Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gestran-dæg

(n.; adv.)
Entry preview:

yesterday; hesterna dies, Ps. Vos. 89, 4

swylt-dæg

(n.)
Grammar
swylt-dæg, es; m.
Entry preview:

Death-day, day of death Ǽr his swyltdæge, Cd. Th. 74. 12; Gen. 1221: Beo. Th. 5588; B. 2798

symmel-dæg

Similar entry: symbel-dæg

þúrs-dæg

Similar entry: þúr

winter-dæg

(n.)
Grammar
winter-dæg, es; m.
Entry preview:

A winter-day Ðú ðám winterdagum selest scorte tída, Bt. 4; Fox 8, 4: Met. 4, 20

win-dæg

Linked entry: gewin-dæg

ǽr-dæg

Entry preview:

Add Se cyning ne gemunde ðára monigra teónena ðe hiora ǽgðer óþrum on ǽrdagum ( dudum ) gedyde, Ors. 1, 12; S. 52, 23. Ðá burg, seó wæs on ǽrdagum heora ieldrena éðel urbem, auctorem originis suae, 4, 5; S. 168, 10

blǽd-dæg

Entry preview:

Brúcaþ blǽddaga, Gen. 200. Add

clǽnsung-dæg

(n.)
Grammar
clǽnsung-dæg, es; m.
Entry preview:

A day for taking cleansing medicine, day for purging Þis wilddeór well fremað, gif þú þínum clǽnsungdagum hys flǽsc gesoden etest, Lch. i. 330, 8. v. next word

dæg-cúþ

(adj.)
Grammar
dæg-cúþ, adj.
Entry preview:

Clear as daylight, perfectly known Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánra gylta, ꝥ hit ne sý dægcúð, ꝥ ꝥ díhle wæs, openum wordum eall ábæred nec lateat quidquam culparum cordis in antro, omnia quin luci verbis reddantur apertis, Dóm. L. 40

dæg-gehwelc

(adj.)
Grammar
dæg-gehwelc, adj.
Entry preview:

Daily Sé ðe næfde dægihuoelc nédðarf qui non habet cotidie necessitatem, Rtl. 90, 36

dæg-hwam

Grammar
dæg-hwam, l. -hwám,
Entry preview:

and add Dæghuǽm cotidie, Mt. L. 26, 55

dæg-hwámlic

Entry preview:

Úrne dæghwomlican hláf, Angl. xi. 100, 3. Ǽfre on dæghwámlicum tídum semper diurnis horis, R. Ben. I. 48, 11. Gemunon wé úre dæghwámlican synna, Bl. H. 25, 15. Add

Linked entry: -hwámlic

dæg-lang

Entry preview:

Day-long. Add:

dæg-mǽl

Entry preview:

Dægmǽl horologium, dægmǽles píl gnomon, Wrt. Voc. i. 86, 41, 42. Seó sunne ástíhð pricmǽlum on þám dægmǽle . . . se sticca on þám dægmǽle áriht stent, Angl. viii. 317, 15-21. Seó emniht is on .xii[^m]ᵃ kl. April., swá swá þá geleáfullan rǽderas hit gesetton

dæg-mete

Entry preview:

Substitute: A day-meal(?), breakfast or dinner Dægmete agapis, Wrt. Voc. i. 284, 36: ii. 8, 9

dæg-þerne

(adj.)
Grammar
dæg-þerne, adj.
Entry preview:

Day, for use in the day time Gán hí and hí mid dægþernum ( diurnalibus ) tyslian gescýum, Angl. xiii. 383, 259. Tó unscrýdende dægþerne scós ad exuendos diurnales calceos, 392, 390. [Diurnales dicuntur calcei quibus interdiuu] Cf. nihterne

dóm-dæg

Entry preview:

Ondrǽde man dómdæg, Wlfst. 75, 6: 179, 16. Add

gereord-dæg

(n.)
Grammar
gereord-dæg, es; m.
Entry preview:

A day on which a meal or feast is celebrated On þám mónðe þe Aprilis [hátte], þǽre nigeðan nihte, on þám drihtenlican gereorddæge (on Holy Thursday. Cf. tó þon hálgan n

gister-dæg

(n.; adv.)
Entry preview:

yesterday Giosterdoeg (gestordæge, R.) ðió seofunda heri hora septima, Jn. L. 4, 52

Linked entry: geostra