on-bærnan
to set fire to, to light (a fire), to kindle ⬩ to burn, consume by burning ⬩ to heat, inflame ⬩ to kindle desire for anything, to incite
Entry preview:
Ðæt fýr ðæt ðú sylfa on ðé onbærndest, Guthl. 5; Gdwin. 38, 18. Is onbærned ðín yrre. Ps.
wyn-dæg
A day of gladness ⬩ a joyous time
Entry preview:
Ne móstun gé á wunian in wyndagum, ac scofene wurdon in éce fýr, Exon. Th. 140, 3; Gú. 604. Eádig weorþan, wunian wyndagum, and welan þicgan, 330, 34; Vy. 61
gagátes
jet,
Entry preview:
., and add Hér bið geméted gagates stán; sé bið swylce blæc gim, gif mon déð on fyr, nǽdran fleógaþ áweg ðone stenc gignit lapidem gagatem; est nigrogemmeus, et ardens igni admotus incensus serpentes fugat, Bd. 1, 1; Sch. 9. 5
on-ál
A burning, kindling; also what is burnt
Entry preview:
A burning, kindling; also what is burnt Hé nemde ðære stówe naman 'onál' incensio for ðam ðe Drihtenes fýr wæs ðǽr onǽled, Num. 11, 3. Mid onále ramma cum incenso arietum, Ps. Lamb. 65, 15. Onál incensum, 140, 2.
Linked entry: ál
múga
A mow
Entry preview:
Gif fýr bærne múgan oððe standende æceras si ignis comprehenderit acervos frugum sive stantes segetes in agris, Ex. 22, 6
Linked entry: múwa
glówan
Entry preview:
Þæt fýr wearð þá ácwenced, ꝥ þǽr án col ne gleów, Hml. S. 7, 240. Gewyrme mid háte glówende ísene, Lch. ii. 236, 31: 216, 1. Lecgað ðá ísenan clútas háte glówende tó his sídan, Hml. Th. i. 424, 35
bétan
to make better, to improve, amend, repair, restore ⬩ emendare, reparare, reficere, mederi, expiare ⬩ to mend ⬩ repair a fire ⬩ to light ⬩ make a fire, to kindle ⬩ focum reparare ⬩ to remedy, compensate, make amends ⬩ compensare
Entry preview:
Ðá hét he bétan micel fýr then he ordered a great fire to be lighted, Ors. 6, 32; Bos. 129, 10. to remedy, compensate, make amends; compensare Ic hit béte I will remedy it, Deut. 1, 17
Linked entry: bétte
a-cwencan
To quench ⬩ extinguish ⬩ put out ⬩ extinguere
Entry preview:
Fýr ne byþ acwenced ignis non extinguitur Mk. Bos. 9, 44
stán
Entry preview:
D. iii. 382, 22. v. byrþen-, cealc-, cynning-, fót-, fýr-, gagat-, gemǽr-, gicel-, heal-, hróf-, hwam-, marmel-, mealm-, sinc-, spær-, windel-stán
will-weorþung
Worship paid to springs
Entry preview:
Hǽðenscipe biþ... ðæt man weorðige hǽiene godas, and sunnan oþþe mónan, fýr oþþe flód, wæterwyllas oþþe stánas, C. S. 5; Th. i. 378, 20. See also will), L. Edg. C. 16; Th. ii. 248, 3
neáh-stów
Entry preview:
Þ fýr geondférde ealle þá neáhstówa cum propinquiora sibi quaeque loca ignis invaderet, 47, 28. Add
on-efn
by, near
Entry preview:
by, near Hí gemétton fýr, and hláf onem they found a fire, and bread close by, Homl. Th. ii. 262, 5. Onefen ðone hagan . . . norþ onefen ðæt gelád, Cod. Dip. Kmbl. ii. 150, 10-13. Onemn ðæm at the same time, Ors. 3, 9; Swt. 128, 33.
Linked entry: efen
rásettan
Entry preview:
To move impetuously, to rage (of fire) Hé ( Nero) wolde fandian, gif ðæt fýr (at the burning of Rome ) meahte swá longe reád rásettan, swá hé secgan gehérde, ðæt Troia burg ofertogen hæfde léga leóhtost, Met. 9, 14.
ge-myltan
To cause to melt, soften
Entry preview:
To cause to melt, soften Gold ðæt biþ ðurh ofnes fýr gemylted gold that is melted by the fire of the furnace, Elen. Kmbl. 2621; El. 1312. Gemyltyd is eórðe liquefacta est terra, Ps. Spl. C. 74, 3.
Linked entries: ge-mieltan ge-miltan
wǽdl
Entry preview:
Ic sende fýr and gewirce eów tó wǽdlan visitabo vos in egestate et ardore, Lev. 26, 16. <b>Ia.</b> add :-- Seó wǽdl þǽra andlyfna alimentorum indigentia, Gr. D. 145, 6: alimentorum inopia, 159, 7. <b>I b.
ræscettan
Entry preview:
To crackle, make a crackling noise as fire does, to sparkle Fýren líg braslaþ, ræsct and éfesteþ, Dóm. L. l0, 152. Ðæt réðe flód ræscet fýre, 12, 165. Ræscetteþ crepitat, Wrt. Voc. ii. 94, 66. Ræscetteþ, cyrmþ, scylþ crepitat, i. resonat, 136, 73.
céling
Entry preview:
Wé férdon þurh fýr and þú ús lǽddest on célincge (kélinge, Ps. L. 65, 12) in refrigerium, Hml. S. 4, 340. Add
winter-tíd
Winter-time ⬩ winter
Entry preview:
Swá gelíc swá ðú æt swǽsendum sette mid ðínum ðegnum on wintertíde (brumali tempore), and sý fýr onǽled, Bd. 2, 13; S. 516, 16. Ðás wyrte ðú scealt niman on wintertíde, Lchdm. i. 148, 2
be-scúfan
to thrust
Entry preview:
Add: to thrust, cast into a place Seó gýtsung manega bescýfð (precipitat) on fýr, Prud. 60. þeacute; se Ælmihtiga [on] heolstor besceáf, An. 1193. Hí hine on cwearterne bescufon, Hml. i. 18, 440. Hét ontendan fýr, and hí tómiddes besceófan, 7, 219.
Etna
Etna, the volcano of Sicily
Entry preview:
Eðna] ðæt sweflene fýr tácnode, dá hit upp of helle geate asprang on Sicilia ðam lande, and fela ofslóh mid bryne and mid stence [Ors. B.