Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sige-dryhten

(n.)
Grammar
sige-dryhten, es ; m.
Entry preview:

Ðú eart selfa sigedrihten God, Met. 20, 260. Ðonc secgan sigedryhtne, ðæs ðe hé hine sylfne ús sendan wolde, Exon. Th. 9, 1 ; Cri. 128 : Andr. Kmbl. 1753 ; An. 879. Sigedrihten, mihtigne God, Cd. Th. 33, 21 ; Gen. 523 : 48, 20 ; Gen. 778

eác

(prep.)
Grammar
eác, prep.
Entry preview:

Ðæt is nú þæs líchoman gód, ꝥ mon sié fæger and strang ... and manegu óþru gód tó eác þǽm (eác þǽm, v. l.), Bt. 34, 6; F. 140, 32. ¶ eác þǽm (þon) besides, moreover :-- Aec ðon quin etiam, Wrt. Voc. ii. 118, 54. Eác þon ceterum, Nar. 9, 14.

ge-sibsumian

(v.)
Entry preview:

Ná gesibsumað God mænigfeald gebedes spǽc non conciliat Deum multiplex orationis sermo, 35, 13. Lóca hwylc crísten man sý ungesibsum, man áh on þám dæge hine tó gesibsumianne, Wlfst. 295, 5.

hǽs

(n.)
Grammar
hǽs, e; f.

A command, hest, behest

Entry preview:

Gehír God mín gebed exaudi Deus orationem meam. On ðysum is gebed and ná hǽs hear my prayer, O God. In this there is a prayer, not a command, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 52 : Cd. 6; Th. 8, 14; Gen. 124.

Linked entry: be-hǽs

bealcettan

(v.)
Grammar
bealcettan, belcettan, bealcan ; p. te ; pp. ted

To belchuttersend forthemiteructaredicereemittere

Entry preview:

Bealcetteþ heorte mín word gód eructat cor meum verbum bonum, Ps. Spl. 44, 1. Bealcettaþ weleras míne lofsang eructabunt labia mea hymnum, Ps. Spl. 118, 171

wrecend

(n.)
Grammar
wrecend, es; m.

An avenger

Entry preview:

An avenger Hwæt hwá óðrum tó wó gedó, God his bið wrecend, L. E. I. 35 ; Th. ii. 432, 27 : Chr. 979; Erl. 129, 17. Ðæt gesýne wearð, ðætte wrecend ðágyt lifde æfter láþum, Beo. Th. 2517 ; B. 1256. Hí habbaþ eác wrecend (ultorem), Scint. 39, 13

un-lǽttu

(n.)
Grammar
un-lǽttu, f.
Entry preview:

Moral wretchedness, wickedness God gecýðde in þám for hwylcre scylde (blasphemy) se cniht wæs geseald swylcum éhterum; for þon þe his fæder nolde hine gerihtan þá hwíle þe hé lifde,þá ylcan unlǽttu hé lét hine eft edníwian þá þá hé sweltende wæs, Gr

Linked entry: -lǽttu

á-wendendlic

Grammar
á-wendendlic,
Similar entries
v. á-wendedlic
.
Entry preview:

God ána unáwendendlic wunaþ and eallra ðára áwendendlicra welt rerum orbem mobilem rotat, dum se immobilem conservat, Bt. 35, 5; F. 166, 10. Add

preóst-hád

(n.)
Grammar
preóst-hád, es; m.
Entry preview:

Priest-hood Sumne Godes mane preósthádes clericum quendam, Bd. 1, 7 ; S. 476, 36. Gé sint ácoren kynn Gode and kynelíces preósthádes vos autem genus electum regale sacerdotium, Past. 14, 5; Swt. 85, 19.

freónd-rǽden

(n.)
Grammar
freónd-rǽden, -rǽdden, -rǽdenn, e; f.

A friend-conditionfriendshipamīcĭtia

Entry preview:

God gefégþ mid freóndrǽdenne folc togædere God joins people together with friendship, Bt. 21; Fox 74. 37

hú-meta

(adv.)
Grammar
hú-meta, adv.

Howquomodo

Entry preview:

Nú is tó besceáwigenne húmeta se ælmihtiga God geþafaþ ðæt ... now it is to be considered how it is that the almighty God permits that ..., 486, 17.

Linked entry:

ge-fultuman

(v.)
Grammar
ge-fultuman, -fultumian, -fultmian; p. ode, ede; pp. od, ed

To helpassisthelp tosupply

Entry preview:

Of ðem ærfe ðe me God forgef and míne friónd to gefultemedan of the inheritance that God gave me and my friends helped me to, Th. An. 127, 21 : 24. Búton him seó sóþe hreów gefultmige unless true penitence succour them, Blickl.

ge-lýfed

(v.; part.)
Grammar
ge-lýfed, part. p. [pp. of ge-lýfan to believe]

One who believed, faithfulreligiosus, fidus, fidelis

Entry preview:

Wæs sum cyning gelýfed swíðe on God there was a king firmly believing on God, Swt. Rdr. 95, 2 : H. R. 101, 13. Hie wurdan hraðe gelýfde they immediately believed, Blickl. Homl. 155, 5.

Linked entry: ge-léfed

mægen-cyning

(n.)
Grammar
mægen-cyning, es; m.

A chiefmighty or powerful king

Entry preview:

A chief, mighty or powerful king Mægencyning (God), Elen. Kmbl. 2493; El. 1248: Exon. 116b; Th. 448, 21; Dóm. 57: (Christ), 21a; Th. 57, 11; Cri. 917. Mægencyninga meotod the lord of mighty kings, 21b; Th. 58, 29; Cri. 943: 116a; Th. 445, 12; Dóm. 6

beren

Entry preview:

Genim beren mela gód, Lch. ii. 50, 3. Beren eár 54, 11. þá hlafas wǽron berene, Hml. Th. i. 188, 4. Add:

ge-dríf

(n.)
Grammar
ge-dríf, a driving.
Entry preview:

Substitute: A drive, a tract through which something drives or moves (rapidly) God hig ( the apostate angels) tódǽlde on þrí dǽlas; ánne dǽl hé ásette on ðæs lyftes gedríf, óðerne dǽl on ðæs wæteres gedríf, þriddan dǽl on helle neowelnisse, Sal.

meinnisc-lic

Entry preview:

Hí forłǽtaþ ꝥ gecyndelíce gód, ꝥ sint mennisclice þeáwas. Bt. 37, 3; F. 192, 5

hreówsung

(n.)
Grammar
hreówsung, e; f.

Sorrowingsorrowpenitencerepentance

Entry preview:

Se apostol bebeád ðæt hí þrítig daga be hreówsunge dǽdbétende Gode geoffrodon the apostle ordered that they for thirty days with penitence should offer to God doing penance, Homl. Th. i. 68, 17.

fore-mǽre

Grammar
fore-mǽre, , for-mǽre.
Entry preview:

Ꝥ wæs swíðe foremǽre man for Gode, and his gód wæs swíðe gecýðed, Bl. H. 217, 2. Þus heálices and ðus foremǽres úres mundboran láre folgian, 169, 17. Ꝥ mycele and ꝥ foremǽre bearn, Lch. iii. 428, 21. Wítgan myccle and foremǽre, Bl. H. 161, 13.

ge-miltsian

(v.)
Entry preview:

Rdr. 24, ii. to make mild Gemiltsa þín mód mé tó góde, sile þíne áre þínum earminge, Hy. 2, 2