Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

CYRTEL

(n.)
Grammar
CYRTEL, kyrtel; gen. cyrtles; m. A

KIRTLE, vest, garment, frock; coat palla, tunica

Entry preview:

I give to saint Æthelthryth one woollen kirtle, Cod. Dipl. 782; A. D. 1046; Kmbl. iv. 107, 7. Bicgaþ cyrtlas buy kirtles, Homl. Th. i. 64, 13. Ðam ðe wylle on dóme wið ðé flítan, and niman ðíne tunecan [cyrtel oððe hrægl, Mt. Kmbl.

mǽl

(n.)
Entry preview:

Æthelthryð) is áwrytan ꝥ heó wel drohtnode tó ánum mǽle fæstende, bútan hit freólsdæg wǽre (cf. seldon bútan máran symbelnesse má þonne ǽne síðe on dæge (semel per diem ) ꝥ heó wolde mete þicgan, Bd. 4, 19; Sch. 443, 17), 20, 42.