ge-blandan
- Wrt. Voc. ii. 94, 16,
- An. 33.
Entry preview:
Hié him sealdon áttor drincan þæt mid lybcræfte wæs geblanden, Bl. H. 229, 12. Eów wæs ád inǽled áttre geblouden, Gú. 640. to make turbid, disturb, trouble : — Scír bið gedréfed burna geblonden, Met. 5, 19 : An. 424: Rä. 4, 22.
un-áræfedlic
Entry preview:
Intolerable Be ðám tintregum unáræfedlicum (intolerabilibus), Bd. 5, 12 ; Sch. 617, 12
Linked entry: á-ræfedlic
þafung
Entry preview:
Consent, permission Be bisceopes pafunge cum consensu episcopi, L. Ecg. C. 26; Th. ii. 152, 3. Be his þafunge permissionem suam, R. Ben. Interl. 77, 6.
dihtian
Entry preview:
To dictate, what is to be done Seó lufu ꝥ gemet þǽre þreáunge dihtað ( dictat ), Bd. 1, 27; Sch. 67, 13. what is to be written In þám folclárum þe ic wrát and dihtode, Gr. D. 290, 11.
un-ácumendlícness
Unbearableness ⬩ impossibility to be borne
Entry preview:
Unbearableness, impossibility to be borne Unácumenlícnesse impossibilitatis, R. Ben. Interl. 114, 9
for-wracnian
Entry preview:
To be an exile Þám forwracnedum elþeódigum peregrinis, R. Ben. 82, 2
eáþ-fynde
Easy to be found ⬩ facĭlis inventu
Entry preview:
Easy to be found; facĭlis inventu Ðá wæs eáþfynde then was easy to be found. Beo. Th. 276; B. 138: Cd. 93; Th. 120, 12; Gen. 1993. v. éþ-fynde, ýþ-
Linked entry: éþfynde
ge-fyrhto
Fear ⬩ doubt
Entry preview:
Fear, doubt Be ðære cennendre gefyrhtum ðæs bearnes weorðe ongyten wǽre by the mother's fears the child's worth might be understood, Blickl. Homl. 163, 27
Linked entry: fyrhto
ǽ
- (? in
- Bd. 4, 5 ;
- S. 573, 17 ).
law, &c. ⬩ matrimony
Entry preview:
Wíf ðæt him mid rihtre ǽ (rihtum ǽwe, v. l.) forgifen sí, Bd. 4, 5; S. 573, 17. Be ðám ðe ǽwe brecað de eo qui adulterat, Ll. Th. ii. 180, 12. Ic lǽrde weras ðæt hí heora ǽwe heóldon, Hml. Th. i. 378, 25: ii. 222, 18.
earfoþ-tǽcne
Difficult to be shewn ⬩ diffĭcĭlis demonstrātu
Entry preview:
Difficult to be shewn; diffĭcĭlis demonstrātu Eorþe and wæter earfoþtǽcne wuniaþ on fýre earth and water dwell in fire difficult to be shewn, Bt. Met. Fox 20, 294; Met. 20, 147
Linked entry: -tǽcne
feó
- Cd. 126 ;
- Th. 161, 2 ;
- Gen. 2659: Beo. Th. 2765 ;
- B. 1380 ;
Entry preview:
and instr. of feoh
pearl
Entry preview:
horselene Pærl enula, bócfel pergamentum, Ælfc. Gr. Zup. 304. 7
for-beornan
To burn up ⬩ be destroyed by fire ⬩ be consumed ⬩ combūri ⬩ ignĭbus consūmi
Entry preview:
Forbarn broden mǽl the drawn brand was burnt, Beo. Th. 3236; B. 1616: 3338; B. 1667.
Linked entry: for-byrnan
ge-dafenlíc
Becoming ⬩ fit ⬩ decent ⬩ convenient ⬩ agreeable ⬩ dĕcens ⬩ congruus ⬩ convĕniens ⬩ hăbĭlis
Entry preview:
Kmbl. 2333; El. 1168 : Bt. Met. Fox 31, 42; Met. 31, 21 : Bd. 4, 23; S. 594, 43. Hit gedafenlíc is ðæt his reáf ne beó hórig it is becoming that his vestment be not dirty, L. Ælf. C. 22; Th. ii. 350, 20.
Linked entry: ge-defenlíc
drí
A sorcerer, magician ⬩ magus
Entry preview:
A sorcerer, magician; magus Be drían = dríum by sorcerers, Glostr. Frag. 10, 30
úht-wæcce
A nightly vigil
Entry preview:
A nightly vigil Be ðám úhtwæccum de nocturnis vigiliis, R. Ben. 40, 10
feoht-lác
A fighting ⬩ fight ⬩ pugna
Entry preview:
A fighting, fight; pugna Gif ciricgriþ abrocen beó, bétan man georne, sí hit þurh feohtlíc, sí hit þurh reáfác if church-peace be broken, be it through fighting, be it through robbery, let amends be strictly made, L. Eth. ix. 4; Th. i. 340, 20: L.
ge-súgian
To be silent; ⬩ tăcēre
Entry preview:
To be silent; tăcēre Gif ðú gesúgian meahte if thou mightest be silent, Bt. 18, 4; Fox 68, 4, MS. Cot. Gesúgode he he was silent, 17; Fox 58, 21, MS. Cot
stregdan
Entry preview:
Wæs him morþorbed stréd, Beo. Th. 4864; B. 2436. to sprinkle a place with something Ðú strédest (ástregdest, MS. T.) mé mid hysopon asperges me hysopo, Ps. Spl. 50, 8. Stréde man hit mid háligwætere aspergatur aqua benedicta, L. Ecg.
hand-sció
A glove
Entry preview:
A glove, Beo. Th. 4158; B. 2075. Grein considers this meaning to be inadmissible