reódan
to redden, stain with blood ⬩ to redden a person by causing blood to flow from a wound, to wound, kill
Entry preview:
Kmbl. 2006;An. 1005. to redden a person by causing blood to flow from a wound, to wound, kill Næs ðeós eorþe besmiten beornes blóde ðe hine bil rude (cf. ne seó eorþe besmiten mid ofslegenes monnes blóde, Bt. 15;Fox 48, 15),Met. 8, 34.
Linked entry: on-reódan
setness
Entry preview:
an ordinance, a regulation, an institution Ðis is seó gerǽdnes ðe Eádulf hæfþ gerád tó setnesse, Cod. Dip. Kmbl. iii. 295, 32. Gé forlǽtaþ Godes bebod and healdaþ manna laga (setnesse, Lind.: setnisse, Rush. traditionem ), Mk. Skt. 7, 8, 3, 13.
þafung
Entry preview:
Ðú wéndest ðæt seó weord ðás woruld wende búton Godes geþeahte and his þafunge, Bt. 5, 1; Fox 8, 32. Ne mæg se deófol mannum derian bútan Godes ðafunge, Homl. Skt. i. 17, 196. Þet weas mid Earnulfes þafunge (geþafunge, MS. A.), Chr. 887; Erl. 87. 3
unriht-gítsung
Greed ⬩ covetousness
Entry preview:
Greed, covetousness Ða welan, and ðæt mycele gylp, and seó unrihtgítsung, and ðæt man ðæm earman forwyrne, ðæt is eal swíþe mycel synn beforan Gode, Blickl. Homl. 53, 21: Wulfst. 290, 26.
wissigend
a director ⬩ guider ⬩ a director ⬩ ruler
Entry preview:
Þwyrlíce færð æt ðam húse ðǽr seó wyln bið ðære hlǽfdian wissigend, Homl. Skt. i. 17, 11
wlite-scíne
Of brilliant beauty ⬩ splendid ⬩ beauteous
Entry preview:
Seó wlitescýne wuldres condel (Juliana), 269, 22; Jul. 454. Wlitesciéne wíf (Eve), Cd. Th. 33, 28 ; Gen. 527. On mǽrum dǽge ł on wlitescénan dæge insigni die, Ps. Lamb. 80, 4. Weoruda wlite-scýnast, Exon. Th. 101, 27 ; Cri. 1665
wlóh
A hem ⬩ fringe
Entry preview:
Seó hálge stód ungewemde wlite, næs hyre wlóh ne hrægl, ne feax ne tel, fýre gemǽled, Exon. Th. 277, 34; Jul. 590. Wlóh wédes his fimbriam veslimenti ejus, Mt. Kmbl. Lind. 9, 20: 14, 36. Wglóana (wlogana?) míð ðý gehrán fimbria tactu, p. 17, 10.
ymb-hón
Entry preview:
Seó fone is mid .xii. godwebbum útan ymbhangen, Salm. Kmbl. p. 152, 17
Linked entry: ymb-hangen
á-scínan
Entry preview:
Add: literal In þǽre sceáwunge seó áscán þám útran eágum in illa luce quae exterioribus oculis fulsit, Gr. D. 174, 11: Bl. H. 249, 1. Ásceán, 145, 12. figurative His líf áscán, Gr. D. 12, 4.
birgan
to taste
Entry preview:
Seó swétnes ðe ic ǽr byrigde (bregde, v. l.) (degustans ), Bd. 5, 12; Sch. 625, 12. Úser Drihten gallan berigde, Angl. xi. 173, 3. Bergað gustate, Ps. Srt. 33, 9. Þæt wæter tó bergenne (byrigenne, v. l.), Bd. 5, 4; Sch. 569, 4.
dihtian
Entry preview:
To dictate, what is to be done Seó lufu ꝥ gemet þǽre þreáunge dihtað ( dictat ), Bd. 1, 27; Sch. 67, 13. what is to be written In þám folclárum þe ic wrát and dihtode, Gr. D. 290, 11.
earm
Entry preview:
H. 187, 27. a foreleg of an animal Seó leó mid hire earmum scræf geworhte, Hml. S. 236, 787
fágung
a diversity
Entry preview:
Hé áwænde eallre þǽre hýde híw swá ꝥ seó fágung (varietas) wæs tóbrǽded geond eallne his líchaman, ꝥ hé wæs geþúht swylce hé hreóf wǽre .. . sóna swá hine gehrán se hálga wer, hé geflýmde ealle þá fágunge (varietatem) þǽre hýde, Gr.
frécen-lic
Entry preview:
Gif þás tácn lange wuniað, þonne biþ seó ádl tó frécenlico, Lch. ii. 258, 21. ꝥ bið swíþe frécenlic, iii. 182, 18. On ðám endenýhstan dagum þissere worulde beóð frécenlice (frǽcen-, v.l.) tída ( tempora periculosa, 2 Tim. 3, 1), Wlfst. 88, 11. Add
land-leód
Entry preview:
: Seó cynebót tó þám landleódum], Ll. Th. i. 186, 18. Add
mægþ-hád
Entry preview:
Heó cwæð ꝥ heó hine ne nánne habban wolde, gyf hire seó úplice árfæstnys geunnan wolde ꝥ heó on mægðháde Drihtne on clǽnre forhafednysse cwéman mihte, Chr. 1067; P. 201, 16
Linked entry: mægden-hád
on-winnan
Entry preview:
Seó scolu cildisc ná gýt mid costungum onwunnen scola puerilis nondum temptationibus inpugnata, Angl. xiii. 387, 321
beorht
Entry preview:
Heó hæfde seofon síþum beorhtran sáule þonne snáw, Bl. H. 147, 17. Þá beorhtestan wununga, Ll. Th. ii. 398, 32. Add
preóst-lic
Entry preview:
Seofon preóstlice tíde septem canonice horę, 426, 866
lícham-
Bodily ⬩ corporeal ⬩ material ⬩ carnal
Entry preview:
Bodily, corporeal, material, carnal, not spiritual Seó [heofene] is geháten firmamentum seó is gesewenlíc and líchamlíc it [heaven] is called the firmament; it is visible and material, Lchdm. iii. 232, 14.