Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

huntung

(n.)
Grammar
huntung, e; f.

Hunting

Entry preview:

Hunting Mǽre on huntunge heorta and rána cervorum caprearumque insignis, Bd. 1, 1; S. 474, 45. Gyrstandæg ic wæs on huntunge heri fui in venatione, Coll. Monast. Th. 22, 3. Hwæt ðést ðú be ðínre huntunge? Ic sylle cync swá hwæt swá ic gefó quid facis

tiger

Entry preview:

Gelamp þæt twá hréðe deór, þe sind tigres gehátene, þǽr urnon and ábiton swá hwæt swá hí gemétton ... Ðá cwǽdon þá apostoli tó ðám folce, 'Þás réðan deór gehýrsumiað Godes mihte ... þurh ðæs naman sind þás réðan tigres betwux eów swá tame swá scép, Hml

dysig-nes

Entry preview:

Eálá on hú micelre dysignesse men nú sindon O dura mens hominum et cor semper inhumanum, Ors. 3, 9; S. 136, 17. Swá hwæt swá wé þurh hwylce dysignesse gedón habban, Hml. A. 143, 137. Add

tacan

Entry preview:

Hí tócon mycele ǽhta and fóron áweg, Chr. 1076; P. 212, 15. Hé hine lét tacan, P. 211, 35. ¶ tacan on to touch. Cf. Icel. taka á :-- Swá hwæt swá ꝥ ele on tæcð . . . ꝥ Add

un-gewisness

(n.)
Grammar
un-gewisness, e; f.

Uncertaintyignorance

Entry preview:

Uncertainty, ignorance Ða ðe ðurh ungewisnysse ( per ignorantiam) synne fremmaþ ... ða ðe him ne ondrǽdaþ witende (sciendo ) syngian, Bd. 1, 27; S. 491, 36. Swá hwæt swá on hyre unclǽnnysse ðurh ungewisnesse ( per ignorantiam ) gelumpe, 4, 9; S. 576,

snýtan

Entry preview:

Gif heora ǽnegum . . . snyflung of nosa derige, snýte bæftan him oððe ádún be his sídan (post dorsum proiciat, aut iuxta latus) . . . swá hwæt swá man him fram snýte (quod proicitur), fortrede hit mid his fótum, Chrd. 23, 6-13. Add

temprung

(n.)
Grammar
temprung, e; f.
Entry preview:

Tempering, moderation Swá hwæt on temprunge byþ hálwende hit ys quicquid ternperamento fit salutare est, Scint. 55, 1. Hafa ðú temprunge ( temperamentum, i. mediocritatem ), 172, 13

for-gnagan

(v.)
Grammar
for-gnagan, p. -gnóg, pl. -gnógon; pp. -gnagen [for-, gnagan to gnaw]

To gnaw or eat upcorrōdĕrecomĕdĕre

Entry preview:

To gnaw or eat up; corrōdĕre, comĕdĕre On eallum grówendum þingon hig forgnagaþ omnia quæ nascuntur corrōdent, sive comĕdent, Ex. 10, 5. Gærstapan forgnógon swá hwæt swá se hagol belǽfde locusts gnawed up whatsoever the hail had left, Homl. Th. ii. 194

un-wísness

(n.)
Grammar
un-wísness, e; f.

ignorancewickedness

Entry preview:

ignorance Swá hwæt swá ic for unwísnesse ágylte quicquid ignorantia deliqui, Bd. 4, 29; S. 607, 29.. Hí þurh unwísnesse (per ignorantiam) gesyngodon, 1, 27; Bd. 491, 29. wickedness In ðærfum yfelgiornisse and unwísnisse in fermento malitiae et nequitiae

Linked entry: wísness

á-stundian

(v.)

To take upon one's self

Entry preview:

Substitute: To take upon one's self Eal hé mót ástundian swá hwæt swá fram his gingrurn, forgýmeleásod bið ad ipsum respicit quicquid a discipulis delinquitur, R. Ben. 61, 7. Búton gé hí ámeldian, gé sceolon heora wíte ástundian, Hml. S. 23, 299

Linked entry: stundian

cwild-bǽre

Entry preview:

Swá hwæt ofer gemet ys, cwyldbǽre ( perniciosum ) hit byð, Scint. 55, 2: 192, 17. Orsorhnesse cwyldbǽr(r)e securitatis pestiferae, 92, 14. Cwyldbǽre fægernyssa perniciosas pulchritudines, 168, 15. Add

woffung

(n.)
Grammar
woffung, e ; f.

Ravingblasphemy

Entry preview:

Raving, blasphemy Woffnng insania, Gieg. Dial. i. 9. Ðás word wǽron geþúhte beforan him swá woffung (deliramentum), Lk. Skt. 24, II. Hwæt is ðes ðe sprycþ woffunga (blasphemia), 5, 21

æt-bredendlíc

(adj.)
Grammar
æt-bredendlíc, adj. [æt-bredende, part. of ætbredan to take away]

Taking awayablativus

Entry preview:

Taking away; ablativus Ætbredendlíc is ablativus: mid ðam casu biþ geswutelod swá hwæt swá we ætbredaþ oðrum, oððe swá hwæt swá we underfóþ æt óðrum, oððe hwanon we faraþ, — Fram ðisum menn ic underféng feóh ab hoc homine pecuniam accepi, Fram ðisum

hund-feald

(num.; adj.)
Grammar
hund-feald, adj.

Hundredfold

Entry preview:

Hundredfold Hundfeald getel is fulfremed the number a hundred is perfect, Homl. Th. i. 338, 27. Swá hwæt swá wé be ánfealdan Godes þearfum syllaþ hé hit ús forgylt be hundfealdum, ii. 106, 2. Mid hundfealdum, i. 180, 26. Sealdon wæstm sum hundfealdne

Linked entry: hundfeald-getel

migoþa

(n.)
Grammar
migoþa, migþa, micgþa, an; m.

Urine

Entry preview:

Urine Gif se micgþa ætstanden sý, Herb. 7, 3; Lchdm. i. 98, 5. Heó earfoþlícnysse ðæs migþan ástyreþ, 143, 1; Lchdm. 1. 266, 3. Mid his selfes migoþan, 11, 42, 1. Swá hwæt swá ðæne migþan gelet, 4, 6; Lchdm. i. 90, 26: 7, 3; Lchdm. i. 98, 8: 152, 1;

sǽlan

(v.)
Grammar
sǽlan, de

To happen, betide, fortune

Entry preview:

To happen, betide, fortune (e. g. in Spenser) Gif hié ærfeweard ne gestriónen, oðða him sylfum ælles hwæt sǽle . . . Gif him elles hwæt sǽleþ, Chart. Th. 471, 30-472, 1. Sǽlde unc on þám brocum swá unc gesǽlde (sǽlde, Kmbl.) happen what might to us in

mis-lícian

(v.)
Entry preview:

Gif hwám þises sealmsanges fadung mislícað (displicuerit), R. Ben. 44, 14. Swá hwæt swá mé mislícode (miss-, v.l. ), Gr. D. 3, 1 8. Ðý lǽs hé mislícige ðǽm ðe hé ǽr hine selfne sealde ut ei placeat, cut se probavit, Past. 131, 3. Hira swá tilige ǽgðer

ǽr-ǽt

(n.)
Grammar
ǽr-ǽt, es; m.

Eating too soon

Entry preview:

Eating too soon Similar entries [v. ǽr; prep. I. (1 a); cf. Ll. Th. ii. 436, 6, 33-38] Míne synna . . . on ǽrǽte and on oferfylle, Angl. xi. 102, 88. Swá hwæt swá wé misdóð . . . on ǽrǽte and on oferdrince, xii. 514, 10. Leahtras . . . ðæt is ǽrǽtas

Linked entry: ǽr

endung

Entry preview:

Swá hwæt swá þé on eáge byreð æfter tíde cymð seó endung (fulfilment), Lch. iii. 154, 22. Neár worulde endunge, Past. 213, 6. On endungce in consummatione, Ps. L. 58, 14. On heora endunge þonne hié endiaþ, Bt. 16, 3; F. 56, 26. From endung a perfeccione

méd

Entry preview:

Funde se his arcedeácon æt þám cnihte þe wæs þæs biscopes byrele mid médum (praemiis) ꝥ hé þone geættredan drync him tó bær, Gr. D. 186, 22. ¶ tó médes as reward :-- Gyfe him Críst heofona ríce tó médes, C. D. iv. 171, 21 : Hml. S. 12, 139. Swá hwæt swá