be-strýpan
To strip, rob, spoil, bereave ⬩ exuere, spoliare
Entry preview:
Ealle ða bestrýpte he æt lande he bereaved all those of land, Chr. 1065; Erl. 196, 11
ge-cígnes
A calling ⬩ entreaty
Entry preview:
A calling, entreaty Ofer mínre gecígnesse ðú gesettest ealle ðíne apostolas to mínre byrgenne without my entreaty thou hast appointed all the apostles to be present at my burial, Blickl. Homl. 143, 29
carful-líce
Entry preview:
Eálá ðú góde ród, ðú wǽre gefyrn gewilnod and carfullíce gelufod, Hml. Th. i. 596, 15. Þis wæs carfullíce ( sollicite ) gehealden, Gr. D. 126, 19. Carfullícor sollcitius, R. Ben. I. 111, 9. Add
éstful-líce
Entry preview:
Ealle þá þe éstfullíce Drihtne fyliað omnes qui devote Dominum sequuntur, Gr. D. 138, 15. Hé mé þus éstfullíce æt þisum baðe þegnað mihi solet tam devotissime ad lavandum obsequi, 343, 13. Add
ge-heaþorian
Entry preview:
Hæfð geheaðærod heofonríces weard ealle gesceafta, Met. ii. 31
ge-reord
Entry preview:
Hí cúðon ealle woruldlice gereord, Hml. Th. i. 298, 7: ii. 202, 20: Ll. Th. ii. 370, 27. v. Læden-gereord, scop-gereord
hýr-ness
Obedience ⬩ subjection
Entry preview:
Eall Beorcleá hýrnesse hí áwǽston, Chr. 1087; Erl. 224, 21. From hwǽm ondfóaþ gæfle oððe hérnisse a quibus accipiunt tributum vel censum? Mt. Kmbl. Rush. 17, 25
a-reódian
To become red ⬩ to redden ⬩ blush ⬩ erubescere
Entry preview:
To become red, to redden, blush; erubescere His andwlita eal areódode all his countenance became red, Apol. Th. 21, 26
a-nemnan
To declare ⬩ pronuntiare
Entry preview:
To declare; pronuntiare Godes spel-bodan eal anemdon God's messengers declared all, Exon. 33 a; Th. 104, 25; Gú. 13
efen-scyldig
Entry preview:
Ꝥ cild þe læg on cradele þá gýtseras lǽton efenscyldig (eal swá scyldigne, v. l.) and hit gewittig wǽre. Add
lǽþan
Entry preview:
to shun Eal þæt hé forbeóde and his gingrum lǽþe omnia que discipulis docuerit esse contraria R. Ben. 11, 18
neowolness
A deep place ⬩ an abyss
Entry preview:
Ealle wyllspringas ðære micelan niwelnesse, Gen. 7, 11 : 1, 2. Of neowelnesse de abyssis terrae, Ps. Th. 70, 19. In neólnesse, in súsla grund, Elen. Kmbl. 1882; El. 943 Ealle neowelnessa omnes abyssi, Ps. Th. 148, 7. Neowelnyssa, Cant. Moys. 5.
ge-neát
A companion, associate, vassal
Entry preview:
Byrhtwold wæs eald geneát [or eald-geneát, q.v.] Be cyninges geneáte of a king's 'geneat,' L. In. 19; th. i. 114, 9: Chr. 897; Erl. 96, 3. Be ðon ðe monnes geneát stalige in case a man's 'geneát' steal, L. In. 22, Th. i. 116, 9
un-geleáful
Unbelieving ⬩ incredulous
Entry preview:
Eálá ungeleáffulle cneórys, Mk. Skt. 9, 19. Eálá gé ungeleáffulle cneóres, Mt. Kmbl. 17, 17. Hé ungeleáfful wæs Cristes ǽristes, Homl. Th. i. 234, 20. Ne sý mé nán man tó ungeleáfful be ðám þingum wrítende ðe ic gehýrde, Homl. Skt. ii. 23 b, 16.
mǽnan
Entry preview:
Hannibales þeówdóme; and hú hé him tó þeówdóme gewylde . . . ealle Africe Scipionem pro concione de periculo salutis suae contestatum, quod sibi pro patria laborante ab ingratis denunciari cognovisset, Ors. 5, 4; S. 224, 24.
ge-yrgan
To make cowardly ⬩ terrify
Entry preview:
To make cowardly, terrify Ealle synd geyrgede ðe eardiaþ on ðisum lande all the inhabitants of the land do faint because of us, Jos. 2, 24: 8, 6: Swt. A. S. Rdr. 108, 123
Linked entry: ge-irgan
beso-reádian
rubefacere
Entry preview:
To make a reddish purple; rubefacere Besoreáda ða rinda ealle útan make all the rinds on the outside a reddish purple [by soaking in chalybiate water?] L. M. 1, 47; Lchdm. ii. 116, 3
Linked entry: basu-reádian
ge-beát
A beating ⬩ blow
Entry preview:
A beating, blow Drihten worhte áne swipe of rápum, and hí ealle mid gebeáte útascynde the Lord made a scourge of ropes and hurried them all out with beating, Homl. Th. i. 406, 8
Linked entry: -beát
þurh-swógan
to press through ⬩ penetrate ⬩ pervade
Entry preview:
to press through, penetrate, pervade Ealle ða fúllnessa ðæs ðýstran ofnes ðe mé ǽr ðurhsweógh(-swég, Bd. M. 430, 6 note) omnem foetorem tenebrosae fornacis, qui me pervaserat, Bd. 5, 12; S. 629, 21
ofer-dón
to overdo, do to excess
Entry preview:
Ealle oferdón þing dæriaþ omnia nimia nocent, Homl. Skt. i. 1, 163