or-módness
Desperation, despair
Entry preview:
Mid ðý hé ús geseah on ormódnesse (in desperatione) gesette, Bd. 5, 1; S. 614, 5. Ðá se earma man ðus mid ormódnesse sprecendé wæs sic loquebatur miser desperans, 5, 13; S. 633, 21.
smirwung
anointing, unction ⬩ an ointment
Entry preview:
Spl. 132, 2. Balzaman smiring wið eallum untrumnessum Lchdm. ii. 174, 7. Smyring 288, 12. Gif ðú myhtest ǽnig þing fyndan on smyrunge oððe on wyrtum, ðæt ðu myhtest mýne wunde myd gehǽlan St. And. 28, 17.
fágettan
to quibble
Entry preview:
Se cýðere him andwyrde: "On Godes ðearfum ic hí áspende, and hí sind ðá écan mádmas." Se geféfa cwæð: "Hwæt fágettest ðú mid wordum ?" (why do you use this word treasures with double meaning?), Hml. Th. i. 422, 34. Similar entries Cf. fágian
mæsse-preóst
Entry preview:
Se biscop sceal þrafian þá mæssepreóstas ꝥ hié*-*healdan Godes ǽwe on riht, and þone híred þe hié ofer beóþ, and þá lǽwedan men þe hié aldormen ofer beón sceolan ; for þon se góda láreów sægde, þonne se mæssepreóst wǽre gelǽded on éce forwyrd, þonne ne
sac-full
Entry preview:
Add S(a)cful rixosa, An. Ox. 56, 88. Twelf unþeáwas syndon . . . gif se crístena bið sacfull (contentiosus), O. E. Hml. i. 299, 14: 301, 30. Gif se crístena mann bið sacfull, ne bið hé sóðlíce crísten.
mægen-strang
Strong in power
Entry preview:
Ðú eart se miccla and se mægenstranga, 3, 38; Hy. Grn. ii. 282, 38. Mægenstrong, Exon. 129 a; Th. 495. 5; Rä. 84, 3
palm-twig
Entry preview:
Se gewuna stent ðæt gehwǽr on Godes gelaþunge se sacerd bletsian sceole palmtwigu on ðisum dæge ( Palm Sunday ), Homl. Th. i. 218, 3
seám-penig
Entry preview:
A toll of a penny on a load (of salt) Se wægnscilling and se seámpending gonge tó ðæs cyninges handa swá hé ealning dyde æt Saltwíc, Cod. Dip. Kmbl. v. 143, 20.
ge-dweola
Error ⬩ heresy ⬩ error ⬩ hærĕsis
Entry preview:
Se Arrianisca gedweolda Arriāna hærĕsis, Bd. 1, 8; S. 479, 27
þý-dǽges
On that day ⬩ then
Entry preview:
On that day, then Gif ðǽr byð án ofer ða seofon, ðonne tácnaþ ðæt ðæt se mónð gǽð on Sunnandæg on túne; gif ðǽr beóð ofer ða seofon twá oððe þreó, feówer oððe fífe oððe syxe, wite ðú tó sóðe ðæt ðýdæges cymð sé mónð tó manuum, Anglia viii. 304, 13: 310
weorold-scipe
Entry preview:
.), ðý læs hé mislícige ðæm ðe hé ǽr hine selfne gesealde nemo millitans Deo implicat se negotiis secularibus, ut ei placeat, cui se probavit, Past. 18 ; Swt. 131, 2
wilh
A slave, servant
Entry preview:
Se ðe his wiel ( servum ) slicð mid girde, oððe his wylne, Ex. 21, 20, 32
Linked entry: wiel
ge-sencan
To sink, drown ⬩ submergĕre
Entry preview:
To sink, drown; submergĕre Hí gesencte [synt] on ðære [MS. ðere] reádan sǽ [MS. sea] they are drowned in the Red sea, Cant. Moys. Ex. 15, 4; Thw. 15, 4
brim-wísa
a leader, guide ⬩ A sea-leader ⬩ leader of sailors ⬩ per maris æstum dux, nautarum dux
Entry preview:
A sea-leader, leader of sailors; per maris æstum dux, nautarum dux Abreót brimwísan, brýd aheorde he slew the sea-leader, set free his bride, Beo. Th. 5852; B. 2930
Linked entry: wísa
leás-bregdende
Wily ⬩ deceitful
Entry preview:
Wily, deceitful Hund síðon líhþ se leásbrédenda centies mentitur versipellis, Ælfc. Gr. 49; Som. 50, 31
Linked entry: bredende
lufsum-líce
Kindly ⬩ graciously
Entry preview:
Kindly, graciously Ðá sende Vitalianus se pápa cyninge lufsumlíce ǽrendgewrit, Bd. 3, 29; S. 561, 18
nearu-líc
Oppressive ⬩ distressing ⬩ grievous
Entry preview:
Oppressive, distressing, grievous Feala mé se Hǽlend hearma gefremede, níða nearolícra, Elen. Kmbl.1822; El. 913
ge-anwyrde
Entry preview:
Add Þá sé þæs (þær, K.) geanwyrde wæs þe him Lande sealde, C.D. iv. 235, 6
sixteóþa
Entry preview:
Sixteenth Se syxteóþa (six-) sextus decimus, Ælfc. Gr. 49; Zup. 283, 3. Sextegða, Shrn. 91, 20
be-swicol
Deceitful
Entry preview:
Deceitful Se feónd ðæt mód ðurh dá bisuiculan (-swicolan, v. l.) ólicunga forlǽreð, Past. 239, 16