felo-ferþ
a breast ⬩ stomach ⬩ maw
Entry preview:
Gescyld feoluferð mid lungenne (feleferð mið ðǽre lungene, v. l.) tege toracem cum pulmone, Lch. i. lxxii. 29
Linked entries: fele-ferð felofor feolu-ferþ ferþe
hrine
Entry preview:
D. 15, 8. the sense of touch Þú þe wé ne magon líchamlíce ongytan . . . ne mid smecce, ne mid hrine quem sensus ignorat, Solil. H. 6, 15
nyttian
Entry preview:
Eald man sceal þá eágan weccan mid gnídingum, mid gongum . . . and hý sculan nyttian lytlum metum (they must use these remedies very moderately), Lch. ii. 30, 30. Add
pyle
Entry preview:
Pyles tácen is þæt þú mid þínum scytefingre sume feþer tácnum gestríce on þýne wynstran hand innewearde and lecge tó þínum eáron, Tech. ii. 126, 6. Bið se elnboga underléd mid pyle, Past. 143, 18.
scapulare
Entry preview:
Hæbban hý eác mid tó wyrcenne scapulare, þæt is gehwǽde cugelan and slýfleás (scapularian for weorcum, R. Ben. I. 91, 17) scapulare propter opera, R. Ben. 89. 13
tó-tredan
To tread to pieces ⬩ trample upon
Entry preview:
Heo hit totreden mid horsen, Laym. 26771. Sixti hundred weoren totredene mid horsen, 27473. Wordliche þinges totreden & forhowien, A. R. 166, 22. Totrad conculcavit, Wick. Ps. 55, 2
Linked entry: te-treþ
swól
Entry preview:
Oa swóle byrneþ þurh fýres feng fugel mid neste, 212, 23; Ph. 214. of the sun's heat Hé swá swíþe swǽtte swá hé in swóle ( caumate ) middes sumeres wǽre, Bd. 3, 19; S. 549, 30 MS.
a-behófian
To behove ⬩ concern ⬩ decere
Entry preview:
To behove, concern; decere Mid máran unrǽde ðone him abehófode with more animosity than it behoved him, Chr. 1093; Th. 360, 4
ést-líce
Gladly ⬩ lĭbenter, bĕnigne
Entry preview:
Gladly; lĭbenter, bĕnigne We ðé éstlíce mid us willaþ ferigan we will gladly convey thee with us, Andr. Kmbl. 583; An. 292
fýr-bryne
A fire burning ⬩ incendium
Entry preview:
A fire burning; incendium Wearþ ungemetlíc fýrbryne mid Rómánum an immense fire happened among the Romans, Ors. 4, 7; Bos. 87, 18
Linked entry: bryne
geaplíc
Crafty ⬩ cunning ⬩ deceitful ⬩ subdŏlus ⬩ callĭdus
Entry preview:
Crafty, cunning, deceitful; subdŏlus, callĭdus Hí mid geaplícre fare ferdon to Iosue they went to Joshua with deceitful expedition, Jos. 9, 6
níd-gripe
a violent grasp
Entry preview:
a violent grasp Hyne ( Grendel ) sár hafaþ in níd-gripe (MS. mid gripe; Th. níþgripe) nearwe befongen, Beo. Th. 1956; B. 976. (?)
norþ-leóde
The north-folk of England ⬩ Angles
Entry preview:
The north-folk of England, Angles Norþleóda cynges gild (ðæs cyninges wergyld mid Engla cynne), L. Wg. 1; Th. i. 186, 2
rǽfan
Entry preview:
Met. 25, 48) mid ðære unrótnesse, Bt. 37, 1; Fox 186, 21
ge-wésan
To soak
Entry preview:
To soak Mid ecede gewésed soaked with vinegar, Herb. 116, 3; Lchdm. i. 228, 24. Gewésan inficere, miscere, fucare, Hpt. Gl. 524
ge-sib
Entry preview:
Ne talien gé eówre mágas ( parentes) eów gesibbran (propinquiores ) þonne þá þe mid eów wuniað on Godes húse, Chrd. 89, 20. Add
ge-gerelad
Clothed ⬩ indutus
Entry preview:
Clothed; indutus Gegerlad is Drihten mid stræncþe indutus est Dominus fortitudinem, Ps. Lamb. 92, 1. Gegerelad vestitus, Mk. Skt. Lind. 1, 6
ge-rímtæl
A number, reckoning
Entry preview:
A number, reckoning Bión on ðæm gerímtæle mid mínum bróþor to be of the number with my brother, H. R. 13, 11
sigor-líc
Entry preview:
Mid sigerlícum sige triumphali tropheo (victoria ), 473, 40
Linked entry: sige-líc
sin-híwscipe
Entry preview:
The lasting family relation of marriage God sinhígscipas gesamnaþ mid clǽnlícre lufe conjugii sacrum castis nectit amoribus. Bt. 21 ; Fox 74, 38
Linked entry: sin-hígscipe