á-cnáwan
Entry preview:
to know Ðæt hí ácnáwan, ðæt hí sylfe sculon beón gyldende ut debitores se esse cognoscant, Gr. D. 335, 21. Þurh scere synd ácnáwene per tonsuram noscuntur, R. Ben. I. 10, 10
Linked entry: cnáwan
broc
a badger
Entry preview:
a badger, Brocc taculus, Wrt. Voc. ii. 121, 78. in local names :-- Agrum eni uo cabulum est brochyl, C. D. i. 97 13. Brocceshám ðes dennes nama, ii. 74, l. and add
camp-hád
Entry preview:
Campháde tyrocinio, An. Ox. 616. Gúðlác of þǽre gedréfednysse þissere worulde wæs gelǽded tó campháde þæs écan lífes, Guth. 24, 23. In camphád sendan in militiam mittere, Gr. D. 298, 8. Add
drút
Entry preview:
a friend, beloved one Ǽnlicu Godes drút ... Maria alma Dei genetrix, Maria, Dóm. L. 290. [v. N. E. D. drut. O. L. Ger. drút: O. H. Ger. trút (drút) amicas, sodalis, dilectus.]
ende-þrǽst
An end ⬩ destruction
Entry preview:
An end, destruction Heó þrowað deáð bútan deáþe and ásprungennesse and ændeþrǽste bútan ænde þæs wítes mortem sine morte, et defectum sine defectu, et finem sine fine patitur, Gr. D. 337, 9
fearn-lǽs
Entry preview:
A fern-pasture; the right to pasture swine in such a pasture Illam terram liberabo a pascua porcorum regis quod nominamus fearnlesuue, C. D. ii. 59, 19. v. Sax. Engl. ii. 87
Linked entry: fearn-edisc
feld-land
Entry preview:
opposed to wood-land Ðæs landes gemǽra ðe gebyriað intó ðǽre westmestan híde feldlondes and wudulandes, C. D. iii. 262, 19. Ðone þriddan æcer feldlandes and healfne ðone wudu, 4, 10. Add:
fellen
Entry preview:
Hé hæfde fellenne gyrdel (gyrdils fillenu sonam pelliciam, L.) embe his lendenu Mt. 3, 4. Hé lǽdde his hálgan béc mid him in fellenum sæccum pelliceis sacculis, Gr. D. 34, 14. Add
fen-gemirce
Entry preview:
The boundary of marsh-land Þis sint þá fangemerca . . . tó binguuellan æt clibe út on ðone bróc midne, suǽ. . . út on mór . . . þanon andlangæs bróces middesweardes, C. D. B. i. 295, 27
Linked entry: ge-mirce
heáh-hylte
Entry preview:
A high-placed shrubbery Eall swá ðæt heáhhylte scǽt tó scagan, C. D. v. 234, 24. Á be þám héhhylte in on þone langan þorn, Cht. E. 206, 27. Cf. scóm-hylte
Linked entry: hylte
hrind
Entry preview:
For B. 1363 see <b>hríman.</b> A hrind- form occurs in C. D. iii. 394, 6: On hrindan bróc, but there is nothing to show its meaning
hwíl-stycce
Entry preview:
Leáf ꝥ hé moste him sum hwílstycce gebiddan licentia paululum orandi Gr. D. 254, 24. Þéh þe þes middangeard sum hwílstycce cwéme, 258, 26. Hwílsticcu intervalla . Wrt. Voc. ii. 44, 61. Add
líman
Entry preview:
To emit rays, beam, shine ꝥ ꝥ leóht þe þǽr lýmde betweoh þám þýstrum wæs beorhtre þonne dæges leóht ut diem vinceret lux ilia quae inter tenebras radiasset, Gr. D. 171, 5
mǽg-wine
Entry preview:
Add:: The word occurs as a proper name Méguini, Txts. 159, 186, 202 : 161, 293. Iuxta terminos id est bereueg et Méguines paeð, C. D. i. 50, 14. Méguuines paeð, 54, 30
mid-weg
Entry preview:
Þá þá hé wæs on midwege cum in medium iter venisset. Gr. D. 314, 11. Ǽr þám þe hé tó midwege cóme before he had gone halfway, Hml. S.31, 946. Add
sár-ness
Entry preview:
Add Áwende seó sárnyss ealra his lima tó ðǽre heortan (cf. gehwearf þára leoma sár tó his innoþum membrorum dolor ad vitalia rediit, Gr. D. 282, 6), Hml. Th. ii. 96, 33
slídan
Entry preview:
Add Hé spræc þýsne cwyde be þám wrǽnan and slídendan (slidenan, v. l., cf. slidor) men de luxurioso ac lubrico sententiam protulit, Gr. D. 323, 2. Add Sliden lapsum, An. Ox. 1467
tó-hwega
Entry preview:
a little Hé cóm geornlíce biddende ꝥ him sceolde beón seald tóhwega eles ( aliquantulum olei ), Gr. D. 159, 11. Ꝥ hí þone swétan mete húru geómriende hwæthugu (tóhwega, v.l. ) onbyrgdon, 170, 11
Linked entry: for-hwǽga
wǽdlian
Entry preview:
Sume wilniað geðincðe þyssere worulde, sume gefyllað heora lustas, and hí ealle syððan sorhlíce wǽdliað Hml. Th. ii. 146, 26. Hé gesealde wǽdligendum mannum ( captivis et indigentibus ), Gr. D. 179, 17. Add
wiþer-dúne
Entry preview:
Add: , -ðýneuphill (opposite of of-dúne), steep (?) Se weg is swíðe neara and wiðerdýne, Gr. D. 322, 20. Neara and wiðerdéne is se hálega weg, swá swá Dryhten sylf cwæð, Nap. 69