Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

brydel

(n.)
Grammar
brydel, gen. brydles; m.

A bridlefrenum, lupatum

Entry preview:

A bridle; frenum, lupatum Brydel bagula, salivare, Ælfc. Gl. 21; Wrt. Voc. 23, 23

brýd-ealo

(n.)
Grammar
brýd-ealo, -eala; gen. -ealowes; n.

aleA bride-ale, bride or marriage feastnuptiale convivium

Entry preview:

[ealu ale] A bride-ale, bride or marriage feast; nuptiale convivium Ðǽr wæs ðæt brýdealo [Laud; MS. -eala], ðæt wæs manegra manna bealo there was the bride-ale, which was many men's bale, Chr. 1076; Erl. 213, 26

brydel-þwang

(n.)
Grammar
brydel-þwang, -twancg, es; m.

A bridle reinfrenum

Entry preview:

A bridle rein; frenum. Coll. Monast. Th. 27, 35

bealo

(n.)
Grammar
bealo, bealu; n.

hurtmischiefdestructionmalice

Entry preview:

Add: hurt, mischief, destruction Þǽr wæs ꝥ brýdealo ꝥ wæs manegra manna bealo (mannum tó beala, v. l.), Chr. 1075; P. 210, 35. Þæt bráde bealo and se byrnenda grund, Wlfst. 186, 11. Hit bið him sylfum tó bealowe geðyged, Hml.