Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tin-tregian

(v.)
Grammar
tin-tregian, -tergian; p. ode

To torment,torture,afflict

Entry preview:

Ðǽr hé tintregad wearð; ǽrest hiene mon swong, ða sticode him mon ða eágan út, and siþþan him mon slóg ða handa of, ðá ðæt heáfod, Ors. 4, 5; Swt. 168, 3, Heo eow tintraȝed and heow iswenchet, O. E. Homl. i. 13, 30

Linked entry: tregian

for-bláwan

(v.)
Grammar
for-bláwan, p. -bleów, pl. -bleówon; pp. -bláwen

To blow awayinflateinflāre

Entry preview:

Gif mon síe forbláwen if a man be inflated, L. M. 2, 34; Lchdm. ii. 240, 4

lǽca

(n.)
Grammar
lǽca, an; m.

A leechdoctorphysician

Entry preview:

A leech, doctor, physician Se lǽca ðe sceal sáre wunda wel, gehǽlan hé mót habban góde sealfe ðǽrtó the doctor who has to make a good cure of painful wounds, must have good salve for the purpose, L. Pen. 4; Th. ii. 278, 15: 5; Th. ii. 278, 20

mynster-hám

(n.)
Grammar
mynster-hám, es; m.

A monastic housemonastery

Entry preview:

Ðone oferécan mon gedǽle gind mynsterhámas tó Godes ciricum in Súðregum and in Cent, Chart. Th. 482, 18

nón-gereord

(n.)
Grammar
nón-gereord, es; n.

A repast after the service of nones

Entry preview:

A repast after the service of nones Siððan hýðone forman cnyl tó nóne gehýren, gangen hý ealle from hyra weorce and dón hý gearuwe, ðæt hý mágon tó cirican gán, ðonne mon eft cnylle. Ðonne eft æfter heora nóngereorde rǽdan hý eft heora béc, R.

gold-fæt

(n.)
Grammar
gold-fæt, [-fatu?], es; n.
Entry preview:

A thin plate of gold; bractea, lamina aurea Stáne gelícast gladum gimme ðonne in goldfate smiþa orþoncum biseted weorþeþ to a stone most like to a bright jewel when by the smiths' art it has been set in a bracelet, Exon. 60 a; Th. 219, 7; Ph. 303

tyhtend-líc

(adj.)
Grammar
tyhtend-líc, adj.
Entry preview:

Hé mid tihtendlícum wordum heora gewǽhtan mód getrymde and gefréfrode, Homl. i. 562, 1

Linked entry: tihtend-líc

þocerian

(v.)
Grammar
þocerian, p. ode
Entry preview:

Sitte him ðín mód on mínum hrædwǽne, þocrige him on mínne weg mea semita, meis vehiculis revertaris, Bt. 36, 1; Fox 174, 1

un-gefére

(adj.)
Grammar
un-gefére, adj.

impassableimperviousimpenetrable

Entry preview:

Mid wéstenum and ungefǽrum londum, Bt. 18, 2; Fox 62, 36. fig. impervious, impenetrable Ða mód ðe Dryhtne ungeféru sint mentes Deo impenetratae Past. 35; Swt. 245, 23

weorold-geriht

(n.)
Grammar
weorold-geriht, es; n.
Entry preview:

A secular or civil right Woruldgerihta ic wille ðæt standan on ǽlcum leódscipe swá góde swá hý mon on betste áredian mæge . . . And ic wille ðæt woruldgerihta mid Denum standan be swá gódum lagum swá hý betst geceósan mægen, L. Edg.

andgit-leást

(n.)
Grammar
andgit-leást, e; f.
Entry preview:

Want of understanding, senselessness Hwónlíce fremað þæs mannes líf ðe for andgitleáste ne cann his mód áwendan tó ðám écan lífe, Hml. Th. ii. 442, 9. Be andgytléste, Wlfst. 47, 11.

bycgan

Entry preview:

L. 4, 8. in reference to marriage Be ðon ðe mon wíf bycgge, Ll. Th. i. 122, 3. to hire workmen Bycgæ wyrhta conducere operarios, Mt. R. 20,1

fræt

(adj.)
Grammar
fræt, ... superbus.
Entry preview:

., hafað frǽte líf, Mód. 48. Frǽtum fugitivus (-is? ), Wrt. Voc. ii. 38, 40. Cf. earg cowardly; evil

ge-þryscan

Entry preview:

Se feónd ðæt mód mid grimmum edleáne geðryscð (premit ), Past. 238, 15-17. Ðætte sió unliéfde byrðen ðissa eorðlicena sorga hí ne geðrysce ( premat ), 401, 6. Geðrysced (-ðryced, v. l. ) mid ðǽre hefignesse his synna, 269, 9. Add

heonane

Entry preview:

Ne mót hé hionane lǽdan of þisse worulde wuhte þon máre hordgestreóna þonne hé hider bróhte, Met. 1. 4, 9. from existence Gedwínað heonone þysse worulde gefeán (hujus cessabunt gaudia saecli) . . . wrǽnnes eác gewíteð heonone, Dom. L. 231-235

ísern-gelóman

(n.)
Entry preview:

D. 201, 19. p him mon íserngelðman (issern-, v. l. ) bróhte, Bd. 4, 28; S. 520, 20. Ðæt wǽron mi stáncræftigan . . . hý gesénedon ǽlce morgen heora ísern-gelóman, Shrn. 146, 15. v. í-gelóma

wundian

(v.)
Entry preview:

Add: where injury is caused Bið ðæt mód on sume healfe open tó wundianne, Past. 431, 9. where a curative effect is intended Se lǽce hýt his lǽceseax under his cláðum oð ðæt hé hine wundað: wile ðæt hé hit gefréde ǽr hé hit geseó, Past. 187, 10

wacorlíce

(adv.)
Grammar
wacorlíce, adv.

Watchfullyvigilantlycarefully

Entry preview:

Ðonne ðæt mód wacorlíce stiéreþ ðære sáwle cum mens vigilanter animam regit, 56; Swt. 433, 4. Is ús swíðe wocorlíce tó geðenceanne vigilanti consideratione pensandum est, 49; Swt. 385, 24

Linked entry: wocorlíce

gagátes

Grammar
gagátes, l. gagates

jet,

Entry preview:

., and add Hér bið geméted gagates stán; sé bið swylce blæc gim, gif mon déð on fyr, nǽdran fleógaþ áweg ðone stenc gignit lapidem gagatem; est nigrogemmeus, et ardens igni admotus incensus serpentes fugat, Bd. 1, 1; Sch. 9. 5

on-drǽding

(n.)
Grammar
on-drǽding, e; f.

Dread, terror

Entry preview:

Hé sume hwíle wénde ðæt hine mon gefón sceolde, and hé for ðære ondrǽdinge ðæs ðe swíðor on ðæt weorod þrong, 5, 12; Swt. 244, 12