Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

æfter-cneóreso

(n.)
Grammar
æfter-cneóreso, posterity, nepotes, Rtl. 61, 18.
Entry preview:

Æ

rǽdes-mann

(n.)
Grammar
rǽdes-mann, es; m.
Entry preview:

Th. 330, 8 : Chr, 1039; Erl. 167, 19. a steward, manager Æt Steorran ðe ðá wæs ðæs kinges rǽdesman, Chart. Th. 339,12

þweor-timbre

(adj.)
Grammar
þweor-timbre, (?); adj.

Cross-grainedstubborn

Entry preview:

, stubborn Ic wát ðæt ic ǽr ne síð ǽnig ne métte þrístran geþohtes ne þweorhtimbran ( Grein suggests -tímran, v. next word ) mægþa cynnes, Exon. Th. 275, 15; Jul. 550

un-gewil

(adj.)
Grammar
un-gewil, un-gewill; adj.

Displeasingnot with the good will of a person

Entry preview:

Displeasing, not with the good will of a person Se arcebiscop leáfe æt ðam cynge nam, ðeáh hit ðam cynge ungewill wǽre, ðæs ðe men léton, Chr. 1097; Erl. 234, 16

wirming

(n.)
Grammar
wirming, e; f.

Warming

Entry preview:

Warming Se cyning gestód æt ðam fýre and hine wyrmde; and ðá betwih ða wærminge (werminge, M. 196, 27) (inter calefaciendum) gemunde hé ðæt word, Bd. 3, 14; S. 540, 34

Linked entry: wærming

wudu-hunig

(n.)
Grammar
wudu-hunig, es; n.

Wild honey

Entry preview:

Wuduhunig hé æt, Mk. Skt. l, 6

Linked entry: hunig

candel-leóht

Entry preview:

Ben. 53 substitute Se ǽfen swá sý gefadod þæt hý candelleóhtes æt ðám gereorde ne behófien, ac eallu ðing be dæges leóhte gefyllede sýn, R. Ben. 66, 7

fant-wæter

Entry preview:

Ǽr þan þe gé þæt hǽþene cild fullian on þám fantwætere, ofergeót ðínne líchaman mid fantwætere, Hml. Th. ii. 346, 14, 24. Bedýp on fontwætre gehálgodum, Lch. ii. 344, 23. Add

réce-leás

Entry preview:

Bútan geþylde and þeáwfæstnysse wé yrsiað . . . and lythwón þencað hú wé sceolon æt Gode miltsunge begitan nú wé swá réceleáse syndon and swá réþe ús betwýnan, Hml. S. 28, 141. Add

uppian

(v.)
Grammar
uppian, p. ode

To mount uprise

Entry preview:

To mount up, rise Ðæt wæter, ðonne hit bið gepynd, hit miclaþ and uppaþ and fundaþ wið ðæs ðe hit ǽr from com ad superiora colligitur, Past. 38 ; Swt. 277. 7

weg-gelǽte

(n.)
Grammar
weg-gelǽte, an ; f. : -weg-gelǽte, es; n. (v. ge-lǽte)

A place where roads meet

Entry preview:

Æt ðære wegegelǽton, Cod. Dip. Kmbl. v. 297, 29. Wegelǽton trivium, Wrt. Voc. i. 53, 58. Weggelǽta compita, 37, 45

Linked entry: ge-lǽte

healseta

(n.)
Grammar
healseta, an; m.
Entry preview:

Se ealdormon rád þurh sumne wudu ðú rǽsde án næddre of holum treowe æt ðam healsetan him on ðone bósm and hyne tóslát ðæt hé wæs sóna deád, Shrn. 144, 27

ofer-cídan

(v.)

to censure, reprove

Entry preview:

to censure, reprove Ða ðe wyrceaþ Sunnandæge æt ðam forman cyrre Grécas hý ofercídaþ arguunt L. Ecg. C. 35; Th. ii. 160, 31. Ðú ofercíddest increpasti, Ps. Spl. T. 118, 21

on-tíned

(adj.; part.)
Grammar
on-tíned, (-tímed ?)

well-supplied

Entry preview:

Gif ðí .x. dæge sunne scýneþ, ðonne byþ sé and ealle æá mid fixum ontíned, Lchdm. iii. 166, 13

Linked entry: -tíned

cier

(n.)
Grammar
cier, cierr, es; m.

A turn, time, business, affair versio, temporis spatium, negotium

Entry preview:

A turn, time, business, affair; versio, temporis spatium, negotium Æt ánum cierre uno eodemque tempore, Past. 61, 2. Mid óðrum cierrum with other affairs, Past. 4, 1; Hat. MS. 9b, 7

þrýþ-word

(n.)
Grammar
þrýþ-word, es; n.

A brave wordnoble speech

Entry preview:

A brave word, noble speech Ðá wæs eft swá ǽr (cf. word wǽron wynsume, 1228; B. 612) inne on healle þrýðword sprecen, ðeód on sǽlum, sigefolca swég, Beo. Th. 1290; 643

á-cealdian

(v.)
Entry preview:

Swá ðæt wearme wlacaþ ǽr hit eallunga ácealdige ita a calore per teporem reditur ad frigus Past. 447, 6. Hé læg ácealdod on nyþeweardum limum, Hml. Th. i. 534, 10. Add:

be-meldian

(v.)
Grammar
be-meldian, p. ode
Entry preview:

To denounce a person, disclose, reveal a secret Þéh hit sume hwíle forholen beó, hit warð á bemeldod (cf. hit bið æt sumum cyrre open, Prov. K. 30), Prov. M. 27

eág-gemearc

(n.)
Grammar
eág-gemearc, es; n.
Entry preview:

Limit fixed by sight Eal ꝥ ús þincð ǽmtig eáhgemearces all that seems to us empty as far as the eye can reach; quo aer gremium diffundit inane, Dóm. L. 148

Linked entry: ge-mearc

pínian

(v.)
Entry preview:

Ðú cuóme hider ǽr tíd tó pínenne (torquere) úsih, Mt. L. 8, 29. Add