Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

friþ-gísel

(n.)
Grammar
friþ-gísel, es; m.

A peace-pledgepeace-hostageobses pācis feriendæ causa dătus

Entry preview:

A peace-pledge, peace-hostage; obses pācis feriendæ causa dătus Ðæt man húru friþgíslas to heom lǽte that at least peace-hostages be allowed them, L. O. D. 9; Th. i. 356, 20

á-bifian

(v.)
Entry preview:

Ðæt hús ábifode ( contremuit ), Gr. D. 182, 21. Ðonne his síðfæt gemunde, ðonne áblácode eall and ábifode, Shrn. 52, 2. Ðæt forscildgode wíf eallum limum ábifode, Ap. Th. 26, 17. Add

Linked entry: á-beofian

á-mánsumung

Entry preview:

Dele bracket and add Þone cwyde þǽre ámánsumunge (-mǽn-, v. l. ), Gr. D. 152, 11. Þǽre ámánsumunge gemet, R. Ben. 48, 15. ámǽnsumenge (-mánsumunge, v. l. ) underhníge, 48, 10. v. next word

Linked entry: mánsumung

brogdettung

(n.)
Grammar
brogdettung, e; f.

shakingquiveringfeigningpretence

Entry preview:

shaking, quivering Mid unáblinnendlicre brogdettunge (brótetunge, v. l.) ealles líchaman incessanti totius corporis motu quassi. Gr. D. 183, 12. feigning, pretence Gehýwunge ł brogdetunge (leásunga, Ps. Spl.) figmentum, Ps. Spl. C. 102, 13

Linked entries: brótetung brodetung

carful-líce

(adv.)
Entry preview:

Eálá ðú góde ród, ðú wǽre gefyrn gewilnod and carfullíce gelufod, Hml. Th. i. 596, 15. Þis wæs carfullíce ( sollicite ) gehealden, Gr. D. 126, 19. Carfullícor sollcitius, R. Ben. I. 111, 9. Add

brýd-ræst

(n.)
Grammar
brýd-ræst, -rest, e; f.
Entry preview:

Substitute: Marriage-bed, nuptial couch Brýdræst geneales, Wrt. Voc. ii. 42, 28. Laþian óðres mannet brýdneste ad iterandum thalamum vocare, Gr. D. 278, 28. Ic nǽfre gewemme Adrianes brýdræste, Shrn. 60, 4

ceaster-geat

Entry preview:

Ðis is ðæs wuda gemǽre ... ðæt is, ǽrest æt ceastergeate ceasterwege; ondlong ceasterweges middelwege; of middelwege eft ceastergeate; of ðǽm geate longan leáge, C. D. iii. 260, 4-7

Linked entry: ceaster-weg

cyll-fylling

(n.)
Grammar
cyll-fylling, e; f.
Entry preview:

The filing of a bottle (cyll) þone Godes wer gesáwon him befeólan mid þǽre cyllfyllinge (þáre cillan fyllinge, v. l.) virum Dei ad implendum utrem sibi insistere viderent, Gr. D. 250, 27

efestung

(n.)
Grammar
efestung, e; f.
Entry preview:

Haste Swá þæt nánra þinga mid ǽnigre efestinge mannes mihton beón undón ut dissolvi tam concite nulla hominum festinatione potuissent, Gr. D. 164, 15. Mid oefestunge cum festinantia, Ps. Srt. 77, 33

éstful-líce

(adv.)
Entry preview:

Ealle þá þe éstfullíce Drihtne fyliað omnes qui devote Dominum sequuntur, Gr. D. 138, 15. þus éstfullíce æt þisum baðe þegnað mihi solet tam devotissime ad lavandum obsequi, 343, 13. Add

feormung

Entry preview:

Add Seó feormung (underfangennys, v. l., susceptio; cf. sum man hine laðode sǽte mid him in his húse æt þám glédan, 75, 17) næs bútan scylde, Gr. D. 76, 22

gebyrd-dæg

Entry preview:

Add: the anniversary of birth Se gebyrddæg ( natalitius dies ) þæs eádigan Procules þæs martires, Gr. D. 61, 27. Ǽr Eástrum and ǽr Crístes gebyrddæge ( ante dominicum natale ), Bd. 4, 30; Sch. 535, 20

leád-gewiht

(n.)
Grammar
leád-gewiht, es; n.
Entry preview:

Some scale of weight (cf. (?) lead-pound Sex waxpnnde makiet .j. leed pound, N. E. D. s. v.) :-- Ic onborgede .xxx. mancsa goldes be leádgewihte, Cht. Crw. 9, 118. See note p. 77

Linked entry: ge-wiht

liþelíce

(adv.)
Entry preview:

Þænne se munuc sprece, líþelíce (leniler) clypige, R. Ben. 30, 13. Swá myccle ufur swá gestigon þá þreátas þǽra singendra, swá myccle líþelícor (lenius) wæs gehýred se sealmsang, Gr. D. 286, l. Add

lemp-healt

Entry preview:

Substitute: Limp-halt (v. N. E. D. s. v.), halting Laempihalt, lemphihalt, lemp-halt, lemphald lurdus (cf. lordicare dorso incurvato incedere, Migne), Txts. 74, 589. Lemphealt, Wrt. Voc. ii. 71, 3: 51, 20

Linked entry: healt

mǽran

(v.)
Grammar
mǽran, mǽrian
Entry preview:

to bound, form the boundary of land Ondlang ríðies ðæt hit cymð Cearwyllan ; ðonne mǽreð hit Cerwylle seoððan, C. D. iii. 404, 16. Ǽrest westan-norðan hyt mǽrað Wódnes díc, 456, 15

niþer-flór

(n.)
Grammar
niþer-flór, f.
Entry preview:

A lower floor, a room downstairs Gelógode Benedictus hine sylfne on sumes stýpeles úpflóra, and Seruandus gereste hine on þǽre nyðerflóre þæs ylcan stýpeles ( in turris inferioribus), Gr. D. 170, 17. Nyðerflóra, 20

Linked entry: flór

stán-hlinc

(n.)
Grammar
stán-hlinc, es; m.
Entry preview:

A stony hlinc (q. v.) On stánhlinces ende, C. D. iii. 82, 6. On ðone stánhlinc; ðonne of stánhlince, 414, 16. Of ðǽre ǽc stánhlincan; of stánhlincan reáde burnan, 78, 36

þearfedness

Entry preview:

Bonefacies cyrican gelamp þǽr wæs hefigu wǽdl and þearfednes hujus ecclesiae gravis valde paupertas inerat, Gr. D. 56, 31. Se wara weard his ágenre þearfednesse sollicitus suae paupertatis custos, 201, 11. Add

weorold-scír

(n.)
Grammar
weorold-scír, e; f.
Entry preview:

Worldly business, secular office On þám woruldscírum (negotiis secularibus) beóð full oft geneádode we dód þá þing þe ús is genóh cúð ne sceoldon, Gr. D. 3, 7