Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-healdness

(n.)
Grammar
be-healdness, e; f.
Entry preview:

Hé mid þǽre geornfullan behealdnysse up lócode, Hml. S. 23 b, 166

Linked entry: heald-ness

clypping

(n.)
Grammar
clypping, e; f.
Entry preview:

Embracing, embrace Hé gefeóll on þæs ceorles clyppinge (hé þone ceorl beclypte, v. l. ), Gr. D. 47, 1

earfoþ-sǽlig

Entry preview:

After moldan add: þæt hine se árgifa ealles bescyrge módes cræfta. Cf. heard-sǽlig

fore-geceósan

(v.)
Entry preview:

to choose beforehand Ic mé sylfe myngode . . . þǽre mundbyrdnysse þe ic ǽr foregeceás, Hml. S. 23 b, 543

ge-swimman

(v.)
Grammar
ge-swimman, pp. ge-swummen
Entry preview:

To swim þá hié hæfdon feórðan dǽl þǽre eá geswummen jam quartam fluminis partem natauerant, Nar. 10, 31

ge-þrístian

(v.)
Entry preview:

Gíf morðwyrhtan ... tó þám geþrístian ꝥ hí on þæs cyninges neáweste gewunian, Ll. Th. i. 324, 12. Add

forþ-geleóredness

(n.)
Grammar
forþ-geleóredness, e; f.
Entry preview:

Departure, decease, death For þǽre báde his ændes and forþgeleórodnesse pro expectatione sui exitus, Gr. D. 282, 11

gecwed-stów

(n.)
Grammar
gecwed-stów, e; f.
Entry preview:

An appointed place Se foresprecena wer tó þǽre gecwedstówe ( ad cerium locum ) wæs gelǽded, Gr. D. 183, 7

ge-welhwǽr

Entry preview:

Þæs hádes men þe hwýlum wǽron nyttoste ..., þá syndon nú unnyttaste gewelhwǽr, Ll. Th. ii. 322, 22. Add

god-lic

(adj.)
Grammar
god-lic, adj.
Entry preview:

God-like, divine Þǽre godlican besceáwunga deifice contemplationis, Wrt. Voc. ii. 139, 61. Godlicum dealibus, i. deificis. 81

hradung

Entry preview:

For Lye substitute Ofst and hradung gódra weorca is tó þǽm ríce weges færeld, R. Ben. 3, 11

leóþ-cræft

Entry preview:

Án þǽra wæs Sibylla þe áwrát on leóðcræftes wíson be Crístes ácennednesse, Hml. Th. ii. 18, 16. Add

ofer-druncenness

Entry preview:

Ic gewilnode þæs wínes on þám ic ǽr gelustfullode tó oferdruncennysse brúcan, Hml. S. 23 b, 535. Add

on-gehýþness

(n.)
Grammar
on-gehýþness, e; f.
Entry preview:

Advantage, profit: — -Hí be þisses andweardan lífes ongehýðnesse ðenceað, and náwiht be þæs tówerdan, Ll. Lbmn. 476, 5

Linked entry: ge-hýþness

on-gewrigenness

(n.)
Grammar
on-gewrigenness, e; f.
Entry preview:

A revelation On þæs hálgan gewrites gesprecum ge eác on óðrum deóglum ongewrigenyssum (revelationibus), Gr. D. 139, 1

Linked entry: ge-wrigenness

scrift-scír

Entry preview:

Bútan hé hæbbe þæs biscopes gewitnesse þe hé on his scriftscíre sý, Ll. Th. i. 212, 22. Add

sundorsprǽc

Entry preview:

Þǽs (James and John) Críst genam oftost and Petrum tó his sundersprǽce, Hml. Th. ii. 412, 21. Add

þæcele

Entry preview:

Add: used figuratively Inǽled mid þám þæcelum (þyccylum, v.l.) þǽre æfeste invidiae facibus succensus, Gr. D. 117, 28

þurh-wuneness

(n.)
Grammar
þurh-wuneness, e; f.
Entry preview:

Perseverance Seó þurhwunenes heó is mægen þæs gódan weorces virtus boni operis perseverantia est, Archiv cxxii. 260, 9

Linked entry: wune-ness

crísten-ness

Entry preview:

For þǽre crístennysse (crístnesse, v.l. ) þe gé underféngen, Ll. Lbmn. 412, 12. Þurh þíne crístennysse, 413, 32. Add