Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

náwiht-

(adj.; prefix)
Grammar
náwiht-, náht-líc; adj.

Good for nothingworthlessnaughty

Entry preview:

Good for nothing, worthless, naughty Seó hæfde nigon dohtra, náhtlíce and fracode, Homl. Skt. 8, 11. Manna rǽdas syndon náhtlíce ongeán Godes geþeaht men's plans are of no avail against God's counsel, Chr. 979; Erl. 129, 27.

or-wénness

(n.)
Grammar
or-wénness, e; f.
Entry preview:

Despair, hopelessness Ðonne biþ him seó orwénnys ( desperatio illa ) tó máran synne geteald, L. Ecg. P. i. 4; Th. ii. 172, 24. Hwí sprecst ðú mid swá micelre orwénnysse? Homl. Th. i. 534, 22.

Linked entry: wénness

palent

(n.)
Grammar
palent, es ; m. : palente, palendse, an ; f.
Entry preview:

Ðæt seó cwén ne cume nǽfre heononforþ intó ðínum pallente, 29, 64. On stréte oððe on palentan, Lchdm. iii. 206, 6. Æt ðæs cáseres palendsan (palentsan, Bos.), Ors. 6, 21 ; Swt. 272, 23. Hé bræc ðæne palant (ða palentan, MS.

Streónes-halh

(n.)
Entry preview:

Whitby On ðære stówe seó is gecweden Streónes-halh, Bd. 3, 24; S. 557, 2: 4, 23; S. 592, 37. Hild abbodesse on Streónesheale, Chr. 680; Erl. 40, 13. Tymbrend ðæs mynstres ðe ys nemned Steórneshealh, Shrn. 148, 40.

staþolfæstlíce

(adv.)
Grammar
staþolfæstlíce, adv.
Entry preview:

in a physical sense, firmly On ðam eahtoþan mónþe hé ( the foetus ) biþ eall staþolfæstlíce geseted, Lchdm. iii. 146, 19. steadfastly, constantly, firmly Seó godcunde meht á staþolfæstlíce stondeþ, Blickl. Homl. 19, 21.

þeána

(adv.)
Grammar
þeána, (combined with swá, se); adv. conj.
Entry preview:

Nó God wolde ðæt seó sáwl sár þrowade, lýfde se þeána ðæt hý him mid hondum hrínan mósten, 127, 3; Gú. 380

un-gesǽligness

(n.)
Grammar
un-gesǽligness, e; f.

Unhappinesscalamitymisery

Entry preview:

Seó ungesǽlignys becom on ðæt folc, ðæt hig ðone Hǽlend geféngon and on róde áhéngon, Nicod. 1; Thw. 1, 12. Wæs se dóm oncyrred Euan ungesǽlignesse, ðæt heó cende on sáre and on unrótnesse, Blickl. Homl. 3, 8.

Linked entry: ge-sǽlignes

collecta

(n.)
Grammar
collecta, an; m. f.
Entry preview:

A collect Ǽr þám seó collecta ( collecta ) beó geended, Angl. xiii. 406, 590. Cweðe se sácerd þone collectan, and geendige þá mæssan mid ánre collectan, Ll. Th. ii. 360, 1-4. Collectan (gebedu, R. Ben. I. 42, 18) letania, R. Ben. 37, 2.

cugele

Entry preview:

Þæt hé hæbbe cugelan (cúlan, v. l.) . . . sý on wintra seó cuhle (cúle, v. l. ) of þiccurn hrægle, R. Ben. 89, 11. Heó hire heáfod behylede mid hire cúlan, Hml. S. 33, 237: Angl. xiii. 443, 1115. Ofer þá cúlan super cucullam, 1116.

dráf

Grammar
dráf, drǽf.
Entry preview:

Hét se hálga wer þæt seó cú gewende tó þǽre heorde, and heó swá bilewite swá scép beáh tó þǽre drǽfe, Hml. S. 31, 1055. Se geneát sceal láde lǽdan, dráfe drífan, C. D. iii. 450, 33. Sum fearhrýþer þæs óþræs' ceápes geférscipe oferhogode . . .

Eáster-wucu

Entry preview:

Gestód hine seó ádl þon Wódnesdæg néhst Eástron and þá eft þan ylcan dæge on þǽre Eástorwucan hé þæt líf of þám líchaman sende, Guth. 80, 7. Innon þǽre Eásterwucan on .xiiii. k̵. Mai, Chr. 1061; P. 190, 2.

for-gǽgednys

Entry preview:

Bið seó ealde forgǽgednys geendod (ut consummetur praeuaricatio, Dan. 9, 24), Hml. Th. ii. 14, 12. Þurh heora ágene forgǽgednysse and ðwyrnysse, i. 112, 34. For heora forgǽgednissum pro suis excessibus, Hy. S. 65, 1.

fræfel-líce

(adv.)
Entry preview:

Frefelíce hiene gesóhte seó cwén mid þrím hund wífmonna tó þon þæt heó woldon wið Alexander ... bearna striénan regina, excitata suscipiendae ab eo subolis gratia, cum trecentis mulieribus procax invenit. Ors. 3, 9; S. 130, 9

ge-árweorþian

(v.)
Entry preview:

Seó hálige Maria mid hire geneósunge hine geárwurðode, Hml. Th. ii. 512, 18. Heora góda hlísa geárweorþige þá þe hý tó þǽre mæssan þénunge gecuren, R. Ben. 141, 5. Add

ofer-findan

(v.)
Entry preview:

to put to the proof, make trial of For ðon nǽre se breóst nánra þinga oferfunden, gif hine seó árfæstnes ðæs árwyrðan weres ne oferswýðde virtutis enim pectus non esset, si hoc pietas non vicisset, Gr. D. 18, 19.

Linked entry: ofer-fundenness

stræcness

Entry preview:

Add: cf. stræc; : severity, rigour, bitterness Seó biternes and strecnes þæs deáðes amaritudo mortis, Gr.

up-rihte

(adv.)
Grammar
up-rihte, adv.

uprightlyerectlyright upexactly overheadin the zenith

Entry preview:

Ðá árás se cnapa and uprihte eode, 6, 41. right up, exactly overhead, in the zenith Gǽð seó suntte uprihte (upp-, MS. P.) on ðam sumerlícan sunnstede on middæge, Lchdm. iii. 258, 15

wæterig

(adj.)
Grammar
wæterig, adj.

Watery

Entry preview:

Seó wamb ðe bið wæterigre gecyndo, 220, 26. On wæterigum in aquoso, Blickl. Gl. : Ps. Spl. 62, 3. Mid ðam wæterian bleó, Scrd. 21, 27. Rixe weaxst on wæterigum stówum, Homl. Th. ii. 402, 10 : Lchdm. i. 98, 26

of-wundrod

(n.; adj.; part.)

astonished

Entry preview:

Seó cwén wæs tó ðan swíðe ofwundrod, ðæt heó næfde furþor nǽnne gást, Homl. Th. ii. 584, 18. Maria and Ioseph wǽron ofwundrode ðæra worda, i. 144, 15. [Wurþen men swíðe ofwundred and ofdréd, Chr. 1135; Erl. 261, I.]

or-þanc

(adj.)
Grammar
or-þanc, adj.

Cunning, skilful

Entry preview:

Hwǽr com heora snyttro and seó orþonce gláunes, and se ðe gebregdnan dómas démde ? Blickl. Homl. 99, 31