Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-sendan

(v.)

to send

Entry preview:

to send Ic on besende inmitto, Ælfc. Gr. Z. 172, 11. On ðám ðwyrnyssum þe ús se Ælmihtiga on besent, Hml. Th. ii. 460, 15. Besende se deófol swilc geþanc on þone munuc, Hml. S. 31, 1073 : 33. 161

be-sengan

(v.)
Grammar
be-sengan, p. -sengde; pp. -senged, -sengd

To singe, scorch, burnustulare, urere, æstuare

Entry preview:

To singe, scorch, burn; ustulare, urere, æstuare Beren ear beseng singe a barley ear, L. M. 1, 51; Lchdm. ii. 124, 18. Óðra wéron forberned oððe besenged [MS. besenced] alia æstuaverunt, Mt. Kmbl. Lind. 13, 6. Hí besáwon on ða besengdan burh and on ða

Linked entry: sengan

be-sencan

(v.)
Grammar
be-sencan, bi-sencan; p. -sencte; pp. -senced

To sink, immergemergere, demergere

Entry preview:

To sink, immerge; mergere, demergere Ic besence mergo, Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 36. Hreóhnys besencte me tempestas demersit me, Ps. Spl. 68, 3: Ps. Th. 68, 2: Menol. Fox 421; Men. 212. Ðe-læs me besencen ne me demergant, Ps. Th. 68, 14. Sí besenced

Linked entries: be-seah bi-sencan

be-sencan

Grammar
be-sencan, pp. -senct

To plungesubmergedrown

Entry preview:

To plunge, submerge, drown; Donne blindum beseah (-sencþ?) biterum lígum earme on ende tunc caecis merget flammis sine fine misellos, Dóm. L. 241. Weleras unwíses besenceað (praecipitabunt) hyne, Scint. 96, 3. Hé xiii scipa on sǽbesencte, Ors. 4, 6 ;

be-sengan

Entry preview:

Þ á fúlan sceanda hé besengð on helle, Hml. A. 115, 439. Add

be-serian

(v.)
Grammar
be-serian, p. ode; pp. od

To rob, plunder, deprive, deceivespoliare, fraudare

Entry preview:

To rob, plunder, deprive, deceive; spoliare, fraudare He hine feore [MS. fere] beserode he deprived him of life, Ps. C. 50, 22; Ps. Grn. ii. 277, 22

be-settan

(v.)
Grammar
be-settan, p. -sette, pl. -setton; pp. -seted, -sett; v. a. [be by, settan to set]

To BESET, set near, appoint, to place, own, posesscircumdare, collocare, ponere

Entry preview:

To BESET, set near, appoint, to place, own, posess; circumdare, collocare, ponere Seó cwén ða róde héht mid eorcnanstánum besettan [MS. besetton] the queen commanded them to beset the cross with jewels, Elen. Kmbl. 2049; El. 1026. Ic ðé mægene besette

Linked entry: bi-settan

be-sellan

(v.)
Grammar
be-sellan, p. -sealde, -salde, pl. -sealdon, -saldon; pp. -seald [be by, about, sellan to give]

To surround, bring oncircumdare, obducere

Entry preview:

To surround, bring on; circumdare, obducere Sinnihte beseald surrounded with perpetual night, Cd. 2; Th. 3, 27; Gen. 42

Linked entry: be-seald

be-secgan

to announceaccuse

Entry preview:

Add: to announce Seó wearð gebróht and besǽd þám cyninge, Hml. A. 94, 87. with on, to bring a charge against, accuse:-- Dá leásan gewitan him on besǽdon: ' Ne geswícð ðes man . . . ' Hml. Th. i. 46, 1. to deny a charge, excuse one's self, Bd. 5, 19;

be-settan

to setplaceto applyto surroundto besiege

Entry preview:

Add: to set, place, with on, to put one thing in another Ic on besette insero, Ælf. Gr. Z. 166, 3. God ðá sáwle beset on ðone líchaman, Hml. Th. i. 292, 31. He him sawle on besett, ii. 206, 25. þá hé on his geleáffulra heortan beset, 524, 12. to place

be-secgan

(v.)
Grammar
be-secgan, p. -sægde, -sǽde, pl. -sægdon, -sǽdon; pp. -sægd, -sǽd [be, secgan to answer]

To defenddefendere

Entry preview:

To defend; defendere Him wæs lýfnesse scald, ðæt he him móste scyldan and besecgan on andweardnesse his gesacena leave was given him, that he might shield and defend himself in the presence of his accusers, Bd. 5, 19; S. 640, 11