Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ferh

(n.)
Grammar
ferh, gen. fetes; dat. inst. fere; n. m.

Lifevīta

Entry preview:

Life; vīta Ferh ellen wræc power drove out life, Beo. Th. 5406; B. 2706. He fromne ferdrinc fere beserode he deprived the brave warrior of life, Ps. C. 50, 22; Ps. Grn. ii. 277, 22. Ealne wídan ferh to all eternity, Exon, 44 b; Th. 151, 3; Gú. 789

fér-rǽden

Grammar
fér-rǽden, fér-rǽdenn.
Entry preview:

On úre fǽrrǽdenne, Vis. Lfc. 20. Add

mid-feorh

(n.)
Grammar
mid-feorh, gen. -feores; m. n.

The period of middle age

Entry preview:

Oft biþ on hálgum gewrietum genemned midfeorh (MS. mid feorwe) tó giúguþháde aliquando adolescentia juventus vocatur, Past. 49, 5; Swt. 385, 31. [Cf. Ps. Th. 54, 24 on middum feore:

Linked entries: feorh feorwe

dæg-feorm

(n.)
Grammar
dæg-feorm, e; f. [feorm food, sustenance]

Food for a day unius diei victus

Entry preview:

Food for a day; unius diei victus Áne dægfeorme a day's sustenance, Cod. Dipl. 477; A. D. 958; Kmbl. ii. 355, 5

feorh-cwalu

(n.)
Grammar
feorh-cwalu, ferh-cwalu, e; f.

Life-slaughterdeathvītæ cædesmors

Entry preview:

Life-slaughter, death; vītæ cædes, mors Æfter feorhcwale after death, Exon. 97 b; Th. 364, 27; Wal. 77. He sóhte hú he sárlícast, þurh ða wyrrestan wítu, meahte feorhcwale findan he sought how he could invent a death most painfully, through the worst

Linked entry: ferh-cwalu

fere

Grammar
fere, l. fére,

ableseaworthy

Entry preview:

and add: of persons, able, fit for service Þá beád man fyrde be fullum wíte, þæt ǽlc man þe fére wǽre forð wende, Chr. 1016; P. 147, 26. Sóna þæs hí fére wǽron, hí worhton castel æt Hæstinga port, 1066; P. 199, 25. Hé sylf and his férestan menn férdon

fér-rǽden

(n.)
Grammar
fér-rǽden, fér-rǽdenn, e; f.

Societyfellowship

Entry preview:

Society, fellowship Férrǽdene consortii, An. Ox. 5037: sodalitate, i. familiaritate, 2354. Of bróðorlicere fǽrrǽdene fraterna ex acie, R. Ben. I. 10, 2. Férrǽdene consortium, i. communionem, An. Ox. 2662

Linked entry: fǽr-rǽden

feoht-gegirela

(n.)
Grammar
feoht-gegirela, an; m.
Entry preview:

An article of warlike apparel Feoht*-*gegyrelan falarica, Wrt. Voc. ii. 33, 46

cum-feorm

(n.)
Grammar
cum-feorm, e; f. [cuma a stranger, feorm food, support, hospitality]

Entertainment of strangers hospitium

Entry preview:

Entertainment of strangers ; hospitium Th. Diplm. A. D. 848 ; 102, 30

ge-feón

(v.)
Grammar
ge-feón, -feohan, -feagan, -feagian ; ic -feó, ðú -fehst, he -fehþ, -fiþ, -feaþ, pl. -feóþ; p. -feah, -feh, pl. -fǽgon; pp. -fegen [The Northern Gospels have weak forms]

To be gladrejoiceexultlætaridelectarigaudereexultare

Entry preview:

To be glad, rejoice, exult; lætari, delectari, gaudere, exultare Ic gefeó gaudeo, Jn. Skt. Lind. 11, 15. Gefeaþ gaudebit, 16, 20, 22. Manige on his gebyrd gefeóþ many shall rejoice at his birth, Blickl. Homl. 165, 10. Míne weleras gefeóþ gaudebunt labia

feó-laga

(n.)
Grammar
feó-laga, an; m.

A fellowcolleaguepartner

Entry preview:

A fellow, colleague, partner Án marc goldes míne félage . . . on his félowes witnesse, Cht. Th. 573, 15, 21. Þá cyningas (Edmund and Cnut) wurdon feólagan and wedbróðra (heora freóndscipe gefæstnodan, v. l.) . . . and féng þá Eádmund cyng tó Westsexan

Linked entry: felage

fele-ferþ

(n.)
Grammar
fele-ferþ, [fele = fela many?]

A kind of worm under blocks having many feetvermĭcŭla quædam multĭpĕda

Entry preview:

A kind of worm under blocks having many feet, Som; vermĭcŭla quædam multĭpĕda, Lye Feleferþ centumpellio, forte centupĕda, Ælfc. Gl. 17; Som. 58, 86; Wrt. Voc. 22, 4

eall-fela

Grammar
eall-fela, -felo. v. eal-fela, -felo
Entry preview:

in Dict

bén-feorm

(n.)
Grammar
bén-feorm, e; f. for MS. bend-feorm, q. v.

Food required from a tenantfirma precum

Entry preview:

Food required from a tenant; firma precum L. R. S. 21; Th. i. 440, 26

fearn-edisc

(n.)
Grammar
fearn-edisc, es; n.

A fern-pasture

Entry preview:

A fern-pasture On sacecumb, swá on fearn*-*edisc, C. D. B. i. 519, 2

Linked entries: edisc fearn-lǽs

winter-feorm

(n.)
Grammar
winter-feorm, e; f.

A Christmas feast

Entry preview:

A Christmas feast On sumere ðeóde gebyreþ winterfeorm, Eásterfeorm (the Old Latin version translates: In quibusdam locis datur firma Natalis Domini, et firma Paschalis), L. R. S. 21; Th. i. 440, 25

fearh-hama

(n.)
Grammar
fearh-hama, an; m.

A little stem caulĭcŭlus

Entry preview:

A little stem; caulĭcŭlus Fearh-hama caulĭcŭlus, Ælfc. Gl. 76; Som. 71, 117; Wrt. Voc. 45, 22

feax-fang

(n.)
Grammar
feax-fang, es; m.

A taking hold by the haircŏmæ prehensio

Entry preview:

A taking hold by the hair; cŏmæ prehensio Gif feax-fang geweorþ if there be a taking hold of the hair, L. Ethb. 33; Th. i. 12, 3; Wilk. 5, 1

feax-preón

(n.)
Grammar
feax-preón, es; m.

A hair-pindiscrīmĭnāle

Entry preview:

A hair-pin; discrīmĭnāle Uplegene vel feax-preónas discrīmĭnālia, Ælfc. Gl. 4; Som. 55, 99; Wrt. Voc. 17, 2

feld-denu

(n.)
Grammar
feld-denu, e; f.
Entry preview:

A valley in which there is pasturage (?) On feld*-*dene; andlang dene tó wuda, C. D. v. 86, 20. On feldene; andlang feldene on ðone hagan, 356, 9

Linked entries: denu fild-denu