Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mann-rǽdenn

(n.)
Grammar
mann-rǽdenn, -rǽden, e; f.

homagethe condition of being another's manservice or dues paid by the tenant to the owner

Entry preview:

Sum man deófle mannrǽdene befæste a certain man sold himself to the devil, Honnl. Th. i. 448, 15. [Hé dyde ðætealle ða heáfodmæn on Normandig dydon manrǽden his sunu Willelme, Chr. 1115; Erl. 245, 12. Cf.

sprecan

Entry preview:

D. iii. 336, 26. add: to speak of Gif hié hwæt swá heálicra yfela on him ongieten ðæt hié hit niéde sprecan scylen si qua valde sunt eorum prava, apud semetipsos dijudicent, Past. 197, 6.

wel

Grammar
wel, <b>. I</b> 1 b.
Entry preview:

Add Sum man wæs blind wel seofon geár fulle, Hml. S. 21, 202. Add Hí lá hí and wel lá well and ðyllice óðre sindon englisce interjectiones, Ælfc. Gr. Z. 280, 13

of-settan

(v.)

to beset, press hard, oppress

Entry preview:

Surt. 11, 33. Mid untrumnesse oððe bysegum ofset, R. Ben. 58, 15: 59, 3. Mid weorces geswince ofsette, 63, 17: Homl. Th. ii. 120, 8.

Þór

(n.)
Grammar
Þór, the Scandinavian form of a name which in English is Þunor (-er),
Entry preview:

is Saturnes sunu, Wulfst. 107, 8-13.

Linked entry: þunor

líget

(n.)
Grammar
líget, es; m. n.: lígetu, e; f.

Lightning

Entry preview:

Surt. ii. 197, 34

Linked entry: légetu

for-gildan

(v.)
Grammar
for-gildan, -gyldan, -gieldan, -geldan; he -gildeþ, -gilt; p. ic, he -geald, ðú -gulde, pl. -guldon; subj. pres. -gilde, pl. -gilden; p. -gulde, pl. -gulden; pp. -golden

To pay formake goodrepayrequiterecompenserewardreddĕreexsolvĕrecompensāreretrĭbuĕre

Entry preview:

To pay for, make good, repay, requite, recompense, reward; reddĕre, exsolvĕre, compensāre, retrĭbuĕre Him wile éce Ælmihtig forgildan the eternal Almighty will repay them, Exon. 62 b; Th. 230, 17; Ph. 473. He him ðære lisse leán forgildeþ he will pay

Linked entries: for-geldan for-gieldan

a-þrysman

(v.)
Grammar
a-þrysman, -þrysemian ; p. ede, ode ; pp. ed, od

To suffocate with smoke or vapourto suffocatestiflefumo suffocare

Entry preview:

Sunne wearþ adwæsced, þreám aþrysmed the sun was darkened, stifled by sufferings, Exon. 24 b; Th. 70, 5 ; Cri. 1134

Linked entry: a-ceócian

feor

(adj.)
Grammar
feor, feorr; comp. m. fyrra, firra; f. n. fyrre, firre; adj.

Fardistantremotelonginquusremōtus

Entry preview:

Hér is gefered ofer feorne weg æðelinga sum innan ceastre here a noble is come from a long way off into the city, Andr. Kmbl. 2348; An. 1175: 382; An. 191: 504; An. 252

Linked entry: feorr

hund-feald

(num.; adj.)
Grammar
hund-feald, adj.

Hundredfold

Entry preview:

Sealdon wæstm sum hundfealdne dabant fructum aliud centesimum, Mt. Kmbl. MS. A. 13, 8

Linked entry: hundfeald-getel

scóh-þwang

(n.)
Grammar
scóh-þwang, es; m.
Entry preview:

Shoþwang, Orm. 10387) uncnytte non sum dignus soluere corrigiam calciamentorum ejus, Lk. Skt. 3, 16. Sceóþwang, Jn. Skt. 1, 27. Gisceó dec sceóhþongum ðínum calcia te caligas tuas, Rtl. 58, 11

Linked entry: sceó-þwang

swínen

(adj.)
Grammar
swínen, adj.
Entry preview:

Surt. por-cina ), Ps. Th. 16, 14: Shrn. 111, 7. Hyre twigu beóþ swylce swínen byrst. Lchdm. i. 156, 2

wícnian

(v.)
Grammar
wícnian, p. ode
Entry preview:

Sum æðelboren cild heóld leóht ætforan his mýsan, and ongann módigian ðæt hit on swá wáclícum ðingum him wícnian sceolde, Homl. Th. ii. 170, 25

Linked entry: wíce

ýr

(n.)
Entry preview:

Ýr byð æðelinga wyn and fyrdgeatewa sum, Runic pm. Kmbl. 344, 29; Rún. 27. The letter occurs Exon. Th. 50, 14; Cri. 800: 284, 28; Jul. 704; Elen. Kmbl. 2518; El. 1260. [Icelandic has ýr; gen. ýs a yew, also a bow, ass]

fremsumnes

Entry preview:

Wé ongytaþ ꝥ hit þus byð in ðám mundbyrdum háligra martyra, ꝥ hí ná ne cýðað swá manige fremsumnesse þurh heora líchaman swá hí gód eówiað þurh heora reliquias ( ut non tanta per corpora sua quanta beneficia per reliquias ostendant ), Gr. D. 177, 2.

ge-swencednes

Entry preview:

Add: - — Þá wearð hé geneádod ꝥ hé on his ágenre geswencednysse (-swænced-, -swencend-, v. ll. ) oncneówe hwæt hé sylf wæs compulsus est cognoscere in sua vexatione quid esset, Gr.

ge-cídan

(v.)
Entry preview:

Gif hwylcum bréþer for ǽnigum litlum gylte byþ gecíd oþþe gestýred fram his abbode si quis frater pro quavis minima causa ab abbate suo corripitur, R. Ben. 131, 1

hýra

Entry preview:

Suá se hýrra ðonne hé ðone wulf gesiehð mercenariorum vice deserviunt, quia veniente lupo fugiunt, Past. 89, 15. Hýra mercennarius, Wülck. Gl. 213, 10

ofer-sceadwian

(v.)

to cover with a shadow, overshadow

Entry preview:

Surt. 139, 8

Linked entry: sceadwian

a-dilegian

(v.)
Grammar
a-dilegian, -dilgian, -dylegian; p. ode; pp. od; v. a. [a, dilgian to destroy]

To abolishblot outdestroydo awayaboleredelere

Entry preview:

To abolish, blot out, destroy, do away; abolere, delere His sáwul biþ adilegod of his folce delebitur anima illa de populo suo, Gen. 17, 14. Ic adilgige hí delebo eos, Ps. Lamb. 17, 43. Adilga me of ðínre béc dele me de libro tuo, Ex. 32, 32: Ps.

Linked entry: a-dylegian