burna
Entry preview:
On sumere stówe wæs getácnod swilce fordrúwod burna ... þá sceát heó inn on þone burnan, Hml. S. 23 b, 197: 740.
mǽg-lic
Entry preview:
Ðes ðegen bæd for his þeówan hǽlðe mid sóðre lufe, for ðan ðe heó ne tóscǽt nǽnne be mǽglicere sibbe ( true love does not make distinction of person in accordance with relationship ), Hml. Th. i. 128, 2.
pliht
Entry preview:
Lóce hwá þás bóc áwríte, wríte hig be þǽre bysne and for Godes lufon hí gerihte, þæt heó tó leás ne beó þám wrítere tó plihte and mé tó tále, Ælfc. T. Grn. 21, 40.
bútan
Entry preview:
</b> :-- Hý man gecnáwan ne mæg, búton -tonne heo gréwð, Lch. i. 98, 4. <b>III 2.</b> :-- Ne can ic nǽnigne e
wæl-fill
Slaughter ⬩ carnage
Entry preview:
Heó underbæc beseah wið ðæs wælfylles the destruction of Sodom and Gomorrah 154, 29; Gen. 2563
Linked entry: wæl-feall
be-notian
To use ⬩ consume ⬩ uti
Entry preview:
To use, consume; uti Hie hæfdan heora mete benotodne they had consumed their provisions Chr. 894; Th. 166, 15, col. 2
deágan
To dye, colour ⬩ tingĕre
Entry preview:
To dye, colour; tingĕre Heoro-dreóre deáþfǽge deóg the death-doomed dyed it with fatal gore, Beo. Th. 1704; B. 850
drinc-fæt
A drinking-vessel, cup ⬩ pōcŭlum, calix = κύλιξ
Entry preview:
A drinking-vessel, cup; pōcŭlum, calix = κύλιξ Beóþ heora drincfatu gefyldu their drinking-vessels shall be filled, Ps. Th. 10, 7
Linked entries: drenc-fæt drince-fæt drync-fæt
lyft-wynn
Entry preview:
The pleasantness of the air Lyftwynne heóld enjoyed himself [the dragon] by flying through the air, Beo. Th. 6079: B. 3043
Linked entry: líft
ge-dreóhlíce
Entry preview:
Ne sprecon ymbe nán þing búton ymbe heora wore, and ꝥ gedreóhlice and wærlíce ( et hoc caute ), Chrd. 29, 21. Add
bogung
Crookedness, perversity ⬩ pravitas, perversitas
Entry preview:
Crookedness, perversity; pravitas, perversitas Þurh heora upahefednysse and ágenre bogunge through their arrogance and own perversity, Homl. Th. ii. 428, 13
Linked entry: bóung
geond-leccan
To wet through, moisten, water ⬩ rĭgāre
Entry preview:
To wet through, moisten, water; rĭgāre Geondleccende muntas of heora uferum dǽlum rĭgans montes de sŭpĕriōrĭbus suis, Ps. Lamb. 103, 13
Linked entry: leccan
ge-hlyste
Entry preview:
Audible ꝥ heora stefn sý Gode gehendre and gehlystre þonne him syluum ut vox vicinior sit Deo quam sibi Nap. 30
Linked entry: -hlyste
ge-sída
Entry preview:
Appurtenances, apparatus. v. heort-gesidu, sulh-gesidu; ge-sidian
ge-edwistian
Entry preview:
Ic ne beó geedwistod ł ic ne gemǽnsumige mid gecorenum heora non communicabo cum electis eorum, Ps. L. 140, 5. Add
be-sprengan
Entry preview:
Add:: to bespatter ꝥ on þám fúhtan wege ne beón heora fét besprengde ne plantas humidior uia spargat , Chrd. 64, 36
tó-wyrd
Occasion
Entry preview:
Occasion Ðá wǽron Seaxan sécende intingan and tówyrde heora gedáles wiþ Brittas quaerentes occasionem divortii, Bd. 1, 15; S. 483, 37
sponge
A sponge
Entry preview:
A sponge Án heora genam áne spongean, Mt. Kmbl. 27, 48. Genim spjungean, gedó on scearp eced, Lchdm. ii. 192, 18
þǽr-tógeánes
Entry preview:
Th. i. 262, 17 : Wulfst. 59, 3. as an equivalent, as a set off, in return Wé habbaþ heom geunnen ... and hí ús þártógénes gifeþ ... Chart. Th. 436, 11-20. Se cyng ðone castel æt Bures gewann . . .
Linked entry: tó-geagnes
wic-þegen
Entry preview:
Gebróðru gemǽnelíce heom betwyh þénien, and nǽnig sý beládod fram ðære kycenan þénunge . . .