Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

leód-þeáw

(n.)
Grammar
leód-þeáw, es; m.
Entry preview:

Custom of a people or country Ðá hé tó mé cwom ðá grétte hé mé sóna and [h]álette his leódþeáwe cum me more rituque salutaret, Nar. 27, 3.

feorm-fultum

(n.)
Entry preview:

., Nap. 55, 32

ge-fylcea

(n.)
Grammar
ge-fylcea, (?), an; m.
Entry preview:

., my comrade and (my) troops'; the Latin is: Factus amicus ex hoste Macedonibus), Nar. 19, 22

Linked entry: fylcea

pípian

(v.)
Entry preview:

Pyrrhus) achaten in qua novem Musae et Apollo citharam tenens spectarentur, Pliny xxxvii. 3), Nar. 51

hearpere

(n.)
Grammar
hearpere, es; m.

A harpercitharedus

Entry preview:

Án hearpere wæs on ðære þeóde ðe Thracia hátte ... ðæs nama wæs Orfeus there was a harper in Thrace whose name was Orpheus, Bt. 35, 6; Fox 166, 29: Past. 23; Swt. 175, 7

spærlíce

(adv.)
Grammar
spærlíce, adv.

Sparinglysparelyparcefrugalitersparingly

Entry preview:

Ic sperlícor mid wordum sægde ðonne hié dǽdum gedón wǽrun solere me parcius loqui quam gesta sint omnia, Nar. 2, 24

Linked entry: sperlíce

ge-wrǽðan

Entry preview:

The Latin is: Si quis eos (certain animals ) uoluerit apprehendere, corpora sua inarmant), Nar. 34, 7

ge-wearmian

(v.)
Entry preview:

Tó þæs eald ꝥ hé ne mihte gewearmigan búton æt fýre, Nar. 18, 15. Add

land-hláford

(n.)
Grammar
land-hláford, es; m.

a land-lord

Entry preview:

And nán man ne hwyrfe nánes yrfes bútan ðæs geréfan gewitnesse oððe ðæs mæssepreóstes oððe ðæs landhláfordes, L.

Linked entry: hláford

ge-wealdan

Entry preview:

Add: to control the movement of a material object, wield a weapon Heora nán ne mehte nánes wǽpnes gewealdan, Ors. 4, 10; S. 194, 19. to control movement, action, manage to do some movement or action. with gen.

heolstor

Grammar
heolstor, [In the first passage perhaps hrúse might be read for hrúsan and heolstre be dat. (inst.), as in El. 1082 þá þe in foldan deópe bedolfen sindon, heolstre behýded. Or possibly (?) a form heolstre exists alongside heolstor. v. Germ. 399, 447 infra, and cf. eówestre (?).]
Entry preview:

Nán mon Godes mihte forflíhð on nánum heolstrum heofenan oððe eorðan oþþe sǽ ðriddan, Hml. Th. ii. 146, 31. Hleostrum bibulis buccis, Wrt. Voc. ii. 126, 6.

be-beódendlíc gemet

(n.)
Grammar
be-beódendlíc gemet, beódendlíc gemet, es ; n.

The imperative moodmodus imperativus

Entry preview:

Ðis gemet sprecþ forþwerd, and næfþ nǽnne præteritum, forðanðe nán mann ne hǽt dón ðæt ðe gedón biþ the other mood is the imperative, that is the commanding; with this mood we order other people to do something, or to suffer something, - Read thou, let

nyllan

(v.)
Grammar
nyllan, = ne willan
Entry preview:

Nán eówer nele nemo vestrum vult, Coll. Monast. Th. 28, 1. Nellaþ nolunt, 29, 3. Nyllaþ, Past. 5; Swt. 45, 18. Nolde, Jn. Skt. 7, 1. Nalde, Ps. Surt. 35, 4. Noldon, Mt. Kmbl. 22, 3. Gif ðæt wíf nele si noluerit mulier, Gen. 24, 5.

Linked entries: willan nillan

nytenness

(n.)
Grammar
nytenness, e; f.

ignorancelazinessdisgraceignominy

Entry preview:

Ðæt hyra nán þurh nytennesse hine beládian ne mǽge, R. Ben. 127, 10. laziness, disgrace, ignominy Netenes ðam se ðe forlét ignominia ei qui deserit, Kent. Gl. 454. On his netenesse in ignominia sua, 615.

Linked entries: nyten nitenness

ge-hérian

(v.)
Grammar
ge-hérian, l. ge-herian,
Entry preview:

Nán mon ne bið mid rihte for óþres góde nó ðý mǽrra ne nó ðý geheredra, Bt. 30, l; F. 108, 27

ge-ortrúwian

(v.)
Entry preview:

</b> reflex. to cause (oneself) to despair, to despair :-- Ne geortrúwige nán man hine sylfne for his synna micelnysse, Hml. Th. ii. 124, 30. ¶ ge-ortrúwod desperate :-- Hwilc ánwilnys and geortrúwad wylla, Hml.

mǽtan

Entry preview:

nán þincg þǽre byrig ne cúþe gecnáwan . . . and hé wundrigende þóhte swilce hine on niht mǽtte . . . Hé cwæð: 'God gebletsige mé, hwæþer hit furþon sóð sý oððe hwæðer mé on swefne mǽte eall ꝥ ic hér geseó fǽrlices wundres, Hml. S. 23, 512-523.

níþ

Entry preview:

Ne trúwige nán man be ælmesdǽdum bútan lufe; for ðan ðe swá lange swá hé hylt ðone sweartan níð on his heortan, ne mæg hé God gegladian. Hml.

ofer-gitan

(v.)

to forget, neglect

Entry preview:

Ofergeotan, Nar. 45, 7. Wǽre ðú ofergeotende mînre bysne, Bd. 2, 6; S. 508, 17. Án nis of ðám ofergyten, Lk. Skt. 12, 6

for-ealdian

(v.)

to run outexpire

Entry preview:

Mec þás forealdodan elreordegan bysmergeað illudi me a barbaris senibus existimavi, Nar. 25, 25. Samuhel and Danihel cildgeonge forealdedum mæssepreóstum démdon Samuel et Daniel pueri presbiteros judicaverunt, R.