un-styriende
Not moving ⬩ unmoving ⬩ stationary
Entry preview:
Not moving, unmoving, stationary Monige sint cwucera gesceafta unstyriende, swá scylfiscas sint ... Ða styriendan nétenu habbaþ eall ðæt ða unstyriendan habbaþ, and eác máre tó ... For ðæm sint ðás sceafta ðus gesceapene ðæt ða unstyriendan hí ne áhebben
dág
Entry preview:
Substitute: Dough Daag sparsum, dáges hlǽfþe (lǽfþe?) sparsio, Wrt. Voc. i. 288, 67, 68. Dág massa, An. Ox. 56, 58. Hit sié swilc swá dáh, Lch. ii. 118, 14. Ðæs bæcernes tácen is þæt mon mid bám sámlocone handum tógædere swilce þú dáh brǽdan wille, Tech
deád-líce
Entry preview:
Substitute: So as to cause death, mortally. v. deád*-*lic, Deádlíce loetaliter, Wrt. Voc. ii. 52, 38. Dǽdlíce letaliter, i. mortaliter, An. Ox. 379. Þá beóð ádwealde þe wénað þæt se man scyle deádlíce swyltan ( die and have no life after death ), efne
ge-loccian
Entry preview:
Substitute: To allure, entice, win over by gentle means Ólehte, i. geloccadea delinuit, Wrt. Voc. ii. 138, 50. Héhí swá unróte óleccende tó him geloccode tristem blanditiis delinivit, Past. 415, 18. Ne hine ne geloccige nán óliccung tó hiere willan non
ge-dreóhlíce
Entry preview:
Substitute: in an orderly manner Gif man wǽpn gedreóhlíce (the Latin versions have discrete; in aliquo secreto loco ; pacifice) lecge þǽr hig stille mihton beón, gif hí móston, Ll. Th. i. 418, 6. [ in a seemly manner, respectfully Hire tó leát Malcus
ge-wascan
Entry preview:
Genim þás wyrte ... and gewæsc hý wel mid ecede, Lch. i. 104, 2. Mid wætere gewæsc, 204, 19. Niman hí him bréc of hrægelhús; eft swá hý ham cumen, betǽcan him gewoxene (-wahsene, v. l.) femuralia de vestiario accipiant; revertentes lota ibi restituant
land-scearu
Entry preview:
Add Swá hé on lansceare (printed -sceape, but see Nap. 41) stille stande ðǽr hine storm ne mæg áwecgan, An. 501. Add Ðis ys seó landscaru tó trefwurabo, Cht. E. 296, 1 : 8 : 12. (Cf. landgemǽro, 17.) On landscare hrycg, Cht. Crw. 3, 3. See note p. 48
hwón-lic
Entry preview:
In last line l. Skt. for Swt. and add Wurdon æteó-wode fela ðúsend engla, þý lǽs ðe wǽre geþúht ánes engles ealdordóm tó hwónlic tó swá micelre bodunge, Hml. Th. i. 38, 6. Hit wǽre hwónlic gebúht ꝥ . . . bútan mennisce eágan mihte geseón ꝥ . . Hml. S
liþ
Entry preview:
Þá lǽt Eádward cyng scypian xl. snacca, þá lágon æt Sandwíc . . . þá geáxedon ꝥ lið ꝥ on Sandwíc læg embe Godwines fare, setton þá æfter, and hé heom ætbærst, and ꝥ lið wende ongeán tó Sandwíc, and swá hámweard tó Lundenbyrig, Chr. 1052 ; P. 179, 13-22
mattuc
Entry preview:
Ic nát mid hwí ic delfe nú mé swá wana is ǽgþer ge spadu ge mattuc, Hml. S. 23b, 765. Of matucce and adesan hý út áwurpon hý bipenne et ascia deiecerunt eam, Ps. Rdr. 73, 6. Hé sceal habban æcse, adsan . . . mattuc, Angl. ix. 263, 3. Add
scip-líþend
Entry preview:
On sǽ bið þæt sciplíðendra cwalm swá mycel, ꝥ nænig man ne wát tó secganne ne nǽnigum eorðcyninge be ðám sciplíðendum illo tempore navium adcessio erit in pelago, ut nemo nemini novum referrat regi terrę, Verc. Först. 119, 15. Hí sóhton betwux sciplíþende
Linked entry: líþend
slege
Entry preview:
Add: the handle of an axe (?) Heora án his exe úp ábrǽd, wolde hine sleán, ac him forwyrnde sum óþer, swá ꝥ hé ꝥ hylfe gelǽhte and wiðhæfde ꝥ slege (held back the pole of the axe) þone slege the stroke, might have been expected), Hml. S. 31, 154
ge-stund
A noise ⬩ din
Entry preview:
A noise, din Hí swá ungemetlícum gestundum fóron ðæt him þúhte ðæt hit eall betweox heofone and eorþan hleóðrode ðám egeslícum stefnum they came with such immoderate noises that it seemed to him that between heaven and earth it all resounded with their
ge-tihhian
To appoint ⬩ determine ⬩ assign ⬩ stătuĕre ⬩ decernĕre ⬩ assignāre
Entry preview:
To appoint, determine, assign; stătuĕre, decernĕre, assignāre Swá he æt fruman getihhod hæfde as he at the beginning had determined, Bt. 39, 3; Fox 220, 26. Hafast ðé ánum eall getihhad land and leóde thou hast brought all the land and people on thyself
em-leóf
Equally dear ⬩ æque cārus
Entry preview:
Equally dear; æque cārus -Him wearþ emleóf, ðæt hý gesáwon mannes blód agoten, swá him wæs ðara nýtena meolc it was equally dear to them to see man's blood shed, as it was [to see] the milk of their cattle, Ors. 1. 2; Bos. 26, 32
pipor
Entry preview:
Pepper Piper (other MSS. pipor) piper, Ælfc. Gr. 9, 18; Zup. 44, 2. On ðám londum biþ pipores genihtsumnys ... Ðone pipor mon swá nimeþ, Nar, 34, 21-23. Genim langes pipores .x. corn, Lchdm. ii. 186, 8. Of blacum pipore, 234, 2. Genim gebeátenne pipor
ge-týdnes
Learning ⬩ knowledge ⬩ skill ⬩ erŭdītio ⬩ pĕrītia
Entry preview:
Learning, knowledge, skill; erŭdītio, pĕrītia Wæs Cúþberhte swá mycel getýdnes and gelǽrednes to sprecanne Cudbercto tanta ĕrat dīcendi pĕrītia, Bd. 4, 27; S. 604, 19. Mid ða getýdnesse ge cyriclícra gewrita ge eác gemǽnelícra cum erŭdītiōne litĕrārum
glisnian
To glisten ⬩ shine
Entry preview:
To glisten, shine Ís glisnaþ glæshluttur ice glistens bright as glass, Runic pm. Kmbl. 341, 16; Rún. 11. Se engel hæfde twegen beágas on hys handa ða glysnodon swa rósan blósman the angel had two rings on his hand, they shone like roses, Shrn. 149, 29
ríþig
Entry preview:
A stream Hit cymeþ on ðæt lytle ríþig, of ðæm ríþige, Cod. Dip. Kmbl. iii. 33, 1. On ðæt ríþig, ondlong ríþiges, 378, 15. Swá on ða ealdan díc, andlang díces on áne ríþige, of ðære ríþe on áne ealde díc, 385, 24. On hweólríþig, 381, 8
canon
Entry preview:
Add: — Béte hé swá canon tǽce, Ll. Th. i. 168, 7. On sumum canone hit cwyð .xii. geár, ii. 230, 5. Hí gesetton ðone canon þæt nán mæssepreóst on his wununge wíf hádes mann næbbe, Hml. Th. i. 97, 29. Canones beódaþ, Hml. S. 36, 387