Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mǽrsian

(v.)
Grammar
mǽrsian, p. ode.

to make greatextendto make knownspread the knowledge of anythingdeclareproclaimannouncecelebrateto celebrateto celebrateperform a rite, ceremony, &c. with due solemnityto magnifyexaltpraiseglorify

Entry preview:

Mǽrsaþtunge mín spǽce ðíne pronuntiabit lingua mat eloquium tuum. Ps. Lamb. 118, 122. Wé mérsiaþ prædicamus, Rtl. 71, 25: 6, 11. Ðíne mægenstrengþu mǽrsien wíde magnitudinem tuam narrabunt. Ps. Th. 144, 6.

fræt

(adj.)
Grammar
fræt, adj.

Obstinateproudperversussuperbus

Entry preview:

Obstinate, proud; perversus, superbus Háteþ ðæt ðú, on ðis fræte folc, onsende wæter he commandeth that thou send water upon this obstinate people, Andr. Kmbl. 3010; An. 1508: Exon. 28 a; Th. 84, 15; Cri. 1374.

freóls-bóc

(n.)
Grammar
freóls-bóc, e; f.

A charter of freedomlībertātis chartaχάρτης

Entry preview:

A charter of freedom; lībertātis charta =χάρτης Ðis is seó freólsbóc to ðan mynstre æt Byrtúne, ðe Æðelréd cyng æfre écelíce gefreóde this is the charter of freedom to the monastery at Burton, which king Æthelred for ever freed. Th. Diplm. A.

hyge-rún

(n.)
Grammar
hyge-rún, e; f.
Entry preview:

A secret of the mind or heart Cyriacus hygerúne ne máþ gástes mihtum tó Gode cleopode Cyriacus did not conceal the secret of his heart, but with the powers of the spirit cried to God, Elen. Kmbl. 2196; El. 1099. v. Grmm. A. u. E. 139

sulh-gang

(n.)
Grammar
sulh-gang, es; m.
Entry preview:

A plough-gang (pleuch-, plough-gang as much land as can be properly tilled by one plough, Jamieson's Dict. See too pleuch-gate, ib.

un-leáslíce

(adv.)
Grammar
un-leáslíce, adv.

Not falselytruly

Entry preview:

Hé cwæð ðis unleáslíce, 386,10. Mid ánfealdnysse sprece hé ǽfre unleáslíce, L. Ælfc. C. 30; Th. ii. 354, 5

Linked entry: leáslíce

weriend

(n.)
Grammar
weriend, werigend, es; m.
Entry preview:

A defender, protector Ic eom ðín wergend ego protector tuus sum, Gen. 15, 1. Utan lufian úre cyrican, for ðam heó bið úre friðiend and werigend, Wulfst. 239, 7. Hig woldon sumne weriend habban, ðe hí geheólde wið ðæt hǽðene folc, Ælfc. T. Grn. 6, 43

Linked entries: wergend werigend

efen-gelíca

(n.)
Grammar
efen-gelíca, an; m.
Entry preview:

(In Dict. under efen-gelíc.)

Linked entry: ge-líca

geó-dæg

(n.)
Entry preview:

See geó in Dict., and cf. ǽr-dæg

Geóla

Entry preview:

Take here <b>Iúla</b> in Dict., and add Ianuarius, ꝥ is on úre geðeóde se æftera Geóla; ꝥ bið se ǽresta geáres mónað mid Rómwarum and mid ús, Shrn. 47, 15. Ianuarius . . . on Englisc se æfterra Geóla, Lch. ii. 214, 20

ge-dragan

(v.)
Entry preview:

. ¶ Wíf ðin blódes flóuing geðolade ł gedróg (patiebatur), Mt. L. 9, 20. Here the form belongs to gedragan, but the meaning points to gedreógan; perhaps gedrcóg should be read

Linked entry: dragan

gilm

Entry preview:

Take here <b>gelm</b> in Dict., and add: a wk. pl. occurs Genim þǽre ilcan wyrte gódne gelm, Lch. ii. 30, 23 : 60, 5. Gylma manipu-lorum An. Ox. 5252. Gilmum fasciculi's 7, 270. Gylmas manipulos, i. fasces 3431. Gilman, 2366

ge-wirþe

(n.)
Grammar
ge-wirþe, es; n.
Entry preview:

Take here <b>ge-wyrþe</b> in Dict., and add Hé gesealde twégra æcera gewirde landes concessit duo iugera ruris, C. D. vi. 207, 16. Heó on hire múð sende þreóra corna gewyrde, Hml. S. 23 b, 716

heáfod-beorg

(n.)
Grammar
heáfod-beorg, es; m.
Entry preview:

Ðis synt ðá landes meǽre tó Bryningtúne. Ǽrest on heáfdbeorh; ðonne on wyrtwalan . . . swá tó herpaðe; andlang herpaðes tó Imman beorge ; of Imman beorge eft on heáfodbeorge, 300, 7-22

scyndness

(n.)
Grammar
scyndness, e; f.
Entry preview:

Hé ne ðrowode nóht dǽre scyndnesse (náne costunge, v. l.) ofer ꝥ ǽfre fram þám sweartan cnihte ex illo die nil persuasionis ulterius a nigro puerulo pertulit, 112, 10. Undercropen mid scyndnesse, 41, 16. v. scyndan; 2

up-ende

(n.; adj.)
Grammar
up-ende, es; m.

The upper endtop end

Entry preview:

Dip. Kmbl. iii. 434, 2. Óð ðære foryrðe upende, 419, 33

ge-spówan

(v.)
Grammar
ge-spówan, p. -speów, pl. -speówon; pp. -spówen [spówan to succeed]

To succeedprospersuccēdĕreprospĕrāre

Entry preview:

Him æt ðære byrig ne gespeów he did not succeed at the city, Ors. 4, 5; Bos. 82, 8

floterian

(v.)
Grammar
floterian, flotorian; p. ode; pp. od

To FLUTTERbe disquieted or troubledbe carried by the wavesfluctuārefluctibus ferri

Entry preview:

To FLUTTER, be disquieted or troubled, be carried by the waves; fluctuāre, fluctibus ferri Ðín heorte floteraþ on gýtsunge thy heart flutters or is disquieted with covetousness; cor tuum fluctuat avārĭtia, Homl. Th. ii. 392, 28.

leód-riht

(n.)
Grammar
leód-riht, es; n.

Public law common lawjus publicum

Entry preview:

Dip. Kmbl. iii. 435, 35. Bútan leódrihte, Andr. Kmbl. 1357; An. 679

mylen

(n.)
Grammar
mylen, es; m.

A mill

Entry preview:

Dip. Kmbl. iii. 189, 10. Of Eádweardes mylne, 438, 26: 439, 2. Ne mylnum nis álýfed tó eornenne ( on Sunday ), Wulfst. 227, ll