Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-werpan

(v.)

to cast awayprojicere

Entry preview:

to cast away; projicere Awerp from ðé projice abs te, Mt. Rush. Stv. 5, 29

a-wersian

(v.)

to make worsedeterius facere

Entry preview:

to make worse; deterius facere,Cart. Edwardi R

dryht-weras

men, chieftains

Entry preview:

men, chieftains

feld-wésten

(n.)
Grammar
feld-wésten, es; n.

A field waste or desertcampestris solĭtūdo

Entry preview:

A field waste or desert; campestris solĭtūdo Begeondan Iordane on ðam feldwéstene wið ða reádan sǽ trans Iordanem in solitūdĭne campestri contra măre rubrum, Deut. 1, 1

Linked entry: wésten

folc-weras

(n.)
Grammar
folc-weras, gen. -wera; pl. m.

Men of the peoplepeoplepŏpŭlārespŏpŭlus

Entry preview:

Men of the people, people; pŏpŭlāres, pŏpŭlus Hátaþ Físon folcweras people call it Pison, Cd. 12; Th. 14, 21; Gen. 222: 89; Th. 110, 30; Gen. 1846.. [O. Sax. folk-werós]

for-wexen

(v.; part.)
Grammar
for-wexen, = for-weaxen pp. of for-weaxan.

overgrown

Entry preview:

overgrown, Herb. 69, 1; Lchdm. i. 172, 7

from-wendan

(v.)
Grammar
from-wendan, p. de

To avert

Entry preview:

To avert Fromwoend averte, Rtl. 42, 13

ge-weaxan

(v.)
Grammar
ge-weaxan, p. -weóx; pp. -weaxen

To growgrow upcrescere

Entry preview:

To grow, grow up; crescere Gúþ sceal geweaxan war shall grow, Exon. 90 a; Th. 338, 27; Gn. Ex. 85. Moises geweóx Moises creverat, Ex. 2, 11. Geweaxen auctus, Exon. 99 b; Th. 372, 22; Seel. 96: Gen. 38, 11. Ðǽm landbúendum is beboden, ðæt ealles ðæs ðe

Linked entry: ge-wæxen

ge-wemman

(v.)
Grammar
ge-wemman, p. -wemde; pp. -wemmed, -wemd

To staindefilepolluteprofanecorruptvitiatemarinjurecoinquĭnāreturpārepolluĕreprofānārecorrumpĕrevĭtiārecontāmĭnāreviŏlāre

Entry preview:

To stain, defile, pollute, profane, corrupt, vitiate, mar,injure; coinquĭnāre, turpāre, polluĕre, profānāre, corrumpĕre, vĭtiāre, contāmĭnāre, viŏlāre Ne mihte heora wlite gewemnian wylm ðæs wæfran líges the heat of the flickering flame might not corrupt

Linked entry: wemman

ge-wenian

(v.)
Grammar
ge-wenian, p. ede; pp. ed.

to accustomto accustom any one to one's selfassuefacereto weanto separateablactarea lacte depelleredepellereseducere

Entry preview:

to accustom, to accustom any one to one's self; assuefacere Gewenede hine sylfne to heora synlícum þeáwum he accustomed himself to their sinful manners, Ælfc. T. Lisle 34, 20: Bt. Met. Fox 29, 11; Met. 29, 6. Heora láreówas him biódan ða ilcan mettas

Linked entry: ge-wænian

ge-werian

(v.)
Grammar
ge-werian, p. ede, ode; pp. ed, od.

to defendprotecttake care ofmake [land] free from claimsdefendĕreprocurareto associate with for the cause of defenceto make a treaty withassŏciāre defensiōnis causajungere fœdĕre

Entry preview:

to defend, protect, take care of, make [land] free from claims; defendĕre, procurare Ic gewerige defendo, Ælfc. Gr. 28, 6; Som. 32, 29. Se ðe land gewerod hæbbe he who has defended land, L. C. S. 80; Th. i. 420, 19. Þér of is gewerod án and tuenti híde

ge-weaxan

Grammar
ge-weaxan, <b>; II.</b>
Entry preview:

Syððan Críst man wearð geweaxen, þá ðá hé wæs ðrítig wintra eald, Hml. Th. i. 258, 10. Add

be-wenian

(v.)
Grammar
be-wenian, p. ede; pp. ed [be, wenian to accustom, draw to one's self, honour]

To entertain, take care ofhospitio accipere

Entry preview:

To entertain, take care of; hospitio accipere We wǽron hér tela bewenede we were here kindly entertained, Beo. Th. 3646, note; B. 1821. Dryht-bearn Dena duguþa bewenede [MS. and Thorpe's note, 4077; bí werede, B. 2035] a noble offspring of the Danes

Linked entry: be-þénede

wésten-gryre

(n.)
Grammar
wésten-gryre, es; m.
Entry preview:

The terror of the wilderness, terror inspired by the wilderness, Cd. Th. 185, 4; Exod. 117

wésten-setla

(n.)
Grammar
wésten-setla, an; m.
Entry preview:

A dweller in a wilderness, a hermit, an anchorite Wéstensetla eremita Wrt. Voc. i. 42, 28: 72, 2. Wéstensetla (printed -seda) eremita, anachoreta Hpt. Gl. 465, 24. Sum wéstensettla on ðæm eálande ðe Liparus is nemned, Shrn. 85, 27. Wé willaþ wrítan be

weste-weard

(adj.)
Grammar
weste-weard, adj.
Entry preview:

Westward, west, western part of the noun to which the word refers Se westsúþende Európe landgemirce is in Ispania westeweardum et ðæm gársecge Europae in Hispania occidentalis oceanus terminus est Ors. 1, 1; Swt. 8, 24. Ðá ðá hé wæs on eásteweardum ðissum

Linked entry: eáste-weard

wíd-wegas

(n.)
Grammar
wíd-wegas, pl. m.
Entry preview:

Distant regions, regions lying far and wide Ús gesamna of wídwegum congrega nos de nationibus, Ps. Th. 105, 36, Hé synfulle tðdrífeþ geond wídwegas omnes peccatores disperdet, 144, 20. Faraþ geond ealne yrrnenne grund, geond wídwegas, bodiaþ geleáfan

ymb-weaxan

(v.)
Entry preview:

to surround Seó burh wæs ungemettan fæste mid cludum ymbweaxen saxum mirae asperitatis et altitudinis Ors. 3, 9; Swt. 132, 10

ymb-wendan

(v.)
Entry preview:

to turn round, convert, avert, move, change Ymbuoendest conversas (but the Latin is p. part. ac. pl. f.), Rtl. 114, 34. Ymbuoende on bægcgling conuersa est retrorsum Jn. Skt. Lind. 20, 14. Ymbwoend averte Rtl. 8, 37; 15, 25. Ymbwoendendum vellentibus

be-weaxan

to overgrow

Entry preview:

Add: to grow round, surround with wood, &amp;c. Wæs se mere eall mid wudu beweaxen stagnum erat circumdatum habun*-*danti silva, Nar. 12, 8. to overgrow, cover with a growth Sumne dǽl þæs meóses þe seó ród mid beweaxen wæs, Hml. S. 26, 37