Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

scipian

(v.)
Grammar
scipian, p. ode
Entry preview:

To take ship Se eorl on Wiht scipode and intó Normandíg fór, Chr. 1091; Erl. 228, 12

ge-magian

(v.)
Entry preview:

to become strong, recover health þe gelíð raðe hé hamacgað ( q.v.) (convalescet ), Lch. iii. 184, 21. (?)

Linked entry: hamacgað

teárian

(v.)
Grammar
teárian, p. ode
Entry preview:

To shed tears Tæherende (teherende, Rush.) wæs se Hǽlend lacrimatus est Jesus, Jn. Skt. Lind. ii. 35

Linked entry: tæherende

twingan

(v.)
Grammar
twingan, (?); p. twang; pp. twungen
Entry preview:

To press, force Se hrýnð (tringaþ (twingeþ?), MS. M.) muntas qui tangit montes, Ps. Spl. 103, 33

æt-hindan

Entry preview:

Se kyning férde him æthindan, Ælfc. T. 5, 24: Hml. A. 105, 106

á-læccan

(v.)
Grammar
á-læccan, p. -læhte
Entry preview:

To get hold of, catch Se kyng álehte him betwux his earmes, Chr. 1123; P. 251, 9

Linked entry: læccan

bisceop-hádung

(n.)
Grammar
bisceop-hádung, e; f.
Entry preview:

Ordination as bishop Þá underféng se hálga wer bisceophádunge, and þone hád geheóld, Hml, S. 31, 286

Linked entry: hádung

efning

(n.)
Grammar
efning, es; m.
Entry preview:

A consort, partner Hæfde se cyning efning ( consortem ) þǽre cynelican wyrðnesse, Bd. 3, 14; Sch. 253, 18

et-lic

(adj.)
Grammar
et-lic, (ét- = ǽt-?); adj.

To eat

Entry preview:

To eat, for eating Huoethuoego ꝥte étlic (ettlic, R ) aliquid quod manducetur, Lk. L. 24, 41

Linked entry: ǽt-lic

fíf-nihte

(adj.)
Grammar
fíf-nihte, adj.
Entry preview:

Five days old on V-nihtne mónan bið geboren gung hé gewítað, Lch. iii. 160, 22

hundred-mann

Entry preview:

þá se hundredman geseah uidens centurio, Lk. 23, 47. Wæs sumes hundredmannes þeówa untrum, 7, 2. Add

Lǽden-sprǽc

Entry preview:

þe þurh Lédensprǽce rihtne geleáfan understandan ne cunne geleornige húru on Englisc, Wlfst. 126, 1. Add

ofer-cymmend

(n.)
Entry preview:

one coming upon another, an assailant Gif bið strongra him se ofercymmend (superueniens), Lk. L. 11, 22

ofer-swíþend

(n.)
Grammar
ofer-swíþend, es; m.
Entry preview:

A conqueror, vanquisher Mín se leófa ðeów Iób, and deófles oferswíðend þurh geþyld, Hml. S. 30, 126

Linked entry: -swíþend

æt-feorrian

(v.)
Entry preview:

Ne ætfeorrige man hine sylfne ( se substrahat) þám godcundlican lofum, Chrd. 93, 3.Cf. oþ-feorrian. Add

sceóh-mód

(adj.)
Grammar
sceóh-mód, adj.

Fearfu (wanton? ) of heart:l

Entry preview:

) of heart:l — Se synsceaþa tó scipe sceóhmód éhstreám sóhte, Exon. Th. 282, 32 ; Jul. 672.

Linked entry: sceóh

corcíþ

(n.)
Grammar
corcíþ, es; m.

An increase incrementum

Entry preview:

An increase; incrementum Loc hine geseón corcíþ getácnaþ capillum se videre incrementum significat Lchdm. iii. 212, 9

on-fæðmness

(n.)
Grammar
on-fæðmness, e; f.
Entry preview:

Embrace Seó onbláwnes ðære heofonlícan onfæðmnesse gewindwod on ðé ( the Virgin Mary ), Blickl. Homl. 7, 26

áþ-swerian

(v.)

to curse

Entry preview:

devotabant (se,Ald. 38, 19), Wrt. Voc. ii. 26, 48. (?)

be-neoðan

(prep.)
Grammar
be-neoðan, be-nyðan; prep. dat. [be, neoðan under]

BENEATHbelowunderinfra

Entry preview:

BENEATH, below, under; infra Hió biþ swíðe fior hire selfre beneoðan she is very far beneath herself Bt. Met. Fox 20, 444; Met. 20, 222. Gif se sconca biþ þyrel beneoðan cneówe if the shank be pierced beneath the knee L.