á-trahtnian
To treat ⬩ discuss
Entry preview:
Ox. 2300. ꝥ wé rúmlícor þás gerénu átrahtnion Angl. viii. 324, 7. Wé habbað ymbe þǽre sunnan ryne manega þing gerádlíce átrahtnod, 308, 15
Linked entry: trahtnian
hygdig
Disposed ⬩ minded ⬩ careful ⬩ considerate ⬩ chaste ⬩ modest
Entry preview:
Disposed, minded, careful, considerate, chaste, modest Þancolmód wer þeáwum hýdig a man of thoughtful mind, virtuously disposed, Cd. 82; Th. 102, 25; Gen. 1705. Hygdig casta, Rtl. 68, 12. Hygdigo friódóm casta libertas, 105, 1. Hygdego, 109, 35
seóslig
Entry preview:
Afflicted, troubled, vexed Se hálga wer ælda gehwylces ðe hine seóslige sóhtun hǽlde líc and sáwle the holy man healed body and soul of all that in affliction sought him , Exon. Th. 157, 29; Gú. 899. Cf. súsl
á-fandod
Entry preview:
Tried, experienced; approved, excellent. v. á-fandian, Se Hǽlend wæs áfandod (-on, MS.) wer ( vir approbatus a Deo ), Past. 443, 5. Hé wæs on forhæfednysse weorcum se áfandedesta geworden, Hml. S. 23b, 24
Linked entry: -fandod
óretla
Entry preview:
Hé slóh þone Godes wer mid his brádre hand ofer his wange, ꝥ hé mid óretlan gebysmrod út eóde of þǽre cyrican virum Dei alapa percussit, ut de ecclesia cum contumelia exiret, Gr. D. 200, 16
scilcen
Entry preview:
[Þer com o schelchene gon þat wes myd Kayphas (uenit una ex ancillis summi sacerdotis, Mk. 14, 66), Misc. 45, 279.]
wealdend-god
The Lord God
Entry preview:
The Lord God Ic cleopige tó Heáhgode and tó Wealdendgode ðe mé wel dyde clamabo ad Deum altissimum, et ad Dominum qui bene fecit mihi, Ps. Th. 56, 2. Se is wealdendgode wellícendlíc beneplacitum est Deo, 67, 16
á-teorian
to get exhausted ⬩ faint, ⬩ to lose heart or energy ⬩ get weary ⬩ faint ⬩ to get exhausted ⬩ come to an end ⬩ fail ⬩ be wanting ⬩ to be defective
Entry preview:
On ðisum lífe wé áteoriað gif wé ús mid bigleofan ne ferciað, ... gif wé tó lange waciað wé áteoriað, Hml. Th. i. 488, 32-4. Gif ic hí forlǽte fæstende hám gecyrran, þonne áteoriað hí be wege, ii. 396, 27.
wíd-gangol
Entry preview:
Ðonne wé sittaþ innan ceastre, wé ús betýnaþ binnan ðǽm locum úres módes, ðý læs wé for dolsprǽce tó wídgangule weorðen in civitate considemus si intra mentium nostrarum nos claustra constringimus, ne loquendo exterius evagemur, Past. 49; Swt. 385, 7
treów-ræden
Entry preview:
The state or condition of being faithful or true Swá ic ðé lǽre lǽst uncre wel treówrǽdenne as I teach you, maintain our state of mutual faithfulness. Cd. Th. 139, 5 ; Gen. 2305. Cf. hold-rǽden
plaster
Entry preview:
Genim þysse wyrte wyrttruman on ele gesodene and wið wex gemencgedne ðám gemete þe þú plaster oþþe clyþan wyrce, Lch. i. 298, 12. Nim of þám sylfan sǽde, wyrc blaster (plaster, v. l. ), 300, 5. Add
wrítere
Entry preview:
Se Drihtnes wer him tó gehét his wrítere (notarium), and him dihtode, 193, 21. v. cranic-, in-, irfeweard-wrítere
of-hnítan
to kill by butting, to gore to death
Entry preview:
to kill by butting, to gore to death Gif se oxa wer oððe wíf ofhnít if an ox gore a man or woman, that they die. Ex. 21, 29: L. Alf. 21; Th. i. 48, 27
á-temian
Entry preview:
Wudufuglas wel átemede, Bt. 25; F. 88, 16. Add
ge-cope
Fit ⬩ proper ⬩ congruus ⬩ opportūnus
Entry preview:
Fit, proper; congruus, opportūnus We sculon geleornian ðæt we gecope tíd [MS. tiid] arédigen we must learn to arrange a proper time, Past. 38, 5; Swt. 277, 1; Hat. MS. 51 b, 8.
hynden-mann
Entry preview:
The head man of a hynden Ðæt wé ús gegaderian á emban ǽnne mónaþ gif wé mágon and æmtan habban ða hyndenmenn and ða ðe ða teóþunge bewitan ... and habban ða xii [xi?]
Linked entry: hynden
sicor
Entry preview:
Ðeáh wé nú náuht yfeles ne dón on ðisse worulde, ne sculon wé ðeáh forðý bión tó orsorge, gif wé náuht tó góde ne dóþ; forðæmðe swíðe fela unáléfedes wé oft geþenceaþ.
ár-weorþian
Entry preview:
Árweorþian wé Críst, Bl. H. 11, 7. Wé sceoldan hine árwyrþian, 71, 23. Ǽlcne man mon sceal árweorðian, R. Ben. 16, 20. Add
hafecere
A hawker
Entry preview:
A hawker Wé lǽraþ ðæt preóst ne beó hunta ne hafecere we enjoin that a priest be not a hunter, nor a hawker, L. Edg. C. 64; Th. ii. 258, 7
full-oft
Full oft ⬩ very often ⬩ sæpissĭme
Entry preview:
Full oft, very often; sæpissĭme We beóþ fulloft geneádode we are very often compelled, Greg. Dial. pref; Hat. MS. 1 a, 19. Fulloft fyrwit frineþ curiosity inquires very often, Salm. Kmbl. 116; Sal. 57