heaðu-deór
Brave, stout in war
Entry preview:
Brave, stout in war, Beo. Th. 1380; B. 688: 1548; B. 772
án-súnd
Sound ⬩ entire ⬩ unhurt ⬩ sanus ⬩ integer ⬩ incolumis
Entry preview:
Beóþ ðá gebrosnodan báan mid ðam flǽsce ealle ánsúnde eft geworden then the corrupted bones together with the flesh will all again be made sound, Hy. 7, 89; Hy. Grn. ii. 289, 89.
Linked entry: on-sund
nytt
Useful ⬩ profitable ⬩ advantageous ⬩ beneficial
Entry preview:
Th. 10, 13; Gen. 156 : Beo. Th. 1592; B. 794. Nis nǽnig mǽre mægen, ðisse menniscan tydernesse nyttre, Blickl. Homl. 31, 30. Hé cwæþ, ðæt nyttre wǽre ðæt hié man gesealde, 75, 22. Wé mágon beón nyttran æt him, Past. 32; Swt. 211, 21.
gold-beorht
Entry preview:
Bright with gold; auro splendens Beorn monig goldbeorht scán many a warrior shone bright with golden ornaments, Exon. 124 b; Th. 477, 33; Ruin. 34
un-brosnung
Incorruption
Entry preview:
Incorruption Beód úre líchaman geedcnnede tó unbrosnunge, ðæt is tó écum ðingum, Homl. Th. i. 394, 27. Áwende fram brosnunge tó unbrosnunge, ii. 206, 2
á-feóung
Entry preview:
on feónge; cf. feóunga exosa, 31, 38, and gé beóð on hatunge. Mt. 10, 22) exosas (-us , Ald.), Wrt. Voc. ii. 79, 82
á-pullian
Entry preview:
Add: — Gif þú smyrest hraðe ðá stówe þe þá hǽr beóð of ápullud, ne geþafað seó smyrung ꝥ hý eft wexen, Lch. i. 362, 10
Linked entry: pullian
ed-cenning
Entry preview:
Edcynninge hé hét þæt gemǽnelice ǽrist, on ðám beóð úre líchaman geed*-*cynnede tó unbrosnunge, Hml. Th. i. 394, 23-27. Add
for-sworennys
Entry preview:
Of ðisum leahtre (gítsung) beóð ácennede leásunga ... and forsworennys, Hml. Th. ii. 220, 11. Gítsung ( avaritia ) macað leásunga and forsworennyssa, Hml. S. 16, 283. Add
ge-drinca
Entry preview:
Cf. ge-beór Danihel wearð þæs cyninges gedrinca. Nap. 29
Linked entry: drinca
un-wuniendlíc
Uninhabitable
Entry preview:
Uninhabitable Beóð twégen dǽlas on twá healfa ðam gemetegodum dǽle unwuniendlíce, for ðan ðe seó sunne ne cymð him nǽfre tó, Lchdm. iii. 262, 2
Linked entry: wunigend-líc
á-wendedlicness
Changeableness ⬩ mutability
Entry preview:
Changeableness, mutability Ǽlc gesceaft is ýdelnesse underðeód, þæt is, áwendedlicnysse, for ðan ðe hí beóð áwende fram brosnunge tó unbrosnunge, Hm. Th. ii. 206, 1
Linked entry: -wendedlícness
bealo-cwealm
A pernicious or violent death ⬩ perniciosa vel violenta mors
Entry preview:
A pernicious or violent death; perniciosa vel violenta mors, Beo. Th. 4523; B. 2265
láð-geteóna
an enemy
Entry preview:
One who does evil, an enemy, Beo. Th. 1953; B. 974: 1123; B. 559
leód-cyning
Entry preview:
The king of a people Beówulf Scyldinga leóf leódcyning; Beo. Th. 107; B. 54
leód-hryre
Fall
Entry preview:
Fall or destruction of a people, Beo. Th. 4771 ; B. 2391: 4064; B. 2030
leoþu-sirce
Entry preview:
A coat of mail Locene leoþosyrcan, Beo. Th. 3014; B. 1505: 3784; B. 1890
medu-setl
A mead-seat ⬩ a seat in a banqueting-hall
Entry preview:
A mead-seat, a seat in a banqueting-hall, Beo. Th. 10; B. 5
morþor-bealu
Deadly hurt ⬩ murder
Entry preview:
Deadly hurt, murder Geseón morþorbealo mága, Beo. Th. 2162; B. 1079: 5477; B. 2742
Linked entry: morþ-bealu
Nægling
the name of Beowulf's sword
Entry preview:
the name of Beowulf's sword Nægling forbærst, sweord Beówulfes, Beo. Th. 5354; B. 2680