Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lyffetere

(n.)
Grammar
lyffetere, es; m.

A flatterer

Entry preview:

Ðonne ádumbiaþ ða ýdelan lyffeteras then shall the vain flatterers be dumb, Homl. Th. ii. 570, 35. Faraþ tó ðám lyffeterum ðe eów ǽr leáslíce ólæhton go to the flatterers that before fawned on you falsely, 570, 23: i. 494, 10

Linked entry: lystere

un-lísan

Grammar
un-lísan, <b>. I.</b>
Entry preview:

Se ceorl þe þyder cóm gebunden ongan semninga þǽr standan unlýsed and unbunden, 164, 19. to release from a restrictive condition His dohtor wæs dumb geboren, and hé Martinum bæd ꝥ hé hire tungan unlýsde, Hml. S. 31, 1107

á-dumbian

(v.)
Entry preview:

'Beó ðú dumb' . . . And hé ðá ádumbode, i. 202, 7. Wið ðon ðe wíf fǽrunga ádumbige, Lch. iii. 58, 16. Hét hé ðone hund ádumbian, Hml. S. 31, 1133. Se fæder wæs ádumbod, Hml. Th. i. 352, 32. Hí ealle wurdon ádumbode, ii. 486, 11. Add

Bylges leg

(n.)
Grammar
Bylges leg, es; n. [Flor. Bililesleaga: Sim. Dun. Byligesleage: Hovd. Biligesleage]
Entry preview:

BISLEY, in Gloucestershire Hí cómon to Bylges lege they came to Bisley, Chr. 1055; Erl. 190, 15

ge-spellian

(v.)

to speaktell

Entry preview:

to speak, tell Miððý gespelledon dum fabularentur, Lk. Skt. Lind. 24, 15

Linked entry: spellian

þweorh

(adj.)
Grammar
þweorh, þwerh, þwyrh; adj.

crookedcrossadverseopposedcrossangrybitterperversewrongevildepravedfrowardwronglyevilly

Entry preview:

crooked, cross, Similar entries for the literal sense see þweores. fig. Ðuer wig perversa via, Kent. Gl. 772. On ðweorum wige in via perversi, 812. Þwuru (þweoru, MS. A.) beóþ on gerihte erunt prava in directa, Lk. Skt. 3, 5. adverse, opposed (cf. Icel

ofer-hygdigian

(v.)

to be proud

Entry preview:

to be proud Ðonne oferhygdgaþ se árleása dum superbit impius, Ps. Surt. 9, 23

Linked entry: -hygdigian

slidorian

(v.)
Grammar
slidorian, slidrian; p. ede

To slitherto slide, slip labo labor

Entry preview:

Gif hy geseón ðæt míne fét slidrien dum commoverentur pedes mei 37, 16

on-wǽcan

Entry preview:

Gif mid nánum ðissa ne bið onwǽced his inngeðonc dum nullis passionibus intentionem mentis humiliat, Past. 83, 20. Add

ge-rest

Entry preview:

Mið ðý uére cynig in his gireste dum esset rex in accubitu suo, Rtl. 4, 11. v. wind-gerest? Add:

níd-ling

Entry preview:

Add: a captive Hit gelamp ꝥ Langbeardisce men gehergedon .xl. neadlinga dum fere quadringentos captivos Longobardi tenuissent, Gr. D. 232, 24

wilmian

(v.)
Entry preview:

seó arrianisce éhtnes dum perstcutio Ariana vehementer insaniret, Gr. D. 240, 7. (?)

nihstnig

Entry preview:

Ben. 138, 2-8 is : Dum adhuc jejuni sunt. Add

full-bétan

Entry preview:

Oþ þæt þám abbode þince þæt hí fulbét hæbben usque dum abbas judicaverit satisfactum esse, R. Ben. 70, 8, 18: 71, 2. Add

leásettan

Entry preview:

Þonne hý sume mid geficum wið þone ánne þeódað and leásettað, sume wið þone óþerne dum adulantur partibus R. Ben. 125, 2. Add

tíþe

Grammar
tíþe, better tygþe, týþe (the form in the Pastoral Care has y).
Entry preview:

Efne swá hé his bæd, swá hé wæs týðe (þǽrrihte hé hit beget, v.l.) ita dum peteret impetravit, Gr. D. 79, 33. Add

ge-fic

Entry preview:

abbas prepositusque sentiunt, et ipsorum necesse est animas periclitari, et hi qui sub ipsis sunt, dum adulantur partibus, eunt in perditionem, R.

on-wendendlic

(adj.)
Grammar
on-wendendlic, adj.
Entry preview:

Changeable God ána unanwendendlic wunaþ and eallra ðára anwendendlicra welt rerum orbem mobilem rotat, dum se immobilem conservat, Bt. 35, 5; F. 166, 10

Linked entry: -wendendlic

snytrian

(v.)
Grammar
snytrian, p. ode

To be or to become wise

Entry preview:

To be or to become wise Hwæt is se dumba, se ðe swíðe snyttraþ, hafaþ seofon tungan, hafaþ tungena gehwylc .xx. orda, hafaþ orda gehwylc engles snytro Salm. Kmbl. 459; Sal. 230. Snytrian philosophari Hpt. Gl. 527, 63

rotung

(n.)
Grammar
rotung, e; f.

corruption, putrefactiona sore an ulcer

Entry preview:

corruption, putrefaction Mín rotungon byrgenne dum descendo incorruptionem, Ps. Th. 29, 8. a sore accompanied with putrefaction, an ulcer Rotung ulcus, Wrt. Voc. i. 20,15