seem to coalesce under this form, the strong rǽdan; p. reórd, réd; pp. rǽden : Goth. ga-rédan : O. Sax. rádan; p. réd, ried : O. Frs. réda; p. réd : O. H. Ger. rátan; p. riet, riat : Icel. ráða; p. réð, and the weak rǽdan

ilfette

(n.)
Grammar
ilfette, an: ilfetu, e ; f.

A swan

Entry preview:

A swan Aelbitu olor, cicnus, Wrt. Voc. ii. 115, 47 : tantalus, 98, 30. Ilfatu alvor, 6, 55. Ilfetu olor, 63, 40. Ylfete cignus, Ælfc. Gl, 36; Som. 62, 105; Wrt. Voc. 29, 3. Elfetu, Wrt. Voc. 62, 5. Ylfette olor vel cingnus, 77, 25. Ylfete song the song

Linked entries: elfetu aelbitu

in-gán

(v.)
Grammar
in-gán, p. -eode

To go inenter

Entry preview:

To go in, enter On swá hwylce burh swá gé ingáþ ... Ðonne gé ingán on ðæt hús in quamcumque civitatem intraveritis . . . Intrantes in domum, Mt. Kmbl. 10, 11, 12. Ðá hé ineode ingresso, Gen. 48, 3. Hé on ðæs gesíðes hús ineode, Bd. 5, 4 ; S. 617, 16.

lár-spell

(n.)
Grammar
lár-spell, es; n.

A discoursesermonhomilytreatise

Entry preview:

A discourse, sermon, homily, treatise God cwæþ be láreówum on his lárspelle God said of teachers in his sermon, Homl. Th. ii. 320, 25. Se bisceop ðam folce sǽde lárspell, Homl. Skt. 3, 141. Ic gesett hæbbe wel feówertig lárspella I have composed quite

néðing

(n.)
Grammar
néðing, e; f.

Daringaudacity

Entry preview:

Daring, audacity Ðæt hé þurh néðinge wunne, Exon. Th. 109, 33; Gú. 99. Ða swá swíðe hiene ondrédan ðe on westeweardum ðisses middangeardes wǽron ðæt hié on swá micle néðinge ... hiene æfter friþe sóhton on eástweardum ðeosan middangearde those who were

un-gemyndig

(adj.)
Grammar
un-gemyndig, adj.

Unmindfulforgetful

Entry preview:

Unmindful, forgetful Ungemyndig immemor, Ælfc. Gr. 9, 21; Zup. 47, 14. Ne byð ǽfre God ungemyndig ðæt hé miltsige manna cynne numquid obliviscetur misereri Deus? Ps. Th. 76, 8. Swá hwá swá ungemyndig ( immemor ) sié rihtwísnesse, Bt. 35, 1; Fox 156,

bold-getæl

a districtprovince

Entry preview:

The collection of habitations subject to some single authority, a district, province Of dǽlum þæs boldgetales (bolt-geteles, v. l.) þe hátte Apaulie provinciae Apuliae partibus, Gr. D. 185, 23. Wæs sum wer in Samni þám boldgetæle (boltgetele, v. l.)

forþ-fæderas

Entry preview:

Add: Fathers. in a natural sense Eówere forðfæderas ( patres uestri, Jn. 6, 58) ǽton þone heofonlican mete, Hml. Th. ii. 266, 30: i. 558, 20. Heora heortan gerihtlǽcan mid heora fórðfædera gebysnunge (v. Acts, c. 7), 46, 9. Bið gelóme ofsprincg forscyldegod

pistol-rǽdere

Entry preview:

Substitute: A subdeacon, who reads the epistle in the service Gescrýdde mid mæssehacelum sácerd, diácon and pistelrǽdere (subdiaconus) ádreógan þénunga hyra . . . Pistolrǽdere, swá oft swá hé mid mæssehacelan byþ gescrýd, hé dó of hí þænne hé rǽd pistel

scort

Entry preview:

Add Wæs þǽr án stów swýþe sceort ( locus brevissimus) in þæs muntes sídan, Gr. D. 49, 5. Add Hé wénde ꝥ swá scort (sceort, v. l. ) man (cf. lytelne, 10) ne mihte ná habban swá ormǽtne hlísan þurh hálinesse, Gr. D. 46, 18. 2 b. Add Ðá wolde se cniht

þurh

Grammar
þurh, A. I 2. add: — Nán man ne mihte faran þurh þone weg, Mt. 8, 28. Ill 3.
Entry preview:

Add Ðone gé ofslógon and áhéngon ðurh eówer geðeaht, Past. 443, 8 : 435, 26. add Swá hwelc swá on ǽnigre frécennesse mínne naman þurh þé gecégð, ic hine gehére, Shrn. 73, 10. B. I 2. add :-- Nǽnig mæhte faran þurh wæge þǽm (per viam illam), Mt. R. 8

brýd-guma

(n.)
Grammar
brýd-guma, brýdi-guma, an; m.

a manA bride-man, bridegroomsponsus

Entry preview:

[brýd, guma a man] A bride-man, bridegroom; sponsus Swá swá brýdguma of his brýdbúre tamquam sponsus procedens de thalamo suo, Ps. Th. 18, 5. Cweðe ge sceolun ðæs brýdguman cnihtas wépan, ða hwíle ðe se brýdguma mid him byþ numquid possunt filii sponsi

Linked entries: bréd-guma brýdi-guma