Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-cídan

Entry preview:

sylf cídde (ofercídde, v. l.) and þreáde (vehementer increpavit) þæs muneces dysignysse, and þá swá gecíded (ofercíded, v. l. ) wæs eft gecyrred his mynstre, Gr. D. 111, 16: 132, 23. Add

scip-gebroc

Entry preview:

Petrus se apostol eóde mid drígum fótum ofer þone sǽ, and Paulus geþrowode scipgebroc in þám sǽ ibi Paulus ire cum navi non potuit, ubi Petrus pedibus iter fecit, Gr. D. 91, 10. Add

sprenging

(n.)
Grammar
sprenging, springing, e; f.
Entry preview:

Sprinkling hálgunge sprengincge ad consecrationem conspersionis, Angl. xiii. 388, 328. Sprincginge and bletsunge conspersionem et benedictionem, 408, 614.[Cf. N. E. D. springing; II.9. sprinkling; spring; 13. to sprinkle.] Cf. spring; 3

Linked entry: springing

swencan

Grammar
swencan, (a)
Entry preview:

Eówer fæder eów biddeð ne scylen eów swencan on þone síþ rogat pater noster ne fatigari debeatis, Gr. D. 39, 16. Hié beóð bealdran ðá gódan swenceanne, Past. 361, 14. Add

ufera

Grammar
ufera, uferra. II.
Entry preview:

Þá þá seó lættre tíd cóm, and seó ufere þæs dæges weóx and ágán wæs cum jam hora tardior excrevisset, Gr. D. 128, 13. Seð ufere (lætre, v.l.) tíd hora tardior, 129, 2. Add

weoruld-hád

Entry preview:

Add: a secular rank or order Þeán þe ús ne lyste þǽre sprǽce gecyrran, becumað genýdde ðǽre for gewille þára woruldháda (worldly men, cf. weoruld-mann; ), Gr. D. 209, 24

æf-weardness

Entry preview:

ofer ðæt swá dón noldon in ðæs fæder æfweardnysse, be ðám ongǽton ðæt him symble wæs ondweard on his gáste, Gr. D. 127, 25. On heora hláfordes æfweardnysse, 29, 2. Add

ælmes-líce

(adv.)
Grammar
ælmes-líce, adv.

Charitably

Entry preview:

Charitably Fóe thaem londe and hit forgelde and thaet wiorth gedaele fore hiora gástas suae aelmeslíce and suae rehtlíce suae him seolfa on his wísdóme geleornie, C. D. i. 234, 34

clincig

(adj.)
Grammar
clincig, adj.
Entry preview:

Shrivelled with heat or cold, rough Clincig síþfæt asperum iter, Hy. S. 104, 35. [Cf. somer dryeth mareis and mores . . . and maketh hem rouȝe and harde and clynkery. v. N. E. D. clinkery.] Cf. clingan

ferele

(n.)
Grammar
ferele, an; f.

A rod

Entry preview:

A rod Þá beran slóh mid þǽre telgan (færelan, v. l. ferula) þe wunode bær him on handa . . . Þá réþan deór . . . ondrédon þǽre ferelan (ferulae) slegas, Gr. D. 229, 21, 25

geár-market

(n.)
Entry preview:

a yearly market, fair On ealra þǽra manna gewitnesse þe séceað geármarket (-morkett, C. D. iv. 291, 19) Stówe, Cht. Th. 372, 15. [O. H. Ger. iár-marchit nundinae: Ger. jahr-markt a fair.]

Linked entry: market

ge-tyrfan

(v.)
Grammar
ge-tyrfan, p. de
Entry preview:

To assail with missiles (lit. or fig.), to attack, assault Man gecýdde seó nunne wǽre getyrfed mid ormǽtum feforádlum nuntiatum est quod sanctimonialis illa immensis febribus aestuaret, Gr. D. 29, 9. Cf. ge-torfian

Linked entries: tyrfan ge-torfian

hyrel

Entry preview:

Hit cymð hyrel, to ðám clife; and swá andlang clifes asdene; ðonne gǽð hit norð ofer hyrel, C. D. iii. 435, 14-15. The word set ms the name of a stream ? Add

mǽr-heg

Grammar
mǽr-heg, l. -hege,
Entry preview:

and add ðám mǽrhege, C. D. iii. 79, 13. Ollonc þæs gemǽreheges (cf. gemǽrheges, 1) onbútan Hreódlége; ðæt swá on þone mǽrhege ðe sceót ðǽre hálgan ǽc, vi. 234, 12 : v. 126, 26

passio

(n.)
Grammar
passio, passion ?; pl. f. passione
Entry preview:

a passage from that part of the Gospels which deals with Christ's passion Éghwelc messeprióst gesinge fore Ósuulfes sáwle twá messan, and aeghwilc diácon áréde twá passione fore his sáwle, C. D. i. 293, 32

stǽr

Entry preview:

Substitute for last passage On þis úre cyriclice stǽr, Bd. 4, 7; Sch. 385, 3. Add: :-- swíðe wel in þám hálgan and sóðan stǽre ( in sacra veracique historia) is áwriten, Gr. D. 245, 14

þurh-seón

Entry preview:

þurhseah swá þone preóst for ðon gesealdne deófle, gif gedyrstlǽhte underféngce ðone hálgan sácerdhád perspexit hunc clericum idcirco diabolo traditum, ne ad sacrum ordinem auderet accedere, Gr. D. 136, 6. Add

un-ástyrod

Entry preview:

Þonne wuniað þá gesewenlican stánas ealle þára andweorca unástyrede (-onstyrede, v.l.) þá þe wǽron ǽr gesewene wǽron onstyrede mox immobilia remanent cuncta quae moueri videbantur, visibilia corpora metallorum, Gr. D. 270, 9. Add

un-gníþelíce

(adv.)
Grammar
un-gníþelíce, adv.
Entry preview:

In no mean manner or degree his ǽfæste líf leofde swýþe ungnéþelîce (unheánlîce, v.l., non mediocriter), Gr. D. 43, 26. He scan ungnéþelíce ( non mediocriter) mid þý worde þǽre hálgan láre, 175, I

Linked entry: gníþelíce

úp-áhafenness

Grammar
úp-áhafenness, <b>. I.</b>
Entry preview:

Swylce hit þolode þáre úpáhefenesse (úphefnesse, v.l.) ac si sublevatione caruisset, Gr. D. 249, 17. II (a). add :-- For þí þe [Dryhtnes] is úre úpáhafennys quia domini est assumptio nostra, Ps. L. 88, 19. Add