Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

AC

(con.)
Grammar
AC, ach, ah, oc; conj.

butsedforbecausenamenimquiabut alsobut yetsed etiamsed etsed tamen

Entry preview:

but; sed Ne com ic towurpan, ac gefyllan non veni solvere, sed adimplere, Mt. Bos. 5, 17.

Linked entries: ach ah oc

fandere

(n.)
Grammar
fandere, es; m.
Entry preview:

swylce leornungcniht ac swylce fandere (temptator), Scint. 206, 4

un-sceapen

(adj.)
Grammar
un-sceapen, adj.
Entry preview:

Not created [ðrý] unscapene non tres incriati, Angl. ii. 361, 2 ; Ps. Rdr. 298, 12

Linked entry: un-gesceapen

ceás-lunger

(adj.)
Grammar
ceás-lunger, odj.
Entry preview:

Quick to quarrel, contentious Se hordere sceal beón sýfre and ceáslunger (conteniiasvs), Chrd. 19, 12

ge-cweþan

Entry preview:

A. 103, 26. to call, name, a person or place Leódscipe Madian gecweden. Jud. 6, 1. In þǽre stówe þe is gecueden Deórham, Chr. 577; P. 18, 31. a name His tónama wæs Cambises gecweden, Hml. A. 103, 25. His nama wæs gereht 'Godes strengo.'

Linked entry: ge-cwidrǽden

a-þwítan

(v.)
Grammar
a-þwítan, p. -þwát, pl. -þwiton ; pp. -þwiten [a, þwítan to cut of]

To disappointfrustrari

Entry preview:

To disappoint; frustrari aþwát [bewægde C.] him non frustrabitur eum, Ps. Spl. 131, 11

Linked entry: a-þwát

ed-wendan

Entry preview:

Add: to return, come back Gást gewítende and edwendende ( rediens ), Ps. Rdr. 77, 39

stæf

(n.)
Grammar
stæf, es; m.

a staffsticka written charactera letterthe old letters having been carved on stavesa mark in writinga letter as representing a minute detaila collection of written symbolsa letterwriting lettersbook-learningliteraturean element, a rudimentbaculus, virga, regulaa staff, post; a letterlearning

Entry preview:

Wé tódǽlaþ ða bóc tó cwydum, and syððan ða cwydas tó dǽlum, eft ða dǽlas tó stæfgefégum, and syððan ða stæfgefégu tó stafum; ðonne beóþ ða stafas untódǽledlíce; forðan ðe nán stæf ne byþ náht, gif hé gǽþ on twá.

Linked entries: stafa stæf-cræft

for-hogian

(v.)
Grammar
for-hogian, p. ede, ode; pp. ed. od [hogian to be anxious]

To neglectdespiseaccuseneglĭgĕrespernĕre

Entry preview:

Driht forhogode and ne forseah béne þearfena Dŏmĭnus non sprēvit neque despexit deprecātiōnem paupĕris, Ps. Spl. C. 21, 23. Forhogedun Drihtnes bebod contempsistis impĕrium Dŏmĭni, Deut. 9, 23.

Linked entry: for-hycgan

a-metan

(v.)
Grammar
a-metan, p. -mette; pp. -mett; v. trans, [a, metan to paint]

To paintdepictadornpingeredepingereornare

Entry preview:

Bd. de nat. rm; Wrt. popl. scienc. 10, 12 Lchdm, iii. 254, 9

hræd-ness

(n.)
Grammar
hræd-ness, e; f.

Quicknessrapidity

Entry preview:

Ond wé ðá mid wunderlícre hreðnysse porrum ðone cyning ofercwomon mira celeritate poro rege devicto, Nar. 4, 4. Se on hrædnesse swá mycele menigo heora fornom quæ in brevi tantam ejus multitudinem stravit, Bd. 1, 14; S. 482, 30

tacan

(v.)
Grammar
tacan, p. tóc

To take

Entry preview:

Hé tóc swilce gerihta swá hé him gelagade (cf. hé nam swilce gerihta swá se cyng him geúðe, MS. E.), 1075; Erl. 212, 38

brægen

Entry preview:

Þonne bid ꝥ brægen útan mid reáman bewefen on þǽre syxtan wucan, Nar. 49, 24-26. Án stán hine slóh inn oð þæt brægen, Hml. Th. ii. 300, 24. Add

ge-liþewácian

(v.)
Grammar
ge-liþewácian, p. ode.
Entry preview:

to render gentle, soften a person Hié wǽron tó sybbe geliðewácede and gefeohtan ne meahton they were brought to the gentleness of peace and could not fight, Nap. 15, 28. to mitigate, soften the rigour of misery, pain, & c.

Linked entry: leoþuwácian

hefig-mód

troublesomevexatioussad-hearted

Entry preview:

T. 54, 3. sad-hearted, having a heavy heart, Similar entries v. hefig; XIII. 1 a Þǽr (in heaven) him nǽfre ne hingrað, ne hé hefigmód ne bið, Nap. 36

pípe

Entry preview:

Add Swilce án man pípige mid nigon pípan, Nap. 51, 20. Add Gif þonne gít sió ádl egle, gebringe inne þurh pípan oððe horn, swá lǽcas cunnan, Lch. ii. 224, 28. the channel of a small stream. v. N. E. D. pipe; 8 a. See the quotation from C.

wæter-scipe

Entry preview:

Hwæt þá se bisceop . . . ábaed æt Gode ꝥ hé worhte þone wæterscipe tó wynsumum ytþlande . . . and wæs se mere áwend tó wídgyllum felda, Nap. 22, 21-28. Add

wíc-stów

Grammar
wíc-stów, <b>. I.</b>
Entry preview:

Hwylc man is . . . þe nát hwæt se man sý þe seó wícstów (mansio) getimbrod is, Gr. D. 321, 14. Manige wícstówe ( mansiones ) syndon in mínes fæder húse, 315, 17: 319, 5. Hí onfóð ánre méde, and beóð tódǽlede in manige wícstówa, 315, 23. Add

ge-dígan

(v.)
Grammar
ge-dígan, -dýgan, -dégan, ic -díge, ðú -dígest, he -dígeþ, pl. -dígaþ; p. de; pp. ed

To endurecarry throughtolerateovercomeescapeĕtiperpĕtiperferretolerāresuperāreevadere

Entry preview:

Ðæt wíf ne gedígþ hyre feore the woman will not escape with her life, Nar. 50, 10. Ðara monna hit ǽlc gedígde hominibus idem morsus non usque ad interitum nocebant, Nar. 16, 11.

Linked entries: ge-dégan ge-dýgan

blæc

(adj.)
Grammar
blæc, blac black.
Entry preview:

Ꝥ deór wæs blæces heówes (atri coloris), Nar. 15, 17. Ðú ne miht wyrcan án hǽr hwít oððe blacc, Hml. Th. i. 482, 20. Blace berian flavia vel mori, Wrt. Voc. ii. 38, 67. Blaco pulla, 118, 46. Þá blacan, 87, 62.

Linked entries: blac blec